Page 17 - Planter og tradisjon

tende opplysninger om lokale plantenavn og nenfor fylkene og med en stiplet linje for
eldre tradisjon har jeg fått ved samtaler med hvert herred. På denne linjen er blitt skrevet
folk rundt i bygdene. Alle som har samlet det eller de plantenavn som er oppgitt fra
folkeminne, vet at det kan være uforglem­ herredet, tilføyd nummeret på meddeleren
melige stunder når man er kommet frem til (altså overført fra skjema I). Eventuelle opp­
en god kilde, sitter sammen med henne eller lysninger om bruk av planten eller andre
ham i time etter time, merker hvordan min­ kommentarer er blitt skrevet som numme­
nene kommer tilbake, interessen øker, og gle­ rerte noter på siste side av skjemaet eller,
den ved å fortelle melder seg. hvis plassen ikke strakk til, på fastklebede
Likevel er det gjennom korrespondanse at nye sider. Ved noen arter er det mange hun­
det meste av stoffet er kommet inn. Begyn­ dre slike noter. Systemet gjør det lett å finne
nelsen kan ha vært fortsettelse av en person­ tilbake fra enhver opplysning til originalno­
lig samtale, eller et utsendt spørreskjema. En tatene.
spørreliste som er kommet tilbake, selv om Under innsamlingen har jeg lagt stor vekt
den er godt utfylt, må følges opp med nye på å få vite fra hvilket herred enhver opp­
spørsmål. Om ikke det blir gjort, går en som lysning stammet. Oftest volder ikke dette
regel glipp av det mest verdifulle. Hvis det noen vansker, men det hender. Hvis for eks­
er en ny forbindelse, lønner det seg som re­ empel foreldrene til meddeleren er flyttet inn
gel å begynne smått, med noen få, konkrete fra et annet herred, er det muligheter for
spørsmål som det er utsikt til at vedkom­ smitte. I slike tilfeller er det særlig viktig å
mende kan svare på, og så gå løs for alvor ha flere kontakter i samme herred. Det viser
når kontakten er etablert. seg for resten at vanligvis vinner den lokale
For hver nummerert meddeler har jeg hatt tradisjon over det en enkelt innflytter brin­
et stort trykt skjema (I), med alle de vikti­ ger med seg. Bare en større innflytting gjen­
gere norske planteartene angitt med norske nom en lengre tid eller til et tynt befolket
og latinske navn og en stiplet linje for hver sted setter varige spor etter seg.
art til påføring av det lokale plantenavn, Noen få meddelere har vært mindre verdi­
hvis vedkommende kan oppgi noe. Når det fulle fordi de ville gjøre det for godt. Om
under den fortsatte kontakt med vedkom­ en av dem - som det en sjelden gang har
mende kom inn nye opplysninger, førte jeg hendt - har insistert på at et oppgitt navn
dem inn på samme skjema. Derfor var det er i bruk på «hele Hedmarken» eller «over
lett, ved å se på skjemaet, å finne ut hvilke alt i Nordland», har opplysningen vært ver­
opplysninger som fantes om hver enkelt art diløs for mitt formål. Andre - som heldig­
i materialet fra den enkelte hjemmelsmann. vis også har vært få - har komplettert sine
Det kunne bli hundrevis av opplysninger fra opplysninger med slikt som de kjente fra
en enkelt meddeler. bøker. Autoriserte boknavn fra floraer kan
Hver meddeler har fått et nummer hvis som regel lett kjennes igjen. Farligere kan det
opplysningene fra vedkommende var til­ være om navnene er kommet for eksempel
strekkelig mange. Alle de øvrige, og tilf el­ fra Ivar Aasens Ordbog eller på annen måte
dige enkeltnotater, kom under et fellesnum­ gir uttrykk for hva meddeleren mener plan­
mer. I alt ble det 808 nummer. - I tillegg ten burde hete.
finnes fra de første år betydelig materiale Jeg har forsøkt å få navnene skrevet så
som ble ordnet på en annen måte (i ringbø­ nær etter den lokale uttale som mulig, spesi­
ker). elt i mine egne notater. Noen korresponden­
Den videre bearbeidelse har først bestått i ter har selv brukt lydskrift, andre har gitt
alfabetisering. pålitelig og godt uttrykk for uttalen så vidt
For hver planteart har jeg hatt et stort som det kan gjøres med vanlig skrift (sml.
trykt skjema (II) med navn på alle herreder s. 4 ).
(før endringene i kommuneinndelingen i hen­ Størrelsen av materialet lar seg ikke angi
hold til loven av 1956) ordnet alfabetisk in- nøyaktig. I 1942 ble det beregnet til 40 000

2