Page 108 - Planter og tradisjon

ble det regnet ham til gode ved slutten av Hakkelauv
uka. Dette gjalt for vanlig opphengning i Dette var kvister som var kappet i kortere
trær ell. I. Skulle det henges 'beistafritt', var stykker enn for kjerv og ikke buntet sam­
visstnok 5 tjug et dagsverk. For osp var tal­ men. Om det ikke skulle brukes med det
lene henholdsvis 5 og 4. Når lauvet var tørt samme, ble det gjerne lagt på bakken til tørk
etter opphengningen, ble det lagt i rauk, i og så raket i hop og oppbevart. Det ble mest
spiraler med toppen inn,så vannet randt godt gitt til kyr.
av, ca. 400 i en rauk. Å legge i rauk kalles å Noen få eksempler er nevnt foran (Oslo,
'røykje'. Rauken skulle ikke være for stor, Bærum, Modum, Uvdal). Noen flere:
for hadde en først tatt av den, var den ikke «Lauvet av bjørk og osp, hegg og vier ble
så godt beskyttet mot regn lenger. Lauvkni­ hakket. Man tok med nokså meget av den
ven de brukte, kaltes 'snedl'» {Luster). - fineste kvisten. Også kvisten ble spist med
«Bjørk var mye hugget ved St. Hans tid til begjærlighet av ku og sau» (Jevnaker). -
sauf6r, buntet i kjerv. Disse ble reknet i «Lauv av or og selje ble brukt som hakke­
'houndra' = 6 X 20, 'lauvhoundra'. Et van­ løv» (Vardal). - «De hakket lauv, kjervet
lig dagsverk for en kar og et kvinnfolk var det ikke» (Brunlanes, om osp, eik og alm).
tri houndra. Karen hugget ned greinene, det - «Kjervelauv av osp, selje, og litt or, mest
kaltes å 'nava' (de nava en bjørk). Derpå ble til sauene, hakkalauv av eik, ask, rogn, litt
greinene kappet opp i passe lengder, omtr. osp, or, alm, til kuene. Å 'hakke' lauv var
1 m. Det kaltes å 'snila', og redskapet, kni­ å stå på bakken og hakke av smågreiner eller
ven, var en 'snil'. De hatt kjerva og hengde dele opp store greiner. Å 'kjylle' var å hogge
opp. Kjerven ble surret med en bjørkekvist» av de store greinene etter å ha klatret opp i
(Vik SF, flere oppl. i en annen meddelelse treet» (Bamble). - «Bjørk og or blir gjerne
sitert foran). - «Lauvkjerv laget de av hakket opp og saltet» (Lunde). - «Før dreiv
bjørk og andre slag når trærne ble hogd om dei mykje med lauving. Det var både kjerver
høsten. De kjervet også renninger av Alnus og hakkelauv. Surne reknar ospelauvet for
og andre treslag når de kom opp i veiter. best, andre heldt på bjørka» (Hægeland).
Gitt til sauene» (Dalsfj.). - «Når mann­ Ordet hakkelauv har helt overveiende
folka løyft never og hogg i bjørka, var kvinn­ vært brukt i den sørøstlige delen av landet,
folka med og skar tå lauvet og bar det saman men tilsvarende arbeidsmåte har i allfall lei­
i dungar. Beste lauvet får ein tå småbjørk: lighetsvis vært brukt også på Vestlandet. Ett
Når ein 'lopp-høgg' småbjørka så veks ho eksempel: «Av ask, raun og eik braut dei
seg i vidda og blir lubba og fin. Andre året småkvistene og gav til kua, kalla det brott­
kan ein taka siderne. Men så må ho stå i ro lauv. Simplare lauv gav dei til sauene» {Ul­
eit par år. Da først blir det god lauvskog. vik).
Slik bjørk blir aldri stor. - Eit vakse kvinn­
folk ska grei å tak hundra kjerv om dag. -
Olderlauv går og som f6r, men dårligare. Rispelauv
'Og so lyt ein bruk bindil av bjørk, ska de De rispet ofte lauvet av greinene ved å dra
heng i hop'» (Vinje ST). - «Bjørk, selli, asp greinen gjennom den lukkete hånden. Det
og ølder skar de med 'sigd' (det redskapet de vanligste ordet for dette var å rispe, men det
brukte på åkeren, kalte de 'skjyru', som var kunne også hete repe (ripe), rappe, råppå,
større, lengre, mer krum), buntet i hop til ribbe. I Trøndelag brukte de ofte også ordet
kjerv. De ble sjelden staura. Oftest ble de å kang[e, kongle, konge/. Dette siktet gjerne
kjørt hjem med det samme, reist opp ved til det å plukke lauvdusken av rognen, mens
vegger o. 1. til tørk. Ble brukt til f6r til sau rape, råppå i samme distrikt kunne bli brukt
(og geit hvor det fantes). Etter at sauene om annen lauvsanking. I Elverum het det å
hadde ete av lauvet, var kvistene brukt til tuppe rogn. Å stripa alm (Granvin).
brensel» (Egge; en annen medd.: «sigd eller Selje og rogn var de viktigste treslagene for
lauv krok»). denne slags lauvsanking, men de tok også