Page 65 - Planter og tradisjon

å henge skinka i» (Trøgstad). - «På bøtter vart bonde viameisar til å rulla høy i. Det
.
o l . var det viuhenker, helst av bjørk» hang i store buntar til ei kvar tid, so ein
(Brunlanes). - « E in hengjer opp kjøtlemer skulle ha å ta til når det trongst» (Stordal).
til turk etter vidje» (Eid SF). - « Via vart « Vidja vart brukt til å laga meisa av, slike
brukt til mykje der ein no brukar tog eller som dei rulla høy i frå utslåtta og slikt»
snøre, til stropper i stampar, stropper i kjøt­ (Volda). - «Til høymeiser bruktes også
limer å hengja etter» (N. Vågsøy). - « T il bjørkvier. Disse bruktes som regel av gruv­
å henge opp fleskeskinker med» (Hemne). - kjørere og skogkjørere som var borte fra hei­
« P å jakt ble rypene hengt på via» (N. Rana). men i lengere tid. De var som regel omlag
- «Til børla (ei børrel), handtak, på stam­ 1 m lang og ca. 80 cm bred og 80 cm høy og
par» (Skjerstad). såg ut som en stor firkantet korg, var snoet
Sopelimene (se Betula) var vanlig surret sammen av bjørkvier i ruter ca. 8 tommer i
med bjørkevidjer, landet over. firkant, og man tråkket høyet i meisen ved
«Smekker bjerk brukte de til 'viu' til sop­ at man gikk opp i meisen og tok i de øverste
lingær og mye anna. De rispa av barken på vier med en hånd på hver side slik at det ble
3-4 sider og vridde fra toppen. De tok riktig godt press. På den måten fikk man
den ofte 'i sevjan' og laget seg et knippe, mye høy i en sådan meis» (Røros).
som de la i vann senere når de skulle lage I kløvsaler ble vidjer brukt på mange vis
soplingær om vinteren» (Lardal). (notert Elverum; Etnedal, Torpa; Åseral;
Tyrril kunne lages på mange måter, også Masfj.; «i klyvjegreider» Luster; Namdals­
med vidjer (og tæger). « E i lita ve' på kjinne­ eid; Budal; dessuten følgende). - «Kløv­
tree' i strompekjinna, eller oppstøkjinna som meiser flettet av vridde bjørkeviur» (0.
ho og var kalla» (Førde). - « Viar i opp­ Sandsvær). - «Dei nytta vidje i klyva når
støkinne, på neste enden av kinnestaven» dei reda vara på hesteryggen» (Lindås). -
(Naustdal). - S ml. s. 175. «Vidja til å binda kjesse av; kjesna vart
«Til vas-selen brukte ein viar» (Jølster). bruka til å binda vare i når ein reiste til
- « Vasstrelenker var av vier» (.Lensvik). støls» (Vossestr.). - «Vidjor til klyvjemei­
Også i annen bæreredskap ble vidjer me­ ser (kjesser)» (Aurland). - «Når ein skulde
get brukt: «Til feslinger i ryggmeiser. Fess­ klyvja til støls måtte ein alltid ha meisar til
linger heter viur (vridd bjørk) når det nyt­ bitta dei ting ein skulde ha med seg i. Mei­
tes til bæreinnretninger, spenninger når det sane var sette saman av vidjer slik, at dei
nyttes til å binde hestene med» (Elverum. kunde vidast ut eller snørast saman runt rei­
Om bugdemeiser og andre meiser, se Fossum setøyet enten det no var smørambarar, sepa­
1963). - Bæremeiser (Engerdal). - «I mei­ rator eller sengklæ og matvarer. I kvar ende
sar til folk og hestar» (Nes B). - « F aksle­ på meisi var det ei vedja laga til hekta upp
band, eller bare faksler, skulderstropper i i salen på hesten. Kvar meis måtte vera like
'teine', ei korg, ca. 1 m høg og litt avlang tung. Kaggane, som me klyvja mjølk og
form, fletta av kløvde hasselkjepper, brukt mysa i, var no laga jamstore, men i dei måtte
til å bære høy o. l . i» (Y. Sandsvær). - «Til ein og ha harsøl, dvs. ein vidja i kvar ende til
fatlinger på neversekker» (Hitra). - « Vier hengja upp i salen, - i brugda, sa me» (Vik
brukes delvis enno til binding av kaser, store SF). - «Kløvsalen var arbeidd av rogn. Den
korger til å bære på ryggen» (Kvernes). - hadde eit nett av vier, som var vridne av
« Vedjetaug til å bære høy frem til hes i ut­ bjørkekvister» (Grong).
markslåtta eller å ta heim ei bør med senne» Fra lengst sør til lengst nord i landet har
(Skånland). vidjer vært brukt til å binde kreaturer med
Til høyet brukte de ofte et vidjenett som og til bjellespenniler og hestehyller. Dette
de surret rundt høyet og som så ble rullet var så vanlig at ord som spenning, spennil,
utfor, om terrenget var slikt at det kunne spendle og nesting på mange steder har fått
gjøres, og ellers til å bære det i. - «Nett av en innskrenket betydning og er kommet til
viu til å bære høy i» (Y. Sandsvær). - «Det bare å gjelde vidjer til slikt bruk.

50