Page 113 - Planter og tradisjon

serleg av rogn, men og av selje og osp som ospæ stele, hegg pikka merg o legg, seljo
kraftf6r om vinteren. Trea vart hogne og svelte, vier velte. » - Bjerkreim.
kappa i vel halvmeterlange kjeppar, og så «Eike kvigje å raunen reise, selja svelte å
skava dei barken av med tollekniv» (Hø­ vien velte, hegg legg merg i legg. » - Heske­
londa). - «Før brukte de mye å skåvå (korte stad. Bark.
å-er). Kjørte hjem trærne, flekket av barken « Vier velter, selja svelter, hegg gir merg i
med øks, brukte trærne til ved, barken til legg, ask gjer kua rask, alm er godt som
f6r» (Skogn). - «Skav va kumat. Raunskav halm. » -Forsand. Lauv.
og høy tuppa dem nedi stampa og hadd heitt «Eik gjer kua veik, ask gjer kua rask. » -
vatn over så det blei utbløytt. Kua blei bein­ Høyland. Bark.
sterk tå di. Fjellhøy bli dei beinveik tå» «Ask gjer kui rask, øsp legg smør i øsk,
(Snåsa). - «Ennå er det folk som lauer av raudn løyse kui av båsen, hegg legg merg i
bjørk og rogn. Før i tida skavet de, av selje legg. » - Skjold.
og rogn. Den bare leggen kalte de 'skjev­ «Eigjo kveigje, raunen reise, hegg legge
vel'» (Beiarn 1946). - «Hjelpef6r: Bork av merg i legg, osp gir ost, seljo svelta, vier
rogn. 'Rogna i åsen reis kua på båsen' » (Had­ velta.» - Sokndal.
sel). - « T il kreaturf6r ble tatt bark av rogn, « Viren velter, søljo svelter, ask gjer kuno
selje, bjørk, de to første best. Men skav i rask, osp legg smør i øsk. » - Suldal.
større mengder enn til eitt mål ikkje helse­ « S kav av alm er like god som både høy og
samt» (Sortland). - «Beste barken til skav: halm. » - Vikedal. Bark.
Rogn og ung osp» (Sømna). - «Skav, av «Ask gjer kua rask, eik gjer kua veik, raun
rogn og litt asp o. a., mye brukt til f6r. Det den håse løyser kua av båse, selja svelter,
saes at det var gammel hevd at en sekk asp­ vieren velter, øsp legg smør i trøsk, lind gjer
bork var samme verdi som en mjølsekk. kua blind, hegg legg merg i legg. » - Vike­
Brukt til hestene, som skulle trives av det» dal. Bark.
(Vefsn). « Viel [sic] velte, selja svelte, ask fø, alm
Det velkjente 'skavverset' gir uttrykk for gjø, hegg gjev merg i legg, og raudn løyser
folks mening om f6rverdien av de forskjel­ litloksen utå båsen. » - Hamre. Bark.
lige treslagene. Det er mulig at det opprin­ «Ask gjer kua rask, eik gjer kua veik, seljo
nelig har siktet bare til skav, men der hvor svelte, vier velte, brakjen før, almen gjør, og
det huskes i våre dager, gjør folk det ofte furo drege dautt om dør. » - Jondal.
gjeldende for lauv også, eller de tenker ikke « S elja gjør, raudnen før, ospa svelter og
meget på om det gjelder for det ene eller an­ vieren velter. » - Røldal. Lauv.
dre. « Viur'n velte, sel jo svelte, hegg setu merg
Verset er nylig blitt inngående behandlet i legg, raud'n føe, alminn jøe. » - Vossestr.
av Ropeid (1960). Men i foreliggende mate­ «Selja fær kyræ te belja, eik gjere kyræ
riale er det kommet inn også fra noen nye veik, lind gjere kyræ blind, ask gjere kyræ
steder eller i litt avvikende varianter: rask. » - Ulvik. Bark.
«Sølju gjø, auldrin fø, ospa svelte, bjørka «Almen gjør, raunen før, selja svelter, vier
velte. » - N. Fron. Dette er ikke bare en av­ velter, hegg gjev merg i legg, bad er berre
kortet form, men det har også mistet alt bok­ fotakratl. » - Balestr. Etter Bøyums bok
stavrim. Det ble opplyst at verset ble lite (1934), men medd. skriver: «Dette rimet kan
brukt. jeg godt huske min mor kunne».
«Eigjå kveigje, røunå rise, ospå svelte, vior «Raun fø, almen gjø, vier velte, selja
velte. » - B akke. Bark. svelte, osp leggjer smør på brø. » - Balestr.:
«Raun d�t gjø, osp det fø, selja svelta, vier Vetlefj. Lauv.
velta. » - Gyland. Bark ( «når en skov»). «Almen gjø, rognen fø, hegg gje merg i
« Vieren velter, silju ho svelter, men rau­ legg, selja svelte, vidje velte, ora legge daudt
nen reiser oppetter. » - Tonstad. Bark. for dør. » - Førde. Bark.
« E igjæ kveigje, raunen reise, almæ mele, «Ospa legg smør i logg, rognen fød, almen

98