Page 246 - Planter og tradisjon

planten: «Er ikkje blomen utsprungen jon­ gjaldt det en spådom på samme måte som
sok, so er det eit seint år» (Bjerkreim). med prestekrage, ved at en plukket av rand­
- « Ved jønsok skal den være utsprunget, kronene og sa frem visse ord, f. eks. (i Gy­
hvis det er en normal sommer» (Høyland). land): «Leva - døy» (se ellers Crysanth.
- «Då æg va !iden, sae di atte når jønsåg­ leuc.) . - Men planten hadde også andre
blomen vå låge, sko kodne verta lågt, men di krefter i seg: «Dersom ein legg ein sankt­
gamle spådommane sæde inkje allti» (Klepp). hansblom under hovudputa jonsoknatta,
- «Jonsokblommen skulde være kommen kjem ein til å drøyma om den ein skal få til
når. utengslåtten tok til. Nå brukes [ uteng­ make» (Herefoss). - «Barna la jonsokblo­
slått] nesten ikke her» (Nærbø). men under hodeputa jonsoknatta. Det skulle
Arnikatinktur fra apoteket har vært et da vokse noen hår på den, og den fargen
velkjent husråd, men arnikablomsten hørte disse hadde, skulle kjærestens hår ha» (Vike­
også med til den gamle folkemedisinen i alle dal). - Den første av disse spådomslekene
deler av utbredelsesområdet. «En gammel kan gjelde Arnica, men den andre må egent­
mann her fortalde at han som liten alltid lig høre til Plantago lanceolata. Der hvor
måtte plukke en masse jonsokblom, da hans denne ble brukt til spådom (ved at nye støv­
mor laget medisin av dem» (Madla). - bærere skulle vokse ut på den i løpet av nat­
«Jønsokblom plukket jønsoknatt bruktes på ten), ble den mest kalt jonsokblom eller jon­
bullenskabb og virket blæretrekkende» (Røl­ sokgras. Navnelikheten må ha ført til at
dal). - «De tørket sankthansblom hvert år, noen har trodd Arnica kunne brukes, skjønt
og uttrekket ble brukt mot ver!c» (Askim). det er intet ved den som kunne gjøre den
Det var ellers mest på sår og hevelser den brukbar til slikt formål.
ble brukt. Den ble også brukt til dyr. «For Roten er kjent for å være bitter. I Valldal
40-50 år siden [ dvs. ca. 1900] ble sankt­ (Norddal) kalte guttene den søterot og narret
hansblomst innsamlet, helst om natten, tør­ hverandre til å bite i den, på samme måte
ket og knust. Den ble gitt til sauer i stedet som med Gentiana purpurea.
for glaubersalt» (Tjølling). - «Fyllegras hev
sitt namn fordi det lækjer dyr, serleg kyr, Det vanlige navnet fra floraene, solblom,
for 'fylla', dvs. trommesykje. Planta vert opptrær så spredt og tilfeldig at det overalt
teken inn om sumaren og turka. I påkoman­ gir inntrykk av å være litterært.
de tilfelle vert den då kokt i vatn, og logen Jonsokblom, jønsågblom, er det vanligste
(mokket) vert rent i det sjuke dyret. Me hev navnet, særlig i VA og R. Her har det mest
bruka det med god verknad» (Stordal). - formen jønsokblom, eventuelt jønsog-. Len­
«Middel mot mol» (Gyland). ger øst er det kjent fra spredte steder (San­
Både blomstene og bladene har vært en nidal; Evje). Når det opptrær et par steder
erstatning for tobakk. Dette tok seg opp un­ i 0 (Torsnes, Trøgstad), er det mulig at det
der siste krig, men bygger på eldre tradisjon. skyldes en nyere oversettelse fra sankthans­
«Gamle folk tørker bladene og bruker dem blom, som her er det vanlige. I Ho er det
i stedet for tobakk» (Vanylven). Til dels har sjeldent (Etne, Røldal).
navnet bevart minnet om denne skikken, selv Sankthansblom er det vanligste navnet i
om den selv kan være blitt borte. 0 og det er helt enerådende i V, som santi­
«Blomstrane hadde ei sterk brål ( = lukt); hansblom (også santihansrose Brulanes); s il­
·
planten brålar sterkt. Vart blomstrane pluk­ jan; Herad, Kr.sand; Egersund, Stavanger.
ka ut av blomsterkorga, fann ein ofte at Slåttmann Hurdal. - Slåttegubbe Rome­
denne var full av 'troll', kvite åmer eller dal. - Slåtteblomme Snertingdal.
svarte åmeegg. Stokksvæve var under siste Sammensetninger med hest- sikter formo­
krigen prøvd som tobakk-surrogat» (Syvde; dentlig til at blomsten er forholdsvis stor:
'troll' ble vanlig sagt om åmer). Hesteb{om Rømskog; Vegårshei; 7 h. i VA
I barnelek er blomstene blitt brukt en del, (i indre Agder kan også Leontodon, Hy­
særlig i det sørvestligste av landet. Mest pochoeris og Hieracium bli kalt hesteblom,

231