Page 115 - Planter og tradisjon

opplysninger som er innkommet til Norsk ærte heradsbygdingane, sa dei: 'Når ryslyn­
Etnologisk Gransking som svar på emneliste gen tar til å blømme, får heradsingene smør
10: Lynging og mosing, utsendt i april 1948. og rømme'. Med det meinte dei at det fantes
En del andre opplysninger fins under Cal­ inga bedre beiteplante i Heradsbygda. Røs­
luna vulgaris og Vaccinium myrtillus. lyng var noe av det dårligaste dei visste
«De skar'n med skjæru om våren, kappet om i Hernes. Olaf Karlstad fortalde at dei
den opp med rughælm og ga'n til kuene. Til rekna med mjølka minka når kuene tok til å
f6r tok de den når de hadde bruk for den, eta blåbærris med bær på om ettersumaren»
om vinteren når det var snøbart nok» (As­ (Elverum). - «Det er ikkje svært mange åra
kim). - «Lyng ble sanket på Ørseter hele sidan dei tok lyng siste gongen ved Femunds­
vinteren bare det var snebart. Skåret med enden, om våren i f6rknipa. Røslyng vart
sigd eller ljå. Nødf6r, men ble fulgt av svær rekna for eit godt naudf6r» (Engerdal). -
melking. Likt også av hester. Før almindelig, «Med same snøen er burte, finst det dei som
men slutt nå» (Idd). - «Løng, løgn (Cal­ er med dyra uti skogen for at dei skal finne
luna) var nødf6r i uår. Under krigen 1940- seg lyng. Det er gjeit og sau som vert gjett
1945 og det dårlige f6rår 1947-1948 var slik um våren, og det er svert få som gjer
det enkelte småbrukere som i vårknipa måtte dette no (1964). Ikkje serleg godt f6r. Bjør­
ty til lyngen» (Rakkestad). - «I vårknipa kelauv og mose er bedre» (Folldal). - «Når'e
brukes ofte lyng som skjæres når snøen går vart knaft om f6r, var'em ivei oppå rabban
vekk» (Rømskog). etter røslyng å blanna i høyrusket» (Kvikne).
«Å 'ta lyng' ble ikke gjort årvisst. Dei - «I tidligere tider slo man røslyng under
nytta helst ei skjuru (sigd) eller ein hakk, ein blomstring sist i august, da det var kraftigst,
15-20 cm lang avhoggen gamal ljå, fest til og saltet til kuf6r. Her på Åsnes Finnskog
eit skaft 20-25 cm langt. Slik hakk også bruktes, og brukes til dags dato, nokså mye
nytta til lauvtaking og ristaking. Ein bar lyn­ reinmose, bjørkeris og lauv til f6r også» (Ås­
gen heim i meisar, vanlegvis pert-meisar nes).
[se Pinus] » (Elverum: Sørskogbygda). - «Dei reiv lyng med hendene. Det vart
«Olaf Karlstad, 81 år (1948), hadde vori kalla hestelyng avdi det vart nytta til heste­
med på lyngskjæring på Nyborg og i Bjørset­ f6r, som nødf6r om våren. Slutt før 1900»
grenda. Dei tok ein 4-5 lass somme vårer (Skjåk). - «Det var helst småbruks- og hus­
på Karlstad. Det er ein liten gard, fødde full mannsfolk som nyttet lyng, om våren. De
2 kjyr den gongen. Men sjøl på Bjørset, som lugget den opp med hendene og bar den heim
var ein stor gard å rekna for, tok dei rys­ i rispeteine eller sekk. Det hendte de nyttet
lyng til kua om våren. Dei fleste tok ikkje vanlig ljå til å hogge lyngen av med. Særlig
meir enn dei f6ra opp etter kvart. Både til sau fikk lyng. Det ble betraktet som dårlig
storfe og småfe. Helst blanda med annet f6r. f6r. - Lyng har vært betraktet som anven­
Dei fleste heldt ryslyngen for eit dårleg f6r. delig for dyr på beite fra våren av. De slapp
- Emilie Tørisen fortalde at dei skar blå­ sauene tidligst mulig. De gamle sa: 'De kan
bærlyng så snart han tok til å spretta om vel berge seg med lyngen'. Slik sa de også om
våren. Det var ikkje dårleg f6r heller det, sa høsten etter at snøen var kommet» (S. Aur­
ho. Det var i åra 1895-1900, meinte ho. dal: Hedalen). - «Der det passa slik slo dei
Så snart snøen gjekk om våren hakka vi brysslyng og finntøpp isaman og brukte både
kråkbærlyng [Empetrum} og ga dyra, sa ho til småkrøter og nautkrøter. Det vart mest
Emilie. - Så snart det var barflekker om gjeve ute på tunet når krøtera var ute. Bryss­
våren, dreiv dei sau og geit ut på lyngbeite. lyngen vart også tildels hakka til syrp, til
Han Per Kristiansen Søberg tala om at han hesten; syrp var hakkels, bløytt i vatn og på­
gjette saua på Engberget og så folk som reiste hatt mjøl» (V. Slidre).
til Grundsetmarknaden (første tirsdagen i «Bustelyng ble sanket til krøterf6r, om
mars). - Dei rekna lyngen for å vera eit våren, med det samme snøen reiste. Ble skå­
heller magert beite. Når hernesingane skulle ret med sigd og så bar man den heim i vand-

100