Page 118 - Planter og tradisjon
P. 118

gryte. Sau ble sluppet ut pli. rabbene hvor de  tatt hvor man pløyet og harvet om vll.ren, ble
         ll.t lyng og daugras. Og i fjæra ble sauen slup­  kjørt hjem pli. trestangslede, vasket og brukt
         pet  hele  vinteren  for  li.  fli.  'fjæremat'»  (N.   til kua.  Var ansett som godt f6r»  (0.  Gaus­
         Varanger).  - «Lyng  har  vært  noe  brukt.  dal).  - «Fleire  har  raka  saman  kvekerøter,
         Røsslyng var her lite av, mest krekling. Man  skylt dei og gitt til kyrne.  Some har og gitt
         tok meget renlav»  (S.  Varanger).        kyrne rota av giftblom, ein stor ugrasplante
           At lyng kunne være viktig, gll.r frem av at  i  engen  med  gul blom  [ visstnok  dylle,  Son­
         «pli. ymse bruk var det u_tskift lyngslll.tt, slik  e hus  arv.] »   (Y.  Sandsvær).  - «Enno  i  90-
         at dei hadde rett til li. slll. 'll.delyng' på annan  ll.ra var det vanleg li. nytta røter av kviku og
         manns  eigedom»  (Gjestal,  Ravndal  1953:  trauske til  f6r.  Sanka opp av  ll.keren under
         138).                                     vll.rvinna.  K vikerøtene  kunne  ein  gjeva  til
           Sammenfattende kan sies at nll.r  'lyng'  ble  hestene, men dei mll.tte først kokast. Trauske­
         brukt som f6r, var det helt overveiende røss­  røtane gav ein i tøysa (sørpe) til kyrne»  (Fy­
         lyng. Andre slags lyngvekster kunne ogsll. bli  resdal).  - «Trønske- og  kvekerøtter  vart
         brukt,  men  bare  leilighetsvis  og  som  nød­  sanka  mens  dei  grov  ll.ker  om  vll.ren,  vaska
         hjelp.  Røsslyng  gikk  ofte  inn  som  et  regel­  og  bruka  til  kyrne»  (Rauland).  - «Røtene
         messig,  ll.rvisst ledd i f6ringen,  i mengde av­  av trønske og kviko, til kyr og geiter, regnet
         hengig av hvor meget var tilgjengelig og der­  som  mykje  godt  f6r»  (Seljord).  - «Kveku,
         for særlig i kyststrøk og pli. heier. Her utvik­  trønske og svinerot, ja suru, høymo! og ikon­
         let det seg regler om retten til li. ta lyng (som  rove med jordneter var god vare. Dei hadde
         ogsll.  ble  tatt  hensyn  til  ved  utskiftning)  og  heile lassi som var kjøyrt til husar» (Seljord).
         en bestemt teknikk. Brenning, 'lyngsviing' ga  - «Svinerot og kveke vart sanka om vll.ren.
         ung,  myk lyng som var  egnet  bli.de  til beite  Vart rekna  som  sers  godt  f6r  til kyr,  sauar
         og  f 6rsank,  men  foregikk  bare  hvor  det  og geiter. Dei tok dei i  li.krane nll.r dei vll.r­
         kunne  gjøres  uten  fare  for  skog,  altsll.  m�st  vann,  og f 6ra det upp etter kvart»  (Hæge­
         langs kysten og i heier.                  land).  - «Særlig  kvika  og  trausk,  men  og
                                                  ballenblom  [Matricaria inodoraJ  og  kjyre­
                                                  blom [ViscariaJ vart sanka til husdyrf6r um
         U grasrøtter                             vll.ren»  (Åseral).  - «Røter  til buf6r  trur  eg
         Blant ugraset,  som  ml  ha fylt  åker,  eng  og  hev vore lite bruka, berre lite, lite om vll.ren.
         ekre  i  gamle dager,  var det mange  flerll.rige  Nll.r li.kranevart pløygde, vart kvar f6r hand­
         med næringsrike underjordiske organer (som  gravi med grev, klumpane smuldra og moldi
         folk  har  kalt røtter,  enten botanikerne  idag  jamna. Dll. plukka dei ugrasrøtene so vel som
         kaller dem røtter eller  rotstokker).  Dels  for  dei  klara,  og det  mll.tte  gjerast  vel.  Ugraset
         li.  bli kvitt dem,  og dels  for  li.  nytte  ut  f6r­  ut  or  åkeren  var  meir  enn  røtene  til  f6r.
         verdien, var det vanlig li. sanke sammen slike  Men  røtene  vaske  surne  til  krøterf6r.  Men
         røtter,  særlig  om  vll.ren.  Opplysninger  om  det vart so lite av det at det neppe kan kal­
         dette fins under de enkelte arter (særlig Ely­  last naudf6r. Dei mest plagsome var trauske,
         trigia  repens,  Ranunculus  repens,  Stachys  kveke og svinerot» (Eid SF). - «Det folk har
        palustris,  Rumex longifolius, Artemisia  vul­  samla or ll.keren om vll.ren dll. reinhaldsarbei­
        garis, Matricaria inodora).  Her skal bare re­  det gjekk  for  seg  etter  pløygsla  ( og det var
        fereres noen eksempler pli.  notater  som  gjel­  mykje  brukt),  var  trauske  og  kveka  (røyr­
         der flere arter:                         skotrot). Heile huslyden !aut dll. gjerne ut og
           «Kveke og ll.kersvinerot ble samlet om vll.­  ta sin tørn med grevet.  Dei vaska so røtene
        ren og ved pløying om  høsten.  Ble vesentlig  i elv eller grov, og det var rekna som eit godt
        gitt til grisen.  Ellers har det vært vanlig li. la   hjelpef6r  om  vll.ren.  Høymo!  og  slikt  hivde
        en  stor  del  av  ugrasslag  havne  hos  grisen»  dei  pli.  elva»  (Førde).  - «Fram  til  første
        (Hurdal). - «For 50-60 ll.r siden var det pli.   verdenskrig:  Sanka  trauske  og  røyr  or  åke­
        mindre gll.rder og bruk her enkelte som sam­  ren,  vaska  den  og gav kyrne  rll..  Ein  kunne
        let smellgrasrot [Silene J og kvekerot.  De ble  samle fl eire lass. Ein husmann kom of te opp

                                                                                      103
   113   114   115   116   117   118   119   120   121   122   123