Page 64 - Planter og tradisjon

'Sant Olavs bragd'; men hvori dette 'bragd' vigjahals gjevu stutt vidja» (Vossestr.). -
bestod, til forskjell fra den måte som var «Da trengst ikkje husanavar fy'å lage hol te
brukt før, skal jeg ikke kunne forklare nu ei vidje» (Vossestr.). - «'Omvølnan e ein
lengere» (Oppdal). ting' sa mann, da'n hatt ihop båten med via»
Å vri en vidje var en kunst de fleste kunne, (Vikna). - «Mjuk so ei vonda ve» (Masfj.).
der hvor de i det hele tatt hadde materialer Det hendte ikke sjelden at vidjer ble solgt
å lage dem av. De satte sin ære i å gjøre det og kjøpt. «En mann de kalte Viu-Ola gikk
godt, og den som ikke kunne lage en bruk­ omkring og solgte viu» (Askim). - «De
bar vidje var ingen dugende kar. Var en hadde ikke selv materialer nok til vidjer,
gutt ikke så sterk at han kunne vri en vidje, men kjøpte dem fra andre bygder, likeså
var han ikke ferdig til å gifte seg (Tinn). I bjørkeris, limer» (Høyland). - «Fekk vidje
Vigdalen (Luster) sa de nedsettende om folk frå fjellbygdane» (Nærbø). - «Dei seide
fra sjøkanten at de var ikke så pass til karer mykje vidjar til havkanten, der dei bruka
at de kunne 'vett ei vidje'. 'Han kan ikkje dei til hamle i båtane» (Jølster). - « Vidjer
vett i vi', om en helt uduende kar» (N. av bjørk var knytta til kjeipeband på alle
Rana). robåtar i Nordfjord. Også nytta i dubl (fløtt
Det var bruk for så mange vidjer på en på ilar til garn og line) og på ilesteinar. Ein
gård at det gjalt å ha bunter av dem hen­ kjøpte henker på 120» (N. Vågsøy; at vidjer
gende i vidjehank, så at en ikke skulle stå ble tellet i storhundre er også notert i Røl­
opprådd. Derfor ble det gjerne laget opp en dal). - «Før var her laga store bunter på
hel del i den årstiden som en fant best til 50 eller 100 st. og sende til byen der dei vart
det, og når onnearbeid tillot det. Men dess­ selde til folki ut med kysten der dei ikkje
uten tok en forsynlig mann alltid med seg kunne finna slike» (Vik SF). - «Ble innført
et godt emne når som helst han kom over det fra de indre bygder til i 1880-90-årene»
i marka. En mann sa til en annen: «Å ti (N. Frøya).
tar'u viu, du?» «Når e treng'o» «Mja, eg tek Anvendelse. - Vidjer har vært brukt i en
viu når'e ser'o, så har'e viu når'e treng'o» utstrekning som vi nå har vanskelig for å
(Tinn). - En annen, liknende historie fra forestille oss.
Tinn forteller om en gutt som gikk på frier­ Her en del eksempler (ordnet etter bru­
føtter til en jente. Far hennes var ikke viss ken):
på at det var en pålitelig og stø kar og sa til T orvvoler var stokker som ble lagt på
ham: «Hvordan er det, gutt, tar du ei vidje torvtak for å holde torven på plass. Vanlig­
når du ser den, eller tar du den når du har vis var de anbrakt langs takskjegget, men en
bruk for den?» «Jeg har aldri tatt ei vidje kunne også bruke ordet om stokker som var
uten at jeg har sett den jeg, far. » Historien anbrakt på andre måter: «For at tørre torv­
fins i flere varianter i T. tak ikke skulle bli tatt av vinden, ble det
I eventyret «Prinsessen som ingen kunne lagt tørvolær på taket. Det var lange raier
målbinde» får Askeladden god bruk for en som rakk fra gesimsen og et stykke opp over
gammel vidjespenning han har funnet. Men mønsåsen, flere på hver side. De krysset
vidjene har også satt andre spor etter seg, i hverandre parvis oppe på mønet, og der ble
form av ordtak: «Stygt, men sterkt» sa fan, de bundet sammen med sterke viubennillær.
han satte viuringer i øra på mor si (Bærum). Det fortelles om en sterk kar i Efteløt, Hal­
- «Stygt, men sterkt» sa fan, han bant att vor Gjermundsen Hov, at de viubennillær
kjeften på mor si med ei håballvie (Modum). som han vrei til torvolæne, var tykke som en
- De gamle kunne true barna med at de mannsarm. I hans tid (omkring 1850) var
måtte «gå etter viu» eller at barna måtte «få torvtakene for det meste gått av bruk, men
viu», dvs. få ris (Askim). Eller: «En skulle det var fremdeles dem som brukte 'torvolær'
slå døkk med e vridd vijje» (Engerdal). til å holde flisetaket på plass» (Y. Sandsvær).
Verdien av å gjøre godt arbeid når en I mye av det utstyret som ble brukt i hus­
vridde en vidje kommer til uttrykk i: «Langu stell og fjøs kom vidjene godt med. « Viu til

49

,
4 - Pl. a rcr og tradisjon