Page 110 - Planter og tradisjon

men det var også en erfaring at dyrene hadde «Bjørkeris til kua om vinteren. Det som
godt av den slags f6rtilskudd. var vokset oppe i høgdene, var best. Borken
Det mest utbredte ordet for dette f6ret var tjukk, og knuppen, brommen, var stor»
har vært beit, i forskjellige uttaleformer, (Fåberg). - « Vi kjørte hjem beit til små­
men det har også vært kalt ris, brom eller feet, helst osp, selju, sjeldnere furubar» (N.
brum ( et ord som på sine steder kunne be­ Fron). - «Før i tiden ble bjerkeris brugt til
tegne bare de uutsprungne raklene, men som ungfe og bjerk og furu til gnag for gjeit og
mest, og vel opprinnelig, siktet til kvistene sau» (Vågå). - «Bjørkeris og tollehar vart
eventuelt med rakleanlegg på, se Betula), kalla 'beite'. Beite vart funne heim vinter­
sveg, brøtt (i mange dialektformer, av å tida, helst som store greiner og toppar av
bryta). trea. Dyra slepte dei ut so dei sjølve kunne
Påfallende er det at ordet brisk har vært eta av denne 'beitelåna'» (Flesberg). - «Bjør­
brukt om denne slags f6r på noen få steder: kekvister om vinteren med rakler på kalles
Berg 0 ( «om bjerkeris til f6r, til kuene om beit. Kommer av at fuglen beiter på dem.
våren»); Kvås ( det vanlige ordet i bygda er Ved f6rmangel samles inn av slike kvister til
brum, men noen få, meget gamle folk har kreaturene» (Sannidal). - «Beit er kvist av
kalt det brisk; ordet er ikke brukt i noen småbjørk, om våren, før bjørka sett knoppar.
annen betydning). Både ku og småfe, ja enda til hesten et beit
Arbeidet med å ta dette f6ret kunne bli når han blir svolten nok. 'Eg er så svolten,
kalt å risa, svega, sviga, å bryta beit, å eg kan bit kvest' er eit gammelt ordtak. Kvis­
bromma o. a. ten blir skåre både med sigd og kniv og båre
Det var helt overveiende bjørk som ble heim ti taug. Men å skjera seg ein lang mjuk
tatt, kanskje helst fordi det er det vanligste bjørkakvest med ei kluft i og leggje beit­
treet. Oftest, men ikke over alt, sa de at børa i, er nok den gamle måten. Berekvesten
bjørkekvist med rikelig av rakler, 'kommer', kallast 'svegga' og har vore bruka både åt
på var best (se Betula), og flere steder har de høy, lauv, ved og beit og anna som var tungt»
sagt at de foretrakk fjellbjørk for lavlands­ (Vinje T). - «Dei 'sviga' om våren i f6r­
bjørk. I tillegg til bjørk har de tatt andre knipa, dvs. skar raune- og seljekvister til bu­
treslag, rogn, selje, osp, alm (til dels kalt feet» (Bygland). - «Hjelpef6r: Dei unge
'godskog'). Særlig i Sogn har almen vært mye skota på bjørk blir brukt om våren, 'leme'»
brukt til kyrne og vært regnet som et verdi­ (Finsland; !erne er formodentlig = lime; or­
fullt f6r. det som verbum er også notert fra Hæge­
Kvistavfallet når de hogde lauvtrær til land). - «Det var nytta kvist og brum av
ved, særlig bjørk, kunne komme til nytte bjørk, eik, raun, osp o. a. Til geitene køyrde
som f6r, men ellers var det å skaffe beit til dei heim allslags tre, også fure med bar,
gårds mange steds et årvisst arbeid, og et som dei la på tunet» (Gyland). - «Opphak­
hardt arbeid, noe som kunne komme til ut­ kede kvister av løvtrær til hjelpef6r kalles
trykk i ordtak. - Langfredag skulle de bromm, kvister av bartrær til samme kalles
hente 'beitebøra før de åt bisken' (Vossestr., beit. Av bartrær brukes det ikke mer» (Ho­
sagt fra gammelt; dette er også kjent fra Uv­ lum). - «Bjørkekvistar til f6r kallast beid»
dal). - I Elsfjord tok de bjørk om våren, (Forsand). - «Heile vinteren, særleg når det
når den begynte å knoppes, men bare som var f 6rmangel um våren, nytta bøndene som
nødhjelp, når det var smått med annet f6r; surrogat skav, beit og lyng. Bjørkekvistar
enkelte gamle likte det ikke om ungdommen, med rakler kallast komrabjørk. Den er god
når de hakket ned riset, lot det ligge uten til å bryte beit av til kuf6r om vinteren»
orden: En skulle legge det ordentlig, med (Hamre). - «Å samla kvister av bjørk kal­
toppene samme veg, av hensyn til huldra. last å risa. Å samla ris og kvister av ymse
Beit er nevnt i de fleste av de bidragene andre tre vert og kalla å bjerga» (Lindås). -
som er referert foran samt litt i forbindelse «Sveg, å svega, er bjørkekvister om våren»
med Betula. Noen flere eksempler: (Vikebygd). - «Ris om vinteren av osp,

95