Page 6 - Planter og tradisjon

Om Planter og tradisjon.

Floraen i levende tale og tradisjon i

Norge 1925–1973

Av Liv Borgen, professor emeritus, Naturhistorisk museum, UiO.

Norges sopp- og nyttevekstforbund og ekspedisjon dit i 1939. Svalbard- materialet ble
forskningsprosjektet «Mennesker og planter» brukt i doktoravhandlingen, The Downtonian
har tatt initiativet til å utgi Ove Arbo Høegs and Devonian Flora of Spitsbergen, som han dis-
bok Planter og tradisjon. Floraen i levende tale puterte på i 1942, og han regnes for å være Nor-
og tradisjon i Norge 1925–1973 på nytt. Boken ges første paleo botaniker. Doktor gradsarbeidet
ble først utgitt av Universitetsforlaget i 1974, gjorde ham internasjonalt kjent for alvor. Gjen-
i et beskjedent opplag på 1000. Det ble raskt nom studiene av noen av de tidligste formene
utsolgt. Nye opplag fulgte i 1975 og 1976. for landplanter fra devon avsetninger i Norge
Totalt ble det trykket 6000 eksemplarer, og og på Spitsbergen, og av paleozoiske kalkal-
hele opplaget ble utsolgt fra forlaget. Denne ger i Oslofeltet, ble han internasjonalt kjent
sakprosaboken ble med andre ord en skikkelig som en av datidens største eksperter på fos-
bestselger på 1970-tallet. sile planter. Det førte til at han i 1951 fikk i
Mannen som skrev boken, Ove Arbo Høeg oppdrag av UNESCO å lede oppbygging og
(1898–1993), hadde mange interesser og var en drift av et nytt indisk forsknings institutt, The
svært allsidig vitenskapsmann. I 1923 ble han Bibral Sahni Institute of Paleo botany, i Lucknow
cand. real. med hovedfag i botanikk ved Univer- (nå Lakhnau). Med permisjon fra professora-
sitetet i Kristiania. Hovedfagsoppgaven dreide tet i Oslo var han direktør for dette instituttet
seg om en gruppe barkboende lav i bøkeskogen i 1951–53.
i fødebyen Larvik. Selv om hans forskning tok Som et eksempel på hans store allsidighet
andre retninger senere, var han interessert i lav kan nevnes at oppholdet i India gjorde ham i
resten av livet. Et av hans bifag var historisk stand til å identifisere plantene bak to mystiske
geologi med paleontologi. Bifaget resulterte i at plantenavn i ett av Wergelands dikt, mahavi-
plantefossiler ble en av hans store interesser. Alt blomst (Madhuka latifolia, også kalt Bassia lati-
i 1920, som student, publiserte han det første folia i familien Sapotaceae) og wilwamsfrukt
norske pollendiagrammet. I 1923–25 var han (Aegle marmelos i familien Rutaceae). Mange
ansatt i en midlertidig stilling som konservator år tidligere hadde han fått forespørsel fra en
ved Paleontologisk museum i Oslo. Hans første kollega i Oslo om hva «mahaviblomsten» og
større paleobotaniske arbeid dreide seg imidler- «wilwamsfrukter» egentlig sikter til, men hadde
tid om kalkalger i Oslofeltet. Senere studerte ikke kunnet svare. Dette mysteriet fant han ut
han devonfloraen på Vestlandet og karbon-/ av under oppholdet i India og skrev en liten
permfloraen i Asker. På Svalbard er det rike- artikkel om disse plantene i Blyttia, Norsk Bota-
ligere med plantefossiler enn på fastlandet, og nisk Forenings tidsskrift, i 1956 – et tidsskrift
hans interesse for paleobotanikken førte til at han for øvrig var redaktør av i årene 1950–63.
han deltok i mange ekspedisjoner dit. Den første I den nevnte artikkelen kommer hans livslange
fant sted i 1924. På Svalbard samlet han etter interesse for etnobotanikk tydelig til uttrykk.
hvert et stort materiale, ikke minst på sin store Han skriver om hvordan folk sopte mahavi-

A-1