Page 11 - Planter og tradisjon

vært brukt i matlaging, men det kan også skyl- ved å se på plantenavn som dukker opp i steds-
des at en grein med mye frukt har på falt på navn. Det vokser for eksempel fortsatt mye pors
bakken. I noen tilfeller forteller konteksten som i Porsgrunn.
planterestene er funnet i om tradisjonelle bruks- Vi tror at det er lettere å forstå fortidens
områder. Det kan være for eksempel når de er plantebruk og plantetradisjoner dersom vi har
funnet i en gryte sammen med andre planter, et så helhetlig blikk på planter som mulig. Selv
som del av en tekstil eller som konstruksjons- bruken til flere tusen år gamle forkullete frø kan
materiale. Man kan også se om noen planter er vi komme nærmere dersom vi trekker inn det
knyttet til begravelser og ikke til daglig bruk bredere kildetilfanget eller andre kontekstuelle
ved å se på forskjeller i funn fra bosetninger og forhold. Likevel vokter vi oss for å projisere
gravplasser. Arkeobotaniske funn kan imidler- yngre plantebruk på tidligere tiders mennesker,
tid ikke si mye om medisinsk bruk, ei heller gi og dessuten vår egen tids fokus på dyr på våre
informasjon om hvordan planten har vært brukt forfedre. Men det er likevel verdt å bemerke at
som ingrediens i matretter, eller vært brukt til analyser av arkeobotaniske og historiske data
lek og ritualer. Andre kilder forteller om slike viser at trær og busker hadde en viktig religiøs
bruksforhold. I skriftlige kilder finnes fyldige og spirituell rolle i Norden i eldre steinalder,
beskrivelser for eksempel av hvordan planter noe som lenge har blitt oversett, fordi de ikke
har vært brukt som medisin gjennom tidene. har hatt slike roller på lang tid.
Ikonografiske kilder (bilder og ornamenter) gir En plante som har vært viktig i nordisk kul-
innsikt i plantenes symbolverden. Stedsnavn tur er kvann, spesielt fjellkvann. Fjellkvannen er
knytter planter til geografiske forhold. Når vi en stor toårig plante som vokser på fjellet, ved
i prosjektet vårt samler og systematiserer ulike bekker, på enger og i vierkratt, og som dør etter
kildetyper om plantebruk, kan vi sammenlikne blomstring. Gjennom historien har kvann ofte
kildene og la de utfylle hverandre. Slik får vi blitt referert til som «søt». Ove Arbo Høeg nev-
en helhetlig forståelse av menneskers bruk av ner for eksempel at kvann fra Forsand er søt og
planter gjennom tidene. har god smak, i tillegg til at kvann har blitt spist
Det brede og tallrike kildegrunnlaget gjør med glede av fiskere på Hillesøy og i Nesseby.
statistiske analyser av plantebruk og plante- Kvann er en semi-domestisert plante. Det betyr
tradisjoner mulig. Statistiske undersøkelser av at mennesker har endret på den. Folk pleide å
arkeobotaniske spor har vist oss at noen planter kutte av blomstene tidlig, slik at planten levde
var mer populære i bestemte geografiske områ- lengre og vokste seg større. Fordi det er blad-
der enn andre. Plantesporene i det som var Øst- stilkene som blir spist, har det pågått seleksjon
fold og Akershus er forskjellig fra plantespo- av planter med fylte bladstilker, framfor hule,
rene i Oppland og Hedmark allerede i perioden og av de som smaker best. Selekteringen har
fra 400 f.Kr. til 400 e.Kr. resultert i «Vossakvann», en type kvann som
Ove Arbo Høegs samling av tradisjonell inneholder opp til 50% mer sukker, og som ikke
plantebruk inneholder også mange geografiske har hule bladstilker. Kvann dukker opp i mid-
referanser. For eksempel rapporterer han at delalderens lovtekster om spesielle kvanngårder
tette gras (Pinguicula vulgaris) ble brukt til å (det vil si dyrkningsområder for kvann) og blir
syrne melk på Østlandet, i Telemark og på Sør- nevnt i sagaene som en plante som kong Olav
landet, til å kurere kuer i Etnedal og Hægeland, Tryggvasson gir til sin kone, dronning Thyra,
mot hudflekker, ringorm, insektstikk, vorter for å muntre henne opp. I tillegg til mat, var
og eksem i Fåberg, Rollag, Sortland, Berg og kvann en viktig kilde til medisin, og fortsatt i
Skånland, mot sår i Modalen, Nord-Rana, Aur- dag blir det brukt i forskjellige typer likør og
land og Lærdal, og at det ble lagt under puten brennevin for å fremme fordøyelse. Det viten-
for å få se den som skulle bli ens ektemann i skapelige navnet Angelica archangelica har sann-
Ådal. Også plantenavnene i seg selv bærer ofte synligvis opphav i at kvann ble sett på som en
med seg geografiske referanser, og noen planter kur og beskyttelse mot svartedauden. Til tross
har helt forskjellige navn i ulike deler av Norge. for at kvann er en av plantene som har en rik og
Vi kan finne ut mye om gamle plantetradisjoner noenlunde kjent historie her i Norden, finner

B-2