Page 63 - Planter og tradisjon

I norske kirker fins ikke helt sjelden smi­
jernsringer av form som en sanktolavsspen­
ning, og det er da også det navnet de til dels
går under. Bø (l.c.) nevner en del eksempla­
rer, Oldsaksamlingen i Oslo har et antall av
dem, og de er registrert hos Riksantikvaren.
Til dels er de utført naturtro (fig. 6 ). Iall­
fall en del av dem er sannsynligvis middelal­
derske, så de må tas som vitnemål om den
lange tradisjon som ligger bak disse typene.
Vidjen kunne også bli brukt som 'lang­
band' (fig. 1 1 ) .
Her skal bare refereres noen få karakte­
ristiske opplysninger:
«De hadde navn på forskjellige slags lås,
bl. a. gråtarhuse (m., spiss u)» (Lom). -
«Gråtarspenning ble bl. a. brukt på kubann
til kyr som var leie til å slite seg» (Vågå).
- «En særskilt slags knute gikk under navn
av Sante Olavsspennil. Før 1 8 70 hang en
diger smidd jernring i inngangsdøren ; Ef te­
løt kirke. Den var sammenknyttet med en
Sante Olavsspennil» (Y. Sandsvær). - « T o
slags spenniler. Den ene kalles Stefans-spen­
nil og brukes på hopheller og fotband på
hesten. Den andre kalles viutrott, som bru­
kes i skokleband og klaver» (Lunde). - « F ar
min, Knut A. Svalastoga, kunde fleire slag
spenlebragd, men det var eit av dei enklare
han nytta til vanleg. Morfar min, Asbjørn
Jamsgard, har eg også eit serskilt spenlebragd
etter. So var det Steffasbragde som dei fleste
gamle med litt handelag kunde, og som blei
rekna for det finaste og beste» (Rauland). -
«St. Stefanstrot (trot = spennil), St. Olafs­ Fig. 7 . Vidjer fra Aurland, innsendt a v Atle /uul.
a, b. «Krompelekk. Kunde spennast i hop /leire av
trot og Gråtanstrot» (Seljord; St. Olavs­ dei til lengre lekkje som kunde brukast til geite- eller
spennil og gråtarspennil var også kjent i kuband. Santo/aen eller graotaren tente til band­
Tinn). - «St. Olavskast på spennil f. eks. klave. » c. Santola. d. Graotar. - Fotoavd. Mat.nat.
Jak., Blindern.
til hoppehelle for hester» (Rollag).
«Prøv å løse opp kluren på Santolav og så
på graotaren. Santolav er meget lettere å løse. gen din, kar' sa Santolav og demmeso tok
Den er noe vanskeligere å lage enn graotaren. han ei vidja og gjorde ein spenning so va
Den siste skal ha navnet sitt av at den er så mykje lettare å løysa enn gcaotaren. Slik
vond å få opp. Når gutungen skulle hente fekk me Santolavsspenningen. Dette ble for­
hesten som gikk heldet med vidjehelder, var talt meg av en gammel mann den tid jeg var
det ikke alltid lett å få opp spenningen med gutunge» (Aurland). - «Det var tre måter
valne fingrer, og da ble det vel ofte gråt og dei vrei og hatt vidjene på: (1) St. Olavs
tårer. Hellig Olav kom en gang forbi en som spenning, (2) gråtor, (3) krumpelokk» (Aur­
stod og mødd est med en vidjehelde med land). - « I min barndom lærte vi en ny(?)
graotarspenning. 'So skal du gjera spennin- måte å gjøre næstinger på, som kaltes for

4 8