Page 121 - Planter og tradisjon

En del planter med ranke, høye, lite gre­
nete stengler har vært snømål: Så høy som
planten blir i løpet av sommeren, så høyt
skal snøen komme til å ligge kommende vin­
ter. De viktigste av slike arter er myrtistel
(Cirsium palustre) og sløke ( Angelica sil­
vestris ), leilighetsvis også storr (Carex).
Andre varsler er kortsiktige og gjelder
været. «Står skogen myrk om vinteren, vert
det regn. Vert snøen hangande i trei, vert
det mildver eller vind» (Balestr.). - «Når
barskogen er mørk ( om vinteren), blir det
regn» (Vemundvik). - «Når vinden snur
blada på trea, så at dei vert kvite på under­
sida, skal det bli regn» (Øksendal). - «Når
skogen er svart, ventar han regn» (Tronde­
nes).
«Om gresskarbladene henger som en pa­
raply, kommer det regn om 3--4 dager»
(Sannidal). - Liknende merker, se Brassica.
«Når mosen bretter seg opp, blir det regn» Fig. 13. Grankvist som værspåmann hos Jacob Lang­
(Herefoss; dette kan sikte til bladlav som ton, Hurdal 1970. - Fot. N. Telegrambyrå.
Peltigera o. l.).
Det har vært vanlig å ta varsel av stue­
planten kala, Zantedeschia, som skiller ut 12. Trolldomsplanter, heksekoster
vann i dråpeform i bladspissene når luften Det vi nå kaller overtro har vært flettet
er tilstrekkelig fuktig, «kalaen gråter» (no­ uløselig inn i folks innstilling til omverdenen.
tert fra Aurskog, Lørenskog, N. Land; Alle hendinger i naturen og menneskelivet
Sande V; Skåtøy; Evje; Spangereid; Sund). ble styrt av usynlige makter, enten personi­
Hygroskopiske bevegelser i plantedeler fiserte eller inneboende i tingene selv.
har ofte vært utnyttet til værvarsler. Det Når det gjelder plantene kommer dette
gjelder bl. a. nebbet på tranehals (Erodium); element av magisk tenkesett stadig til syne,
men i foreliggende materiale er dette ikke særlig i forbindelse med vekster som er eien­
notert, og det er kanskje tvilsomt om det dommelige ved sitt utseende, lukt, vokse­
har hørt til norsk etnobotanikk i det hele. sted. Slike vekster ble da også ofte tatt i bruk
En annen sak er følgende eksempler på at en som legemidler i kurer med magisk tilsnitt
har tatt varsel av bevegelsene i tørre greiner: eller på annen måte, og det selv om nøktern
«De har en værviser i Tveit og i Here­ erfaring ikke skulle tyde på annen virkeevne
foss: Den består av et stykke furustamme, enn den som skyhes troen.
10-12 år, med en grein på. Den blir spikret Eksempler er nevnt nedenfor under mange
på veggen. Reiser greina seg oppover, blir arter. Her skal bare omtales:
været godt, tørt. Nedover, blir det regn. »
Samme er kjent fra Hurdal: «Far, ca.
1906, brukte aldri annet barometer. » Skulle Heksekoster.
være gran, men en prøve var einer (fl. medd.). Heksekoster kan opptre på forskjellige tre­
Også i Enebakk har en granstokk med påsit­ slag og skyldes forskjellige årsaker. De van­
tende tørrgren vært værvarsler. - Sml. også ligste og mest velkjente er de store på bjørk,
iakttakelsen fra Åmot om at det skal bli som skyldes snyltesoppen T aphrina betulae.
uvær hvis kvistene (greinene) på gran sen­ På bjørk finnes også noen små kuleformete,
ker seg (Picea). som skyldes en gallveps, men de er så små

106