Page 112 - Planter og tradisjon
P. 112
vært brukt i betydelig mengde (se Betula). Noen flere eksempler:
Alm og ask var særlig høyt verdsatt, og da «Iallfall til 1933 hadde de stående en gryte
spesielt alm, som også gjorde tjeneste som i fjøset, som en stør huspanne. I den hadde
mat for folk. Merkelig nok også eik, trots de i tidligere tider kokt hestmøkk, skav, dvs.
garvesyren, og hegg, trots den utpregede sma rognbark og til dels bark av furu og osp,
ken. Men hasselen ble regnet som lite verdt. samt reinlav, til kuene i f6rknipa» (Alvdal).
Furubark har vært brukt, men forholdsvis - «De har skavd osp og silje, like til de siste
lokalt, skjønt den spilte en stor rolle for åra. De brukte skavkniv, også kalt skavljå.
barkebrød. Den ble brukt til annet arbeid også» (Brun
Uansett treslag ble barken mest tatt om lanes). - «Seljegrener ble gjerne tatt inn på
vinteren. De kunne kjøre hjem trærne, flekke kjøkkenet om kvelden om vinteren, og bar
av barken med øks, bruke veden til brensel ken ble skavet til hjelpef6r til sauene. Osp
og bark og kvister til f6r. Men svært ofte var ble hugget og skavet til nødf6r» (Sande). -
det et kveldsarbeid og arbeid for de gamle å «Dei skava raunebrandar om vetrane, bløytte
ta inn stokkene og skave av barken med et den avskava borken i vatn og gav kræture»
eget jern. (Bygland). - «Skav av rogn og eik var an
I mindre utstrekning ble barken tatt om sett for godt hjelpef6r. Mine besteforeldre
våren etter at sevjen var begynt å stige og talte om å skave og bromme. Måtte ikke gi
barken løsnet lett. Dels var dette tilfelle der for mye skav, for melka kunne få smak av
hvor de tok never på den tiden og da sam det» (Dypvåg). - « Var med på barkeflet
tidig passet på å ta vare på barken innenfor ting da bestefar levde. De solgte skavet rogn
neveren, men dels har det også vært gjort i 1940-45 da en ikke fikk kraftf6r og høy
med andre treslag som de barket i f6rknipa. f6ret tok slutt» (Lyngdal). - «Bork av
I Hardanger var det særlig barken av alm, alm, sers god for kalvar, kokt og utrørt.
og også ask, som de tok om våren «når han [Det ble også skavd av] raun, osp, eik og
flagar». Dette ble som regel kalt å marka, og ask» (Forsand). - «Me skavar borken av
mork var da bark og kvister til f6r (men mest allslags lauvtre til kyrne. Hogg træ om
ordet kan også bli brukt i litt annen betyd morgonen og skjæv borken av med ein stor
ning). ljå um kvellane, gjerne inne i stova» (Skjold).
Skav ble gitt både til kyr og småfe og ble - «Om våren seljebark, om vinteren skjev
regnet som et svært godt f6r, også for melke ein ask» (Hålandsdal). - «Å 'lågga' tyder:
kyr. (1) å ta lauv om hausten, (2) å skyte lauv,
.
0
0
k
k '
Måten som skav ble gitt på, fulgte litt for om bJØr om varen. A ' mar a er a hagge
O
skjellige sedvaner. Hadde den vært tørket, unge askerenninger av styvd ask, 5-6 m
som tilfelle ofte var med bjørkebark, måtte lange, om vinteren, kjøre dem heim og skave
den bløtes og ble gjerne kokt. Også andre av borken. Borken (og greinene som de kjørte
slag ble stundom kokt, helst sammen med litt heim), kalte de 'mork', borken stundom også
mel og annet, - det kunne være fiskehoder 'skav'. Den avskavde veden som ble tilbake,
eller hestemøkk. kalte de 'sprak' (Jondal; se også Ulmus). -
Å bruke bark som f6r er nå slutt de fleste «Når det om våren vert lite med f6r, må ein
steder, fordi det krever for meget arbeid og skava bork, mest av raudn, selja, osp og ask»
er vanskelig å kombinere med rasjonell (Kinsarvik). - «Bork av raun, selje, apal,
gårds- og skogsdrift. Men skav har spilt en ask, alm» (Ullensv.; en annen: «osp og raun
stor rolle, både som nødf6r og som et ordi best»). - «Asken gav godt skav, men selje,
nært ledd i f 6ringen. Det utviklet seg egne eik og lind var rekna som dårleg f6r. Hatl
arbeidsmåter, sedvaner og rettsregler i for var dårlegaste skavet. Ospebork var nytta til
bindelse med skavingen, og som en nødutveg medisin til hestar når dei hadde diare» (Ul
hendte det nok at folk grep til den selv under vik). - «I nødsfall tok de barken av yngre
siste verdenskrigen. asp og rogn og de unge kvistene av disse
Skaving er nevnt diverse ganger foran. trær» (Tustna). - «Før vart det nytta skav,
97
