Page 16 - Planter og tradisjon

Innlednin g

Plantenavnene fra bygdemålene, og norsk deise var en uoverskuelig stor oppgave, som
etnobotanikk for øvrig, har vært behandlet ville ha krevd mer tid enn jeg kunne regne
i en litteratur av betydelig omfang. En del med, men også ut fra en annen tankegang:
av dette er å betrakte som materialsamlin­ Det som fremdeles finnes på folkemunne, i
ger snarere enn som avhandlinger om emnet; levende tale og tradisjon, er et forgjengelig
det gjelder spesielt om en rikdom av opplys­ stoff og blir mindre og mindre fra år til år,
ninger som ligger i bøker og avhandlinger - av mange grunner: De gamle dør, og miljø
fra 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. og arbeidsmåter endrer seg. En er ikke av­
Ivar Aasen, selv en god plantekjenner, skrev hengig av de ville vekstene slik som før, og
en konsentrert, men innholdsrik liste over derfor har en heller ikke-bruk for navn på
norske plantenavn (1860), mest slike som dem. Dessuten blir dialektnavnene utvisket
han selv hadde samlet i bygdemålene. En ve­ gjennom den uniformerende innflytelse fra
sentlig del av norske plantenavn som hadde skoler og bøker. På grunn av alt dette var
vært trykt inntil 1860-årene, ble samlet og det en presserende oppgave å konstatere hva
publisert av Jensen-Tusch (1867). I vårt år­ som fremdeles finnes og å redde dette fra
hundre har Jens Holmboe, Rolf Nordhagen, glemsel.
Knut Fægri og flere vært virksomme på Et spesielt moment var det også at plan­
dette felt. Opplysninger om bruk av planter tenavn er en ordgruppe som egner seg særlig
i folkemedisinen, vesentlig samlet fra littera­ godt til kartmessig behandling. Et viktig
turen og arkivene, har vært publisert av prinsipp i ordgeografi er at materialet skal
Reichborn-Kjennerud. I Norsk Folkeminne­ representere et ikke for langt tidsrom. Jeg
lags Skrifter og i mange bygdehistoriske bø­ håper at de halvhundre år som mitt mate­
ker og årsskrifter fins spredt et betydelig riale omfatter, ikke er for meget. Men det
materiale av botanisk-folkloristisk art, til er ikke tvilsomt at hvis et like stort materiale
dels i avhandlinger av høy kvalitet. hadde vært samlet i årene 1900-1910, ville
I tillegg til det trykte stoff finnes tallrike grensene på kartene ha vært enda mer mar­
opplysninger i folkeminne- og målføresam­ kante og ordenes utbredelsesmønstre klarere.
linger og i en del arkivsaker. Dertil kommer Innsamlingen har foregått ved samtale og
i folke- og bygdemuseenes samlinger en korrespondanse, i langt mindre grad ved
mengde gjenstander som kaster lys over hva ekserpering fra bidrag som er kommet inn
folk brukte ville vekster til i eldre tider. til offentlige samlinger siden 1920-årene (se
Det er en viktig og lokkende oppgave å Forord).
registrere alt tilgjengelig stoff og bearbeide Studenter, særlig på Norges Lærerhøgskole
det samlet. (1926-1940), men også ved Universitetet i
Likevel, i det arbeid som her publiseres, Oslo (1947-) har vært fortrinlige medde­
har jeg nesten helt ignorert eldre stoff som lere, spesielt fordi det nesten aldri har be­
finnes i litteraturen og arkivene. Dette er høvd være tvil om hvilken art de siktet til
gjort, dels fordi en slik fullstendig bearbei- med en opplysning. Men enda mer omfat-

1