Page 118 - Planter og tradisjon

gryte. Sau ble sluppet ut pli. rabbene hvor de tatt hvor man pløyet og harvet om vll.ren, ble
ll.t lyng og daugras. Og i fjæra ble sauen slup­ kjørt hjem pli. trestangslede, vasket og brukt
pet hele vinteren for li. fli. 'fjæremat'» (N. til kua. Var ansett som godt f6r» (0. Gaus­
Varanger). - «Lyng har vært noe brukt. dal). - «Fleire har raka saman kvekerøter,
Røsslyng var her lite av, mest krekling. Man skylt dei og gitt til kyrne. Some har og gitt
tok meget renlav» (S. Varanger). kyrne rota av giftblom, ein stor ugrasplante
At lyng kunne være viktig, gll.r frem av at i engen med gul blom [ visstnok dylle, Son­
«pli. ymse bruk var det u_tskift lyngslll.tt, slik e hus arv.] » (Y. Sandsvær). - «Enno i 90-
at dei hadde rett til li. slll. 'll.delyng' på annan ll.ra var det vanleg li. nytta røter av kviku og
manns eigedom» (Gjestal, Ravndal 1953: trauske til f6r. Sanka opp av ll.keren under
138). vll.rvinna. K vikerøtene kunne ein gjeva til
Sammenfattende kan sies at nll.r 'lyng' ble hestene, men dei mll.tte først kokast. Trauske­
brukt som f6r, var det helt overveiende røss­ røtane gav ein i tøysa (sørpe) til kyrne» (Fy­
lyng. Andre slags lyngvekster kunne ogsll. bli resdal). - «Trønske- og kvekerøtter vart
brukt, men bare leilighetsvis og som nød­ sanka mens dei grov ll.ker om vll.ren, vaska
hjelp. Røsslyng gikk ofte inn som et regel­ og bruka til kyrne» (Rauland). - «Røtene
messig, ll.rvisst ledd i f6ringen, i mengde av­ av trønske og kviko, til kyr og geiter, regnet
hengig av hvor meget var tilgjengelig og der­ som mykje godt f6r» (Seljord). - «Kveku,
for særlig i kyststrøk og pli. heier. Her utvik­ trønske og svinerot, ja suru, høymo! og ikon­
let det seg regler om retten til li. ta lyng (som rove med jordneter var god vare. Dei hadde
ogsll. ble tatt hensyn til ved utskiftning) og heile lassi som var kjøyrt til husar» (Seljord).
en bestemt teknikk. Brenning, 'lyngsviing' ga - «Svinerot og kveke vart sanka om vll.ren.
ung, myk lyng som var egnet bli.de til beite Vart rekna som sers godt f6r til kyr, sauar
og f 6rsank, men foregikk bare hvor det og geiter. Dei tok dei i li.krane nll.r dei vll.r­
kunne gjøres uten fare for skog, altsll. m�st vann, og f 6ra det upp etter kvart» (Hæge­
langs kysten og i heier. land). - «Særlig kvika og trausk, men og
ballenblom [Matricaria inodoraJ og kjyre­
blom [ViscariaJ vart sanka til husdyrf6r um
U grasrøtter vll.ren» (Åseral). - «Røter til buf6r trur eg
Blant ugraset, som ml ha fylt åker, eng og hev vore lite bruka, berre lite, lite om vll.ren.
ekre i gamle dager, var det mange flerll.rige Nll.r li.kranevart pløygde, vart kvar f6r hand­
med næringsrike underjordiske organer (som gravi med grev, klumpane smuldra og moldi
folk har kalt røtter, enten botanikerne idag jamna. Dll. plukka dei ugrasrøtene so vel som
kaller dem røtter eller rotstokker). Dels for dei klara, og det mll.tte gjerast vel. Ugraset
li. bli kvitt dem, og dels for li. nytte ut f6r­ ut or åkeren var meir enn røtene til f6r.
verdien, var det vanlig li. sanke sammen slike Men røtene vaske surne til krøterf6r. Men
røtter, særlig om vll.ren. Opplysninger om det vart so lite av det at det neppe kan kal­
dette fins under de enkelte arter (særlig Ely­ last naudf6r. Dei mest plagsome var trauske,
trigia repens, Ranunculus repens, Stachys kveke og svinerot» (Eid SF). - «Det folk har
palustris, Rumex longifolius, Artemisia vul­ samla or ll.keren om vll.ren dll. reinhaldsarbei­
garis, Matricaria inodora). Her skal bare re­ det gjekk for seg etter pløygsla ( og det var
fereres noen eksempler pli. notater som gjel­ mykje brukt), var trauske og kveka (røyr­
der flere arter: skotrot). Heile huslyden !aut dll. gjerne ut og
«Kveke og ll.kersvinerot ble samlet om vll.­ ta sin tørn med grevet. Dei vaska so røtene
ren og ved pløying om høsten. Ble vesentlig i elv eller grov, og det var rekna som eit godt
gitt til grisen. Ellers har det vært vanlig li. la hjelpef6r om vll.ren. Høymo! og slikt hivde
en stor del av ugrasslag havne hos grisen» dei pli. elva» (Førde). - «Fram til første
(Hurdal). - «For 50-60 ll.r siden var det pli. verdenskrig: Sanka trauske og røyr or åke­
mindre gll.rder og bruk her enkelte som sam­ ren, vaska den og gav kyrne rll.. Ein kunne
let smellgrasrot [Silene J og kvekerot. De ble samle fl eire lass. Ein husmann kom of te opp

103