Page 7 - Planter og tradisjon

blomster opp under trærne og spiste dem ferske osv. Siden da har det foregått en flerdobling.»
eller tørket og brukte dem som råstoff for en Planter og tradisjon representerer intet mindre
tradisjonell alkoholholdig drikk – og om bru- enn en formidabel folkloristisk redningsinnsats
ken av det verdifulle tømmeret, de oljeholdige av de etnobotaniske tradisjonene som fortsatt
frøene, de spiselige fruktene og om den omfat- levde blant folk mens Høeg levde, men som
tende folkemedisinske bruken av ulike deler av allerede den gang var i ferd med å forsvinne. En
treet. På samme måten beskriver han bruken av forkortet utgave, Ville vekster til gagn og glede,
wilwamsfruktene både som spisefrukt, som en kom ut i 1985.
populær fruktdrikk og som medisin, men siden Høeg hadde også tidligere skrevet mange
dette treet var viktig i hinduenes religion, ble andre artikler om etnobotanikk, blant annet i
det sjelden hugget ned og brukt som trevirke. Nyttevekstboka, som kom ut under andre ver-
Høegs første faste stilling var som konser- denskrig (1942), i en periode da behovet for
vator og bestyrer av de botaniske samlingene bruken av ville planter var stort i den norske
ved Vitenskapsselskapets museum i Trondheim befolkningen. I Nyttevekstboka bidro han med
i årene 1926–47. I trondheimsperioden under- tekster om bruken av moser og lav. Som bipro-
viste han i generell botanikk og paleobotanikk, dukt av innsamlingsvirksomheten til Planter og
både ved Norges tekniske høgskole og ved Nor- tradisjon fortsatte han å gi ut mindre spesial-
ges lærerhøgskole. Fra 1947 til han fylte 70 år bøker om folks bruk av planter. I 1981 utkom
25. november 1967, var han ansatt som profes- Eineren i norsk natur og tradisjon, som en sær-
sor i botanikk ved Universitetet i Oslo, først ved publikasjon utgitt av Norsk Skogbruksmuseum,
Farmasøytisk institutt og senere ved Botanisk og i 1991 – to år før han døde – utga Høeg, i
laboratorium på Blindern. I årene 1958–65 en alder av 93 år, boken Barkebåt og Kongleku.
fungerte han dessuten som bestyrer av Botanisk I denne rikt illustrerte boken tar han for seg
hage og museum på Tøyen. Som pensjonist og barns lek med ville planter i større detalj enn
professor emeritus fortsatte han sitt vitenska- i Planter og tradisjon. Det ble den siste boken
pelige arbeid og kom til kontoret på Biologisk han ga ut.
institutt på Blindern mer eller mindre daglig, Til slutt må nevnes at i tillegg til paleo-
også etter at han fylte 90 år. Høeg hadde alltid botanikk og etnobotanikk, omfatter Høegs
vært kortvokst og slank, og på slutten av livet vitenskapelige og populærvitenskapelige pro-
var han direkte tynn. Vi som nå er litt opp i duksjon også en rekke artikler om lav, sopp,
årene, husker denne spinkle mannen vandre moser og blomsterplanter, samt en bok om
bortover de lange i korridorene i Biologi- vitenskapelig forfatterskap. En bibliografi,
bygningen på Blindern. De siste årene han skrevet av universitetsbibliotekar Sverre Løk-
levde, så det ut som det minste vindpust ville ken, sto på trykk i Blyttia 46, 1988 (s. 164–
være nok til å blåse denne etter hvert litt ustøe 169), i forbindelse med markeringen av Høegs
mannen overende. 90-årsdag. Men den dekker altså ikke hans
Det var i trondheimsperioden at han for alvor aller siste publikasjoner. Høeg var medlem av
startet å arbeide med sin andre store interesse, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
etnobotanikken. Helt fra ungdomsårene av i Trondheim fra 1927 og Det Norske Viden-
hadde han samlet på lokale plantenavn og lokal skabsakademi i Oslo fra 1941. I 1971 fikk
bruk av ville og dyrkede planter. Etter over 50 han Fram-komiteens Nansen-belønning for
års innsamlingsvirksomhet, med over 100 000 arbeidet med Svalbards fossile flora og i 1986
opptegnelser fra nærmere 1000 informanter, Norges allmennvitenskapelige forskningsråds
ble hans enorme, norske etnobotaniske materi- populærvitenskapelige pris for sine tallrike
ale samlet i det monumentale verket Planter og radioforedrag og kåserier om etnobotaniske
tradisjon. Han sier selv i innledningen (s. 2–3): emner. Han var æresmedlem av International
«Størrelsen av materialet lar seg ikke angi nøy- Organization of Paleobotany, Norges natur-
aktig. I 1942 ble det beregnet til 40 000 enkelt- vernforbund og Norsk Botanisk Forening, for
notater bare om plantenavn, og dertil kom de å ha nevnt noen av hans mange anerkjennelser,
omfattende notater om bruk, tro og overtro både nasjonalt og internasjonalt.

A-2