Page 246 - Planter og tradisjon
P. 246

planten:  «Er  ikkje  blomen  utsprungen  jon­  gjaldt  det  en  spådom  på  samme  måte  som
         sok,  so  er  det  eit  seint  år»  (Bjerkreim).   med prestekrage, ved at en plukket av rand­
         - « Ved  jønsok  skal  den  være  utsprunget,  kronene og  sa  frem visse ord,  f. eks.  (i  Gy­
         hvis  det  er en  normal  sommer»  (Høyland).   land):  «Leva  - døy»  (se  ellers  Crysanth.
         - «Då  æg  va  !iden,  sae  di  atte  når  jønsåg­  leuc.) .   - Men  planten  hadde  også  andre
         blomen vå låge, sko kodne verta lågt, men di  krefter  i  seg:  «Dersom  ein  legg  ein  sankt­
         gamle spådommane sæde inkje allti» (Klepp).   hansblom  under  hovudputa  jonsoknatta,
         - «Jonsokblommen  skulde  være  kommen  kjem ein til å drøyma om den ein skal få til
         når. utengslåtten  tok  til.  Nå  brukes  [ uteng­  make»  (Herefoss).  - «Barna  la  jonsokblo­
         slått]  nesten ikke her»  (Nærbø).        men  under hodeputa jonsoknatta. Det skulle
           Arnikatinktur  fra  apoteket  har  vært  et  da  vokse  noen  hår  på  den,  og  den  fargen
         velkjent  husråd,  men  arnikablomsten  hørte  disse hadde, skulle kjærestens hår ha»  (Vike­
         også med til den gamle folkemedisinen i  alle  dal).  - Den  første  av  disse  spådomslekene
         deler  av  utbredelsesområdet.  «En  gammel  kan gjelde Arnica, men den andre må egent­
         mann  her  fortalde  at  han  som  liten  alltid  lig  høre  til  Plantago  lanceolata.  Der  hvor
         måtte plukke en masse jonsokblom,  da  hans  denne ble brukt til spådom (ved at nye støv­
         mor  laget  medisin  av  dem»  (Madla).  -  bærere skulle vokse ut på den i løpet av nat­
         «Jønsokblom  plukket  jønsoknatt  bruktes  på  ten),  ble den mest kalt jonsokblom eller jon­
         bullenskabb og virket blæretrekkende» (Røl­  sokgras.  Navnelikheten  må  ha  ført  til  at
         dal).  - «De  tørket  sankthansblom  hvert år,  noen har trodd  Arnica kunne brukes,  skjønt
         og  uttrekket  ble  brukt  mot  ver!c»  (Askim).  det  er  intet  ved  den  som  kunne  gjøre  den
         Det  var  ellers  mest  på  sår  og  hevelser  den  brukbar  til  slikt  formål.
         ble  brukt.  Den  ble  også  brukt  til  dyr.  «For   Roten er kjent for å være bitter.  I Valldal
         40-50  år  siden  [ dvs.  ca.  1900]  ble  sankt­  (Norddal) kalte guttene den søterot og narret
         hansblomst  innsamlet,  helst  om  natten,  tør­  hverandre til  å  bite  i  den,  på  samme  måte
         ket  og knust.  Den  ble  gitt  til  sauer  i  stedet  som med Gentiana purpurea.
         for glaubersalt» (Tjølling).  - «Fyllegras hev
         sitt  namn  fordi  det  lækjer  dyr,  serleg  kyr,   Det vanlige navnet fra  floraene,  solblom,
         for  'fylla',  dvs.  trommesykje.  Planta  vert  opptrær så spredt og tilfeldig at det overalt
        teken inn om sumaren og turka.  I påkoman­  gir inntrykk av å  være  litterært.
         de tilfelle vert den då kokt i vatn,  og logen   Jonsokblom,  jønsågblom,  er  det  vanligste
         (mokket) vert rent i det sjuke dyret.  Me hev  navnet, særlig i VA og R.  Her har det mest
        bruka  det  med  god  verknad»  (Stordal).  -  formen  jønsokblom,  eventuelt  jønsog-.  Len­
         «Middel mot mol» (Gyland).               ger  øst er det kjent fra  spredte  steder  (San­
           Både  blomstene  og  bladene  har  vært  en  nidal;  Evje).  Når  det  opptrær  et  par steder
        erstatning for tobakk. Dette tok seg opp un­  i 0  (Torsnes,  Trøgstad),  er det mulig  at  det
        der siste krig, men bygger på eldre tradisjon.   skyldes  en  nyere oversettelse  fra  sankthans­
         «Gamle  folk  tørker  bladene  og  bruker  dem   blom,  som  her  er  det  vanlige.  I  Ho  er  det
        i stedet for tobakk» (Vanylven). Til dels har  sjeldent (Etne,  Røldal).
        navnet bevart minnet om denne skikken, selv   Sankthansblom  er  det  vanligste  navnet  i
        om den selv kan være blitt borte.         0 og det er helt enerådende i V,  som  santi­
           «Blomstrane hadde ei sterk brål ( =   lukt);   hansblom  (også  santihansrose  Brulanes);  s il­
                                                                                      ·
        planten brålar sterkt.  Vart blomstrane  pluk­  jan;  Herad,  Kr.sand;  Egersund,  Stavanger.
        ka  ut  av  blomsterkorga,  fann  ein  ofte  at   Slåttmann  Hurdal.  - Slåttegubbe  Rome­
        denne var full  av  'troll',  kvite  åmer  eller  dal. - Slåtteblomme Snertingdal.
        svarte  åmeegg.  Stokksvæve  var  under  siste   Sammensetninger  med  hest- sikter  formo­
        krigen  prøvd som  tobakk-surrogat»  (Syvde;   dentlig  til  at  blomsten  er  forholdsvis  stor:
         'troll'  ble vanlig sagt om åmer).       Hesteb{om  Rømskog;  Vegårshei;  7  h.  i  VA
           I barnelek er blomstene blitt brukt en del,   (i  indre  Agder  kan  også  Leontodon,  Hy­
        særlig  i  det  sørvestligste  av  landet.  Mest   pochoeris  og  Hieracium  bli  kalt  hesteblom,

                                                                                       231
   241   242   243   244   245   246   247   248   249   250   251