Page 81 - Planter og tradisjon

Eckblad 1955; om barkebrød i Norge se der'» (Støren). - Se de forskjellige bærslag,
også Schi.ibeler 1886, Nordhagen 1954). De også asal.
viktigste treslag for barkebrød har vært furu Utkok av ville vekster har i stor utstrek­
og alm, sjelden gran. ning vært brukt som legemiddel, men kunne
Islandslav, vanlig kalt mose, har vært også være vanlig drikk ved måltidene, som
brukt som tilsetning til flatbrød, grøt og te. Ved siden av den dyrkede salvien kan
dravle, men det er noe uvisst hvor gammel nevnes ryllik, karve, bringebær- og tyttebær­
denne bruken er (se Cetraria is/.). blad, åkermynte o. fl. Bare ett eks.: «Før
Diverse slags røtter og knoller inneholder man visste av bruk av kaffe og te, kokte man
stivelse og noe protein og har vært samlet te av forskjellige planter som man drakk
til mat: Mure, harerug, burot o. fl. (se også attåt maten, og dette holdt seg langt opp i
s. 67). Det samme gjelder for en del slags nyere tid hos enkelte familier. Mange av
frø (botanisk sett er de mest nøttfrukter): disse mat-teene tjente sikkert også som læge­
Høymo!, då, linbendel (fettholdige) o. fl. råd. Det nevnes: Brunete tyttebærblad, tør­
samt løkknopper av harerug. Vi vet lite om kete blad av solbær, øyentrøst, åkermynte,
hvordan de ble stelt til, - tørket og malt, salvie, isop (brukes i allfall i Risberget,
eller kokt noenlunde hele. - Også hasselnøt­ Våler h.), røllik» (Elverum). - Se ellers de
ter med sitt store fettinnhold har utvilsomt enkelte arter.
betydd en del som mat. Om drikk, se også birka (Betula).
Grønne unge plantedeler er blitt spist kokt. Som øltilsetning, foruten eller ved siden av
Stort sett har folk i Norge utenom byene humle, var einer og pors viktige, i mindre
brydd seg lite om grønnsaker, men i allfall i grad også røllik, reinfann o. a.
nødsår og trange tider har særlig gople vært Ville vekster som er blitt spist uten tilbered­
spist, men også turt, høymo!, burot, kvann ning, foruten bær, har især vært kvann og
o. a. Kalorimengden har kanskje ikke betydd syre, dessuten forskjellige røtter som barn
svært meget, men vitamininnholdet må ha har gledet seg ved (s. 67), kanskje som en
vært viktig. «Gople og turte vart hakka og reminisens fra tider da disse var matemne
kokt suppe av, av fattigfolk» (Valle). som også de voksne måtte gripe til. - Se
Som krydder har noen få ville vekster også Botrychium, Seirpus silvaticus og Erio­
vært sanket. Ubetinget den viktigste var phorum.
karve. Se også Origanum vulgare, Juniperus,
Myrica, Achillea mill.
Ville bær har spilt liten rolle i husholdnin­ 7. Ville vekster spist av barn
gen. En får i det hele inntrykk av at bær Barns kjennskap til ville vekster hører uløse­
ikke var høyt verdsatt, og som mat ble de lig sammen med den bruk de gjør av dem.
ikke regnet (sml. de historiene som gir ut­ Et viktig ledd i slik bruk har vært at de
trykk for at myrullplanter o. l. var mer næ­ spiste plantedeler, et stort utvalg. Bær og nøt­
rende enn bær, - se Eriophorum, Scirp,,s ter kom på sensommeren og høsten. Men å
silv., Angelica arc . ) . «Bær var ikkje mat, spise røtter og unge plantedeler hørte våren
h
ein vart berre svolten av ho, sa gamlingane» til, vel både fordi slike plantedeler da var
(Tolga). - « Villbæra var det helst barna myke, saftige, best i smaken, men kansje
som plukka og åt. I hushaldet vart ikkje bær også fordi barna da ubevisst hadde et vita­
brukt i min oppvekst. Kan hende tytebær minbehov å dekke. Stundom kom også et
vart nedlagd rå i eldre tid, men eg høyrde magisk element til uttrykk, slik som med
ikkje noko visst om det» (Hemsedal). - blåveis- og hvitveisblomster.
«Skogaskrap var bær o. a. som en kunne Som eksempler på hva barn har spist, skal
sanke i skogen» (Seljord). - «Dei eldre folk her bare nevnes følgende:
ville ikkje ta bær inn i munnen ein gong. Det At barn spiser den hvite margen i 'siv'
var fleire gamle som sa til born som tok bær: kan en treffe på mange steder. Dette 'sivet'
'Spøtt ut styggbeita, dokk bi sårtenna tå di har vært forskjellige arter. Oftest later det

66