Page 539 - Planter og tradisjon

etter innflytelse fra legebøker og gammel «Når lamma om våren eller somaren fekk
skolemedisin, muntlig overlevert i folkeme­ skjeta pla dei før koka sjutturot i vatn og
disinen; når en nå støter på navnet, er det gjeva lamma vatne» (Høylandet). - «Ble
nesten alltid i forbindelse med en eller annen gitt kyrne mot laus mage. Enten ble rota
medisinsk bruk, men i langt flere tilfeller har karvet og gitt sammen med salt, eller de kok­
man gjort bruk av planten uten at dette nav­ te en slags lake som ble gitt kyrne» (Sørli).
net er kjent. - «Blodrot er ein liten blomster som har så
Det var først og fremst som et stoppende tjokk rot. Rota torka og hakka dem (finnan)
middel ved magesyke at planten ble brukt, og opp og hadd'n på konjakk. Den va god for
det både for mennesker og husdyr. Noen eks­ forkjølelse og for ilt i magen» (Tydal).
empler: «Kumedisin, mot løst liv» (oppgitt for
«Tepperot ble lagt på brennevin og brukt Buksnes og flere andre herreder i N). - « V ar
mot laust liv. Det smakte forferdelig, men av dei gamle godt kjent under namnet skjet­
hjalp godt» (Vestby). - «Roten kokes i rot og vart mykje brukt for magesjuke hjå
vann, og dette drikkes så varmt som mulig, krøtteri s erleg kaivane um våren, då dei kom
,
1 kopp, og stopper da diare» (Trysil). - ut på grøngraset som dei endå ikkje tålte.
« K oka roti til medisin for grisungar som og til det bruket er ho framifrå god, men eg
hadde laus mage» (Kviteseid). - « T epperot har på mine rundferder råka på berre ei
og slepperot er det same som kinnekross­ einaste yngre gardkona som kjente til og
blom. Slepperoti er åpen inni blomen, teppe­ nytta den utmerkte gode magerådi for krøt­
roti tett inni blomen. Elles like» (Kviteseid). teri. Både for folk og fe» (Hattfjd.). - «Et
- «Koka i søt mjølk var god for magen» gammelt munnheld: 'Turimannrot er skjeta­
(Mo T). - «Roti av planta som veks på bot' sikter til at den ble brukt mot tynn av­
turre bakkar koka dei i mjølk og gav krøteri føring hos mennesker. 'Sætta' er en gammel
teen mot laus mage. Roti av planta som voks betegnelse for slik sykdom» (N. Rana). -
på våtlendt mark koka dei og gav krøteri «Kvannrot og skjettrot mot diare hos ku»
mot hard mage» (Lårdal). - «Roti av kin­ (Sortland). - «Mot blodgang og løst liv,
nekrossblomen sko vera god fe diare. Her er særlig hos dyr» (Velfj.). - «God mot sjeta.
to slag av den. Tepperoti bind, men sleppe­ Men ein må bruka henne med varsamheit.
roti løyser magesjuken. Kari Dale hadde ty­ Det kan verta for hardt liv tek ein for
deleg skile millom teppe- og slepperot» (Sel­ mykje. Denne råda er det mange som har
jord). - « R oti bruka dei fyrr å ha på bren­ prøvd med godt resultat» (Vevelstad). -
nevin. Eller ogso koka dei ho i søt mjølk som «Tørket rota og kokte den i melk, mot mave­
middel mot magesjukdom for folk og dyr» onde» (S. Varanger; meddelerens foreldre
)
(Seljord: Åmotsdal). - «Ble kokt i nysilt sørfra .
melk og brukt mot magekni » (Seljord: De siterte eksempler gir e t inntrykk av
p
Langlim). - «Bruktes av Hans Kaddan, en hvor utbredt bruken av tepperot mot diare
stor kvakksalver, som avkok mot diare» (ved har vært og til dels fremdeles er, og av måten
)
Mandal . den ble anvendt på: Tygget rå (sjelden) ; kokt
«Kokt i søt mjølk, brukt mot diare på i vann eller i melk; ekstrahert i brennevin;
folk og fe» (Haus). - «Togg rota som me­ sjelden på andre måter. Virkningen har sik­
desin for mageilt» (Lindås). - «Middel mot kert først og fremst vært knyttet til garve­
laus mage hos både folk og fe. Dei koka stoff et. Koking i melk har vært en rasjonell
rotstokken. Blir også nytta no for tida» fremgangsmåte, fordi garvestoff et da ble
(Straumsnes 1 9 3 8 ) . - «Rota ofte oppskava bundet av proteinet i melken, men ble fri­
eller oppraspa og kokt i mjølk som råd mot gjort igjen i fordøyelseskanalen. - Troen på
diare hjå folk og fe» (Syvde). - «Te av at den kunne binde og løse, 'teppe' (stoppe
turka røter mot laus mage» (Vanylven). igjen) og 'sleppe', er mer tvilsomt begrunnet.
« R ota har vore koka i melk og bruka mot En annen rasjonell bruk er mot munn­
livsyke (diare) hos kaivar» (Oppdal) . - skåld, såre lepper o. l . : «Særlig barn kunne

524