Page 107 - Planter og tradisjon

De kunne bryte kvistene, men of test ble «Når de lauvet, skar de kvistene med en
det brukt et redskap, en gammel ljå på et lauvkniv (det innerste av en gammel ja) og
passende skaft, lauv kniv ( gannekniv, Mo­ kjervet. De satte kjervene til tørk i muger,
dum; lauvjarn, lauvkrok; snil, sned) eller lange dobbeltrekker» (S. Odal). - «Lauv­
sigd ( skjyrru, skjøro ). kvistene ble hakket av i snaut en meters
For arbeidet gjalt ofte vedtekter eller av­ lengde og bundet sammen i kjerver, som ble
taler om hva som skulle regnes som et dags­ kjørt hjem og hengt på Hl.veveggen til tørk.
verk og som forutsatte at en tellet kjervene. Kjervene var på størrelse omtrent som korn­
Det var ganske vanlig at det som ble kalt ett band. I fjøset satte man fast en staur i saue­
hundre kjerv, ett lauvhundre, var et 'stort bingen og tredde en lauvkjerv nedpå» (Ås­
hundre' = 6 tjug = 120 (notert fra Forsand, nes). - «I et kjørv tok de så meget av bjørk
Hjelmeland, 'Jæren'; Kinsarvik, Kvam, Røl­ eller ung øsp som de kunne få plass til under
dal; Balestr., Førde, Leikanger, Luster, Vik; armen når hånden nådde hoften, og surret så
Eresfj. Vd.; N. Rana). I Egge var 20 kjer­ rundt bunten. 'La'ge' var hundre (100) kjørv
1
ver = 1 'tråvå'. 2 for dagen, - og da måtte det ikke være 'små­
Vanlig dagsverk for en mann var mange­ krøtterpine', dvs. små kjørv» (0. Slidre). -
steds å hugge 120 kjerver, men det kunne «Etter et gammelt ord skulle det ett sjep­
variere en del fra sted til sted og etter for­ punn høy (160 kg) og 100 lauvkjerv for
holdene, som det også fremgår av sitatene å vinterfø en sau» (Flesberg: Lyngdal. Det
nedenfor. var ikke storhundre). - «Ein vaksen kar
Kjervene ble tørket, men ikke for sterkt, skulle lauve 100 kjerv om dagen» (Ål). -
for da falt bladene av. De kunne så bli satt «Lauv ble brukt vederstyggelig mykje. Åre­
i rauk, stakk, i skogen, eller bli lagt i utløer, lauv skulle være særlig godt melkef6r. Lauv­
eller kjørt hjem og lagt på et luftig sted på kjerv (m.) ble 'sjaka opp', dvs. satt på stuven
låven. og turka, og satt i stakk, ble lagt rundt med
Lauvkjervene ble brukt utover vinteren, toppene utover; stakken kunne være manns­
både til kyr og småfe, og ble regnet som et høy og mer. Ble kjørt hjem om vinteren»
verdifullt f6r, både næringsrikt og godt for (Nissedal). - «Golauv var alt annet enn
helsa. «Om det mangler et dyr noe, så det bjørk. Lauslauv var lite nytta. Svigalauv ved
ikke tar stråhøy, så tar det lauv» (Hedrum). beinveges kvisting av småtre, i motsetnad til
- «Når sauan vart matlei, trengte de noe styving-felling» (Rauland). - «Godlauv var
annet, som lauv» (Herad). ask, rogn, silju, osp. Dels rispet, dels og mest
I en del av de opplysningene som er sitert som lauvkjerv. Dessuten bjørkelauv. De
ovenfor, finnes diverse om lauvkjerv. Noen kunne ha 400 lauvkjerv på gården» (Sel­
flere eksempler: jord). - «Lauv av ask, rogn, hegg m. fl.
vert 'knippa' (knippelauv) til f6r» (Fusa). -
[På spørsmål om verbum i målføret for å
1 Som eksempler på andre områder hvor det gamle
storhundre er blitt bevart til opp i vår rid, kan nev­ sanke lauv og kvist til f6r svares] : « S jaka
lauv av raudn og ask» (Kinsarvik). - « D ei
nes. Hesjestaur, gardstaur, Enebakk ( «Staur ble kjøpt
i 1 0 0, men hogde de selv, fikk de 1 2 0 for samme pri­ største gardane hadde opp til 5000 kjerv
sen») ; Sigdal; Røldal. - Vidjer Fitjar, Røldal; N. surne år. Alm og ask var best, men det er so
Vågsøy. - Tønnestav Breim, Førde. - Bandastaker lite av dem, derimot bjørk og orr var det meir
(tønnegjord av hassel) Bærum; Brunlanes; Gyland; rikeleg av» (Aurland). - «Der dei lauva mest,
Hjelmeland. Vik SF; Eresfj.Vd. - Kornband Førde;
1
Eresfj.Vd. - Sild Hjelmeland; Førde. - Flatbrød t. d. i Sogn, rekna dei 2 0 kjerv for mann og
Balestrand, Vik. - «Når de la på vev» Jondal. - 1 0 0 for kvinne å vera fullt dagsverk. Her i
« Neverflak i bunter» (Skjerstad). bygde er lauving meir i det små, har gjerne og
2 «Når vi skar korn, kalte vi 24 band en treve» vore det. Den skogen dei logga her, høgg dei
('Jæren', i allfall Høyland, Kleppe, Time; moderne ned» (Førde). - «Av bjørk skulle ein kar ale­
høstemetoder har nå gjort ordet overflødig, - ingen
teller nekene nå lenger. 1 treve = 24 kornband også ne hogge et hundre ( = 1 2 0 = 6 tjug). Da var
Iveland). han ferdig med dagens arbeid. Hogg han mer,

92