Page 104 - Planter og tradisjon

grodde 'gras'; det ble sjelden tørket som høy, tuss kaller de en skrapbakke eller der det er
men gjorde god nytte når det ble gitt ferskt. vondt å komme til med ljå» (Aremark). -
Grasdekket omkring uthusene var gjerne «Skjerpe er alt gras som vokser på innheg­
saftig og frodig, særlig ved låve og gjødsel­ net ugjøslet slåtte på heimegarden» (Glop­
kjeller, i det hele på steder hvor det seg gjød­ pen). - «De var ikke så redde for å slå
selvann. Dette feitgraset ble nyttet på for­ sent, da 'spart dem slåtten'. Ved å slå tidlig
skjellig vis. Noen eksempler (om navn på pinte de ut jorda så det ikke ble så frodig
slikt gras, se Gramineae, sml. Poa annua): året etter. Verbet 'å tre' (Haltdal), dvs. legge
«Saftig lavt gras som gror på tun og om­ brakk, ble sagt om en slette som ikke ble
kring uthus, kaller de fetgras. Det er vondt slått et år. De slo dem gjerne annethvert år.
å tørke. Det har vært lagt for seg sjøl på En slik slette ble kalt 'attstaeng'» (Singsås).
låven og brukt til nybærkuer. De gamle så - «Når blåklokka er kommet, skal man be­
mer blidt på heggen enn rognen fordi det gynne skrapslåtten, også kalt hakkslåtten,
voks fetgras under heggen. Under rognen dvs. slått av vegkanter, koller, bakker og
var det tørmindt, sa de» (Elverum). - små glenner, altså ikke plogvendt jord»
«Gardtoe, det fine graset som veks på tunet (Kvam NT).
attmed fjøsveggen. Der det ikkje blir ned­ Foruten dette som ble slått, var det veks­
trødd, er det vanleg grisemat» (Vinje ST). ter som ble tatt med hånden, rysket: Mari­
- «Feitgres, gresset omkring husa, slåes først mjelde, som ofte kan dekke små flater i
for ikke å tråkkes ned. 'Vi slår gårdsarven'» skog, er ofte blitt sanket inn i hele fanger,
(Beiarn). riktignok bare på Østlandet og i Telemark;
Ugras ble rasket sammen og gitt til høns der har planten vært høyt verdsatt, mens en
og gris. Det var ofte nesle, som med sitt høye vestlandsbonde øyensynlig mest forakter den.
proteininnhold var særlig næringsrik, og - Blant ryskef6r står storfryde, rysk, i en
vassarv. Mer tilfeldig ble brukt høymo!, særstilling, både geografisk, fordi den er inn­
syre, bringebærblad o. 1. skrenket til lier på Vestlandet, og fordi den,
Ellers slog folk langs åkerreiner, vegkan­ der hvor det er meget av den, har vært tatt
ter, grøfter og bekker, og i skogkanter nær inn i store mengder (se Luzula silv.). - Der
husene, - udyrkete steder hvor det vokste hvor myrkongle (Calla, s. d.) er vanlig, har
noe som kunne brukes. Mest var det grov­ det vært sanket meget av den til grisen.
gras, høye storbladete planter som mjødurt, Store bregneblad (Dryopteris, Pteridium)
geitrams, turt, gople (rubbgras Trysil, Åmot). har ofte vært tatt inn og f6ret opp friske,
« G rovgras er einstakablom, tort, perikom, vesentlig i kysttrakter, foruten at de kunne
bjønnakam og anna grovvakse gras» (Tres­ bli slått eller skåret og tatt med i høyet. I
fj.). Helst fikk dyrene det straks og åt det de en særstilling blant bregnene står bjørnekam
ville. Men var plantene blitt harde og stive, (Blechnum). Den har vært brukt i betydelig
som de blir utpå sommeren, ble de of te kokt utstrekning, også om vinteren i snøfattige
eller i allfall overheldt med varmt vann el­ kyststrøk.
ler kanskje melkeblande, og tilsatt hva en
ellers hadde, lauv, oppsop fra låvegulvet
(høymo, høyfrø), fiskeavfall, hestegjødsel. Markaslått
Det har ikke vært så helt sjelden at heste­ I store deler av landet var den viktigste,
gjødsel har vært brukt slik. Dette er illustrert eller nær den viktigste, delen av vinterf6ret
ved en historie notert i Ø. Slidre, men sik­ det høyet som var resultat av slått i utmark,
kert mer utbredt: En mann på en liten gård ofte langt fra gården. Det kunne bli slått i
hadde hest, som han sa han egentlig ikke skog og lier, men de store mengdene kom fra
hadde bruk for, men han måtte ha den for flater langs elver og fremfor alt fra myrer.
å få f6r til kuene. (Om bruk av hestemøkk Der var arbeidet gjerne en årviss onn. Den
til f6r, se Tuff 1953.) - Noen eks. : kunne vare til frosten kom, og stundom
«Skræbb er all slags skrapslått. Skræbbe- lengre. Var det særlig våte myrer, kunne de

89