Page 106 - Planter og tradisjon

slå myra når en fekk sautugga i hogge'» Bjerg (Lindås, Masfj., Modalen; Øksendal),
(Meldal). byrg (Ørsta}, drott (Øksnes; N. Rana}, bråta
«Navn av typen Trettmyra er ikke sjeldne; (Sannidal), bunø( d) (N. Rana, Velfj.). Disse
bare i dette herred fins fire. De minner om ordene er langt mer utbredt enn de få angitte
at eiendomsretten eller i allfall retten til slått herredsnavnene gir inntrykk av. De blir ikke
ikke alltid var udiskutabel på gode myrer» brukt om markaslått der hvor denne er et
(Kvam NT). - «Slåttemyrone måtte vera årvisst ledd i gårdsarbeidet. Mest sikter de
so turre at dei kunde raka støra saman og til hjelpef6r som en har grepet til som nød­
breia det til kvarv, som fekk turka på myra. utveg, men for eksempel bjerg kan bli brukt
Bust og strål var dei to viktigaste grasslaga om lauving, som har vært en like vanlig og
i fjellstøra» (Malm; om strål, se Carex). - årviss måte å skaffe seg f6r på, og drått kan
«Det var vanlig i slåttemyrene å snakke om sikte til annet f6r som ble brukt like regel­
bustmyrer og strålmyrer. En meget kyndig messig i Nord-Norge.
mann pekte på Seirpus caesp. og hudson. som Om en ser bort fra markaslåtten, har det
bust og Carex lasiocarpa (muligens også Mo­ f6ret en har kunnet hente fra lauvtrærne
linia) som strå{» (Røyrvik). vært viktigere enn noe annet fra utmarka, og
«Starr ble høstet i store mengder til f6r. arbeidet med å skaffe det til huse har mange­
Det hette å 'slå sævien'. Sævien er vokseste­ steds vært like ordinært som slåtten hjemme.
det, navnet sannsynligvis utledet av ordet En særlig vanlig form for denne f 6rsanken
'siv'. Dette gjalt nærmest den starren som har vært lauving. Denne ble nesten over alt
har røttene under vann» (N. Rana). - gjort på en helt bestemt måte:
«Myrslåtter har spilt en fremtredende rolle
i jordbruket i Rana. For ikke å 'arm ut' Kvister, en halv til en meter lange, ble kap­
myrslåttene for meget ble de gjerne høstet pet av trær på rot og buntet til kjerv, n.
bare annet hvert år. Høyet ble som oftest (kjørv; kjemle Sortland, Berg Tr; band
satt i stakk og kjørt hjem på vinterføre, Elsfj.). Det var helt overveiende bjørk som
eller satt i hesje etter svensk mønster. Da ble tatt, men til dels andre treslag, rogn,
jordbunden jo som oftest er ujevn, og graset selje, or, alm, lind, osp, sjeldnere eik, hegg,
står spredt, bruktes ofte 'soper' på ljåen. En hassel. Noen av disse ble regnet som bedre
soper var en innretning som var laget av en enn bjørk, men de fleste stedene er bjørk det
tynn grankvist, eller en isterkvist, bøyet til vanligste treslaget og derfor det som mest ble
en slags grinn, som på en sinnrik måte ble tatt til dette bruk. På de få stedene der det
festet til ljåbaken. Så slo en to skarer mot ikke var nok av bjørk, tok de i det minste,
enannen, derved ble graset [liggende] i strim­ om mulig, bjørk til 'kjervekvist', 'bindil',
ler bortover myra og var da lett å rake sam­ 'bending' (notert fra Bærum; Alvdal;Hed­
men. Det fornemste graset var 'nålmyra', rum; Uvdal; Vinje ST).
den stive, låge planten som vokser nokså tett En fulgte gjerne en viss praksis for når
på myrene» (N. Rana. Nålmyra sannsynlig­ dette arbeidet skulle gjøres. Det var vanlig
vis Seirpus caesp.). - «Myrer som vesentlig å ta i allfall en stor del av dette f6ret før
er bevokset med korte Carex-arter, skal slåtten, både for å ha det undagjort og fordi
kunne slåes annethvert år. Kalles 'stråmyr'» man mente at f6ret ble best da. Men det har
(Vefsn). også vært tatt mellom slåtten og skuronna,
«Lutha, alle andre arter av Carex enn hvis været var tørt.
vesicaria og rostrata, samt Seirpus, på my­ Arbeidet het gjerne lauving. Mer spesifikt
rene. Blir slått til f6r og til dels også til het det å hogge lauv, logge (løgge, lugge, Ho,
senna» (Nordreisa). SF), kjerve (som bare var en del av arbeids­
prosessen), knippa (Fusa), «Å 'nave' er å
Kjervalauv hogga lauv. Stedsnavn: Navneset» (Selje).
Som fellesnavn for alt som ble hentet til «Å alma = å hogge lauvkvist av alm til f6r»
f6r fra utmarka, ble brukt forskjellige ord: (Kvam Ho).

9 1