Page 10 - Planter og tradisjon

Mennesker og planter

i fortid og fremtid

Av Anneleen Kool, Karoline Kjesrud, Irene Teixidor-Toneu og Jade Sandstedt
Prosjektgruppen «Mennesker og planter», Naturhistorisk museum
og Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Her er endelig en ny utgave av Ove Arbo Høegs til uendelig mange lokale plantenavn. All denne
Planter og tradisjon – en av de viktigste bøkene informasjonen har han samlet gjennom flere
som har blitt skrevet i Norge. Planter er fun- titalls år med feltarbeid og intervjuer. Noe av
damentet for det vi gjør og det vi er. De gir oss det han skriver er fortsatt i bruk, men mye er
mat, husly, klær, medisiner og ikke minst oksy- glemt og ikke lenger en del av folks dagligliv.
gen. De gjennomsyrer vår kultur og bidrar til I forskningsprosjektet «Mennesker og plan-
vår identitet gjennom maten vi spiser, hva vi ter – Nordens plantetradisjoner fra fortid til
drikker, kunst, musikk, bygninger og klær. I til- fremtid» skaffer vi til veie en bred oversikt over
legg er planter viktige symboler og inngår i en plantehistorie og plantetradisjoner i Skandina-
rekke ritualer. De færreste av oss tenker på dette via. Vi kartlegger menneskers bruk av planter
til daglig. Ofte blir planter sett på som gress, fra vikingtid og frem til i dag. I dette arbeidet
noe grønt i bakgrunnen, eller ugress. At vi har er Ove Arbo Høegs arbeid svært sentralt – både
tilgang til mat, klær, hus og medisin, tar vi også som inspirasjon og som kilde til fortidig plante-
gjerne for gitt, og det er lett å glemme at det er bruk og plantetradisjon. Lik som ham, samler
samarbeidet med plantene som vi og våre for- vi plantenavn og deres bruks områder fra ulike
fedre har jobbet med i mange generasjoner som kilder tilbake til vikingtiden. Det vil si: plante-
ligger til grunn. Det er planter som er årsaken rester fra arkeologiske utgravninger (arkeo-
til at mennesker og dyr klarte å flytte nordover botanikk), skriftlige kilder som omhandler
og bosette seg i Norge etter siste istid. Men det middelalderens plantebruk (i alt fra diplomer
er også med hjelp fra mennesker at mange plan- til underholdningslitteratur skrevet på nor-
ter flyttet hit. Etter istiden var det kun noen få rønt), ikonografiske fremstillinger (bilder og
planter igjen, og da isen trakk seg tilbake flyttet ornamentikk), encyklopediske oppslagsverk om
både mennesker og planter etter. I noen tilfel- planter fra andre nordiske land, og informasjon
ler har plantene antakelig blitt brakt hit bevisst, om hvordan planter blir brukt i dag. På denne
mens andre ble sanket og brukt underveis, og måten legger vi til rette for å undersøke om
har deretter etablert seg her gjennom frø og planter brukes på samme måte i dag, som for
kjerner. Sporene fra den tidlige plantebruken eksempel i jernalderen.
finner vi bevart rundt gamle boplasser. Hassel- Kildene vi samler, forteller oss ulike ting.
nøtter dukker for eksempel regelmessig opp i Det er stor forskjell på hva arkeobotaniske data
utgravinger av steinalderboplasser. Både fruk- og skriftlige eller muntlige beretninger om
tene og greinene må ha vært viktige for folk. plante bruk inneholder av informasjon. Det er
Ove Arbo Høegs Planter og tradisjon, som ofte vanskelig å gi en sikker tolkning av hvor-
du nå holder i hånden, er det siste store ency- dan planterestene som er funnet i arkeologiske
klopediske arbeidet skrevet om plantebruk i utgravninger har vært brukt. Om man finner
Norge. Det inneholder mer enn 2000 kombi- mange bringebærfrø på et sted, kan det være en
nasjoner av planter og bruksområder, i tillegg indikasjon på at de har blitt spist ferske eller

B-1