Page 116 - Planter og tradisjon
P. 116
lateiner. Kyrne mjølket godt av den» (Uv langorv eller med lyngljå. Den var stuttare,
dal). breiare, tjukkare. Brennelyng reiv dei med
«Blåbærlyng og bustelyng ble i blant san hendene. Dei kunne ta lyngen 4-5 kvart
ket som hjelpef6r» (Sande). - «Sauene ble år. Slik lyng kalla dei Uelyng. Til mjølke
gjett i utmarken for at de skulle holde kyr, hakka og blanda med halmhakk. Rekna
bakken ren for lyng, så den ikke skulle spre som svært godt f6r, gav feitare mjølk, fi
seg slik ut som idag» (Tjøme). nare fløyte og gult smør» (Hetland).
«Busteløngen sankedes helst om våren Ådelyng ble tatt frem til ca. 1905, slått i
efterhvert som den ble brukt i verste vår hele vinterhalvåret når marken var bar.
knipa» (Hjartdal; i det hele ble lyng brukt Lyngen måtte være frisk og grønn. «Til å
atskillig i T). slå ådelyng med, bruktes en sterk almindelig
«G.M., f. 1890, hugsar at då han var gut grasljå og langorv. Heime hadde de også en
onge, hadde dei eit stykke utjord med lyng, 'lyngljå' [se Calluna . Ådelyng var tett, bare
]
ca. 2 da. Dette slo dei noenlunde regelmes 12-18 cm høy. Å slå lyng i frostvær gikk
sig slik at den ikke vart for grov. Under før ikke, da var den for hard og sprø. Ble brukt
ste verdskrigen vart dei f6rlause på ein av til voksne kyr. Sauene gikk ute og kunne ta
dei største gardane. Då måtte dei ut og slå den selv. Melkekyrne var glad i den. Gav
lyng. Det ble gjort om våren, med langorv. fint gult smør» (Høyland). - «De skar lyn
Det var kyr som fekk den. Var den fin, var gen (lyngje') med sigd, men de yngre brukte
det godt f6r» (Birkenes). langorv. La lyngen i lyngstål. De svidde
«Dei slo på lyngbakkar, med vanleg lang lyngmarka hvert 3. - 4. år, når stratten ble
orv, gjerne annakvart år, og kjørte lyngen for stiv» (Alversund). - «Det vart skore
heim. Noen hadde den i løa, andre hadde ei lyng, dvs. um hausten etter all annan inn
lita lyngløe. Var godt f6r til kyr. Kyrne vart samling og om våren når ikkje snøen var til
sterke av den, og den var eit godt middel binders, skar folk toppane av Calluna og
mot beinverk» (Iveland). henta heim til f6r, helst til sauer og storfe»
«Lyng (røsslyng) vart brukt til hjelpef6r. (Haus).
Det vart slått om hausten (okt., nov.) før «Lyng (smålyng, ikkje gamal lyng) hev
snøen kom og vart lagt innpå låven som det vore mykje nytta. Mindre no, undanteke når
var. På enkelte garder var det såkalte lyng det er f6rmangel. Kraftf6r eller såer attåt er
skif ter der kvar hadde rett til å slå lyng på framifrå» (Meland). - «Skar dei lyng til
sitt skifte, men vi måtte skåne skogplantene. f6r, vart sagt 'lyngja, lyngjing'. Skar dei blå
Lynga måtte ikkje verta for lang, ca. 15 cm, bærris, um våren i f6rknipa, heitte det 'herja,
dvs. ca. 3 år. Ein slo også lyng av og til om herjing', av berjaris» (Modalen. Det er mulig
våren når vårknipa var som verst» (Gyland). at ordet herja har med bær å gjøre, som an
«Når snøen bråna, slo dei lyng og fjoru» tydet, så meget mer som bærplukking på
«Laudal). - «I de skogbare strøkene drev de Voss heter berjaplukking eller -henting. Men
mye med lyngsviing for å få beitelyng» på Vestlandet blir herja fleresteds brukt om
(Lyngdal). - «Til for 50-60 år sidan (skre f6rsank i det hele). - Lyng [Calluna] var
vet 1964) tok dei lyng når det var f6rnaud. viktigste hjelpef6r omkr. 1914. Ble regelmes
Om våren, med sigd, skar toppane. Jamt sig tatt tidlig på våren. Kvinnene hentet den
over kvinnfolkarbeid. Til kyr» (Tveit). - sekkevis. Lyngmarken ble ikke brent, det
«Lyng til f6r, nesten slutt før 1900. Tidli ville ha vært for farlig for skogen» (Moster).
gere meget viktig: En mann kjørte hvert år «På en gård ble ca. 1928 brukt opp til 90
inn 20 sledelass med lyng til sine 5 kyr, sekker lyng for året» (Bremanger). - «Det
1 hest, litt ungdyr og smale» (Øyslebø). kan hende i f6rknappe vårar at lyng vert
«Å ta lyng i Riskabygda vart slutt i 1920- sanka til nødf6r, helst blåbærlyng og røss
åra. I eldre tid årvisst, seinare som naudf 6r lyng, til kyr, sau og geit» (Hornindal). -
i turrår. I 1920-åra var det fleire slike år då «Enkelte, for ca. 20 år siden, slo lyng om
dei tok mykje lyng. I februar-mars. Med høsten til f6r, for å spare på stråf6r til
101