Page 114 - Planter og tradisjon

gjød, selje svelte, vie velte, bjørka legg daudt mening folk hadde om f6rverdien av de for­
for dør, åren drep ned kvart hår. » - Jølster. skjellige treslagene, men i mange av de vari­
En litt avvikende variant er: anter vi kjenner nå, stemmer dette ikke helt.
« Vie velte, selje svelte, oren legge daudt For det ene er ordene ofte blitt valgt for
for dør, rognen fø, almen gjø, selja legge rimets og rytmens skyld, slik at ordene til
smør i legg, heggen dreper ned kvort eit dels har tatt makten over meningen. Vier
hår. » - Jølster. Her er det flere misforståel­ velter går igjen i alle utgaver, og selje svelter
ser. i de aller fleste, enda i allfall seljen ofte blir
«Raunen gjø, øspa fø, hegg gjev merg i regnet som ganske god. Om eik heter det på
legg, vie velte, seljå svelte. » - Kinn. ( «Eg noen steder at den kveigjer, altså er nærende,
høyrde henne av han far».) mens det på andre steder heter at den gjør
« Vidje veltor, selje sveltor, rogn reiser ku kua veik. Om hegg at den pikka merg o legg.
av bås, hegg legger merg i legg. » - Dals­ Hvis dette er riktig oppgitt, må meningen
fjord. «Regle jeg lærte då eg var liten; den være at den tar margen ut av leggen, mens
gjelder nytten av kvistor og bork som vart det andre steder heter legg ( eller gjev) merg
skava om våren når det vart f6rnaud. » i legg.
« Vie velte, selje svelte, rogn reise ku av Stundom blir verset meningsløst for ly­
bås, øsp legg smør i øskje, hegg legg merg i dens skyld, som når det heter at lind gjør
legg, åre legg stokk for dør. » - Syvde. Gjel­ blind. Dette er sikkert ikke uttrykk for noen
der f6rverdien av trær i det hele tatt, alt erfaring.
som dyra kunne ete av dem. Som ved alle slike vers og reggler kan kor­
«Rognebork reiser ku av bås, hegg legg rumpering også lett komme som en følge
merg i legg, osp gjev smør i kopp; vidje velte, av at meddeleren ikke lenger har kjennskap
selje svelte, oren dreg åt døra. »- - Ørsta. til den realitet som opprinnelig lå bak det.
Bark. Det er påfallende at i det foreliggende ma­
«Osp fø, rogn gjø, vi velti, selli svelti, teriale blir ask nevnt bare i R og Ho (bort­
hægg sætt merg i legg, ask legg smør i ask. » sett fra en tydeligvis importert omtale i
- Roan. «Ei gamal regle om verdet av dei Roan). Riktignok er det i disse to fylker at
ymse ska vslag. Slik hadde ho mor lært det. asken har spilt størst rolle ved f6rsank, men
I Åfjord har dei ei rand: 'Older lægg dau en kunne ha ventet å finne den andre steder
fer dør.' Den skal vel fylgje etter 'selli også.
svelti'. Der har dei ikkje randa om asken,
og ho må vera korne lenger sørant fra i lan­
det, då det ikkje veks ask her i bygdene.
Desse borkslaga må vera meint som kumat, Lyng
då ikkje furubork er nemnt, som var så kjær­ Som f6r til småfe og kyr, i mindre grad hest,
komen for gjeita. » har lyng spilt en stor rolle, både som beite
«Rogn gjø, selli fø, hegg legg marg i legg. » og til innef 6ring. I noen strøk av landet,
- L eksvik. særlig lengst sør og langs kysten, har dette
«Rogna i åsen reis kua på båsen. » - Had­ utelukkende vært basert på røsslyng. Andre
sel. Bark. steder har det vært mindre av røsslyngen, og
« Via velt og selja svelt, skava fø og ospa der har andre slags lyng vært brukt i stedet.
gjø, og hegg legg marg i legg. » - Tysfjord. Til dels har røsslyngen vært brukt så me­
Her blir skav brukt som navn på rogn. get og så regelmessig at en knapt kunne kalle
« Via velter, hægga svelter, skova reiser den hjelpef6r. Derimot har blåbærlyngen
kua på bås, aspa legg smør i ask. » - Hil­ (-riset) vært et utpreget nødf6r, men sikkert
lesøy. Gjelder bark, - Skova må være feil ikke dårlig.
for skav = rogn. Her skal refereres en del eksempler som
Opprinnelig har dette verset kanskje vært viser både omfanget av denne f6ringen og
i overensstemmelse med den erfaring eller metodene. For en stor del er de basert på

99