Page 51 - GlutenFRI 0121

FORSKNING

«Fra små vevssnitt
flere tusen proteiner. Hvordan celler og vev i kroppen er bygd opp, som vanligvis brukes
bestemmes av mengden og typen av proteiner som finnes der. til mikroskopi kan vi
Ved hjelp av denne avanserte analysen kan vi undersøke sam- høste mye informasjon
mensetningen av vevet i tarmen. proteinene og tarmens
Vi analyserte prøver samlet fra 19 pasienter som tidligere tilstand», sier Jorunn
hadde deltatt i en 14-dagers glutenprovokasjons-studie. Vi fant Stamnæs, forsker ved
K.G. Jebsen senter for
at tarmprøver som så like ut i mikroskopet allikevel ikke var helt cøliakiforskning. (foto:
like hvis man så på proteinene: vi sammenlignet tarmprøver Shiva Dahal-Koirala)
samlet fra pasientene når de sto på glutenfri kost med tarmprø-
ver samlet fra de samme pasientene etter to uker med gluten-
provokasjon.
Vi fant da ut at i de pasientene som fikk betennelse i tarmen på
dag 14, også hadde litt betennelse allerede før glutenprovokasjo-
nen. Men, dette var altså ikke mulig å se i mikroskopet.
ER GLUTENFRI KOST NOK?
Hvor god er behandlingen med glutenfri kost? Den svake beten-
nelsen i tarmen som noen av studiedeltagerne hadde før de fikk
gluten lignet på betennelsen som utviklet seg etter at de hadde
spist gluten i 14 dager. Det tyder på at noe var «på gang» i tarmen
allerede før glutenprovokasjonen. Denne antagelsen ble støt-
tet av at disse cøliakerne også hadde litt flere gluten-spesifikke vekkes til live igjen, vil de uttrykke såkalte «aktiveringsflagg» som
T-celler i tarm og blod, samt litte grann høyere verdier av beten- kan måles. Dette kan vi utnytte for å se om en cøliaker har spist
nelsesmarkører i blodet. Selv om alle studiedeltagerne var ansett gluten. Vi skal nå lete etter T-celler som uttrykker «aktiverings-
som godt behandlet av glutenfri kost, så viser våre funn at noen flagg» i blod og tarm hos cøliakere som har stått lenge på glu-
antagelig hadde noe pågående glutendrevet betennelse som var tenfri kost. Da vil vi kunne svare på spørsmålet om hvor effektiv
av så lav grad at det ikke ble oppdaget ved vanlig undersøkelse «vanlig» glutenfri kost faktisk er. Kanskje finner vi at noen har
og mikroskopi av tarmen. Vi vet ikke om disse små forskjellene litt betennelse og noen aktiverte T-celler til tross for at de lever
mellom pasientene, som alle fulgte glutenfri diett før de ble med glutenfritt. De som har et slikt «forsprang» vil kanskje oppleve en
i studien, skyldes at noen har spist mere gluten enn andre ved raskere eller kraftigere reaksjon enn andre når de igjen utsettes
uhell, eller om noen også kan reagere på de små mengdene av for gluten. Hvis vi finner holdepunkter for dette, kan det bety at
gluten som fortsatt finnes i vanlig glutenfri kost. noen cøliakere kan være tjent med en enda strengere diett for å
være sikker på at alle T-cellene går i dvale. Dette håper vi å få svar
JAKTEN PÅ T-CELLER på når tilstrekkelig mange pasienter er undersøkt.
Derfor jakter vi forskere etter T-celler som har sett gluten for å Vi vil også fortsette undersøkelsene av proteiner i tarmen –
finne svar. Betennelsen i tarmen styres av T-cellene som gjen- kanskje vil denne nye metoden bidra til å gi et mere detaljert
kjenner gluten. Disse cellene blir værende i kroppen også ved glu- bilde av betennelsen i tarmen utover vanlig undersøkelse ved
tenfri kost, men de blir færre og de går i dvale. Forskere ved vårt mikroskopi. Men denne metoden kan foreløpig bare brukes til
senter har tidligere vist at når disse T-cellene møter gluten og forskning. 

Alle vev består av celler som igjen er bygget opp i stor grad av proteiner. I et mikroskop kan man se vevet og cellene.
Med et massespektrometer man måle hvilke proteiner som finnes i vevet. Dette kan gi et mere nyansert bilde.

glutenFRI 51