Page 12 - Planter og tradisjon

man ikke kvann i matbutikken. De aller fleste av disse er tradisjoner som fortsatt er i bruk.
man snakker med har aldri hørt om kvann og de Forklaringene kan være flere. Intensjonen bak
færreste har høstet eller smakt på planten. Den de to verkene og de sosioøkonomiske konteks-
har gått fra å være en dronning verdig, til å bli tene er svært ulike. Høeg ønsket å bevare en
en ukjent fjellplante. De siste årene har kvann kulturarv som var på vei til å forsvinne i den
fått igjen litt av sin tidligere popularitet ved å raske samfunnsutviklingen etter andre verdens-
inngå i luksuriøse matretter i nye, trendy nor- krig. Gunnerus skrev Flora Norvegica mens han
diske restauranter. gjorde Trondheim til et vitenskapelig sentrum
Bedre tilgang til mat og medisiner har 200 år tidligere. Flora Norvegica er skrevet på
bidratt til at vi er i ferd med å miste kunn- latin og var neppe ment å nå ut til like mange
skapen om urtemedisin og om nyttige planter som Planter og tradisjon. I tillegg til sosioøko-
som har blitt brukt som mat i tider med hun- nomiske forskjeller, kan forskjellene mellom de
gersnød og dårligere kår. Det kan vi tydelig se to verkene forklares ved at kunnskapen har blitt
også i kildene til plantebruk. Ove Arbo Høeg endret, gått tapt, eller har kommet til etterhvert.
samlet informasjon om bruksverdien til plan- Det er også mulig at plantekunnskapen ikke har
ter – fra så vel ritualer til medisin – men foku- vært godt nok dokumentert over tid, og at ver-
set hans var ikke konsentrert om kun bestemte kene ikke overlapper så mye fordi de beskriver
bruks områder. Som etnobotaniker ønsket han ulike typer kunnskap.
å samle all tilgjengelig informasjon om planter. Om vi ser nærmere på hvilke tradisjoner som
Det var annerledes i opplysningstiden. Biskop er uendret, finner vi bevis for det vi kan kalle
Johan Ernst Gunnerus kartla da den norske en allsidighetshypotese. Den sier at sannsynlig-
floraen i det viktige verket Flora Norvegica, heten for at bruksområdet til en plante beva-
inspirert av de andre nordiske initiativene Flora res over tid, øker, når det er relativt lett å finne
Svecica (Carl Linnaeus) og Flora Danica (G. C. planten, og dessuten, når den kan brukes på flere
Oeder). Gunnerus systematiserte og presen- gunstige måter. Eksempler på uendrete tradisjo-
terte den norske floraen, og inkluderte plan- ner finner vi i pors og mjødurt som stadig blir
tenes nyttige bruksområder, særlig for planter brukt i ulike drikker, trevirke fra gran, og dess-
som ble brukt til medisin og dyrefôr. Selv om uten hvitmaure som blir brukt til plante farging
opplysningstidens botaniske interesse først og og som gir en svært attraktiv rødfarge. Bruks-
fremst handlet om å kartlegge planters slekt- måtene for disse plantene går langt tilbake i tid.
skap med hverandre, kjennetegnes tiden også Selv om Planter og tradisjon fortsatt er
av et natursyn som var økonomisk orientert. hjørne steinen i norsk etnobotanikk, er det
Naturen ble på mange måter oppfattet som et verdt å merke seg at plantetradisjoner ikke er
ressurs lager. Høeg’s Planter og tradisjon gir et så statiske som Høeg antok. Plantetradisjoner
innblikk i hvordan nordmenn i det tidlige 20. er dynamiske og tilpasningsdyktige, og endres
århundre oppfattet det omkring liggende flo- over tid. Dette er helt klart også tilfelle i Norge.
ristiske miljøet, og hvordan de forsto plantenes Vi får stadig mer kunnskap om hvordan
livsformer og deres egenskaper. Symbolverdier vi mennesker er avhengig av bakteriene som
og rituelle bruksområder kommer til syne. For utgjør vår tarmflora, og hvordan tarmfloraen
eksempel observerer vi at trær ofte har flere påvirker både vår fysiske og psykiske helse.
funksjoner; de gir ikke bare ved og trevirke, Planter påvirker oss på en liknende måte.
men har også tydelige symbolverdier i nordisk Selv om de ikke bor inni oss, inneholder plan-
kultur. Forskjellene mellom Høeg og Gunnerus tene vi spiser et utrolig mangfold av kjemiske
verk er slående. stoffer som enten påvirker oss direkte, eller har
Når vi slår sammen definerte plantebruk fra innflytelse på tarmfloraen vår. Brorparten av
Planter og tradisjon og Flora Norvegica, sitter vi dette mangfoldet er ikke kjent eller utforsket
med en samling på 2449 bruksområder for 552 ennå. I for eksempel vanlig hvitløk, oppgis det
ulike planter, inkludert bregner, moser, alger, lav at vi kjenner omtrent ti prosent av innholds-
og sopp. Kun 270 bruksområder for 185 arter stoffene, mens de øvrige 90 prosentene fortsatt
går igjen i begge verkene, og bare litt over 100 er uoppdaget eller ikke karakterisert. Det vil ta

B-3