hjem

adv-NSO
LEDER
Egenberedeskap
– uansett årsak

Hvordan varsler dere en person- skade, og hva gjør dere frem til ambulansen kommer? Ofte er det brannvarsling og evakuering vi får høre om når vi er ute på tilsyn. Det er vel og bra, men når vi vet at personskader skjer oftere enn branner hos de fleste med industrivern er det naturlig at vi stiller spørsmålene jeg innledet med.

BISTANDSPLIKT

I denne utgaven vil du finne flere saker knyttet til temaet førstehjelp. Dette har alltid vært aktuelt for industrivernet. Helt siden starten da bombeangrep var en reell trussel gjennom andre verdenskrig. Dessverre ser vi igjen krig i Europa. Vi skal ikke male en viss mann på veggen, men sjelden har siste generasjons nedbygging av bered- skapen mot krigstrusler både sivilt og militært virket mer historieløst enn i disse dager. Vi har klare forventninger til de nyoppnevnte kommisjonene innen forsvar og totalberedskap. Næringslivets sikker- hetsorganisasjon (NSO) har tidlig tatt kontakt med flere av Total beredskapskommisjonens medlemmer, og vi forventer at kommisjonen vil søke informasjon i hele spekteret av tilgjengelige beredskapsressurser i Norge. Industrivernet er som kjent en del av redningstjenesten, og vi har bistandsplikten forskriftsfestet. Basert på industrivernrapportene fra 2021 er det nå godt over 17 000 personer som er del av et industrivern. Dette er personer som er spredt over hele landet. Det er 1 230 industrivernpliktige virksomheter i Norge.

De er i 232 av de 356 kommunene i Norge.

CYBERANGREP

NSO vil uansett jobbe for at industrien kan stille med en tilpasset egenberedskap som vil begrense konsekvensene av hendelser – uansett årsak. Uansett utvikling av den fysiske krigen som ble igangsatt mot et konkret land må vi forvente en kraftig opptrapping av cyberangrep mot flere land og flere bransjer og områder. Deler av norsk industri er åpenbare mål, og vi vet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med sine enheter gjør en særdeles viktig jobb for å stoppe og begrense skader som følge av slike angrep døgnet rundt. Vi i NSO er urolige for hvilke fysiske konsekvenser slike angrep kan få hvis de lykkes.

Er virksomhetene forberedt på å håndtere «usannsynlige» hendelser og kombinasjoner av hendelser i sine anlegg og systemer? Som tidligere ber vi alle om å vurdere sine risikovur deringer og legge inn oppdatert kunnskap om hvordan cyberangrep kan slå ut kontroll systemer, sikkerhets-barrierer og planlagte tekniske beredskap-stiltak.

FØRSTEHJELP

Tross denne litt alvorstunge innledningen vil vi trekke frem det gode arbeidet som gjøres på mange ulike områder. Som nevnt er førstehjelp et viktig tema i denne utgaven. Første- hjelp for et industrivern må være dimensjonert for de skadene som kan oppstå hos dere.

img
Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Foto Terje Skåre

Mange vil kunne oppleve store livstruende skader hvis noe skjer. Rask og livreddende innsats krever kunnskap og øvelse. NSO har ingen obligatoriske krav til opplæring for industrivernets førstehjelpspersonell. Likevel er vi opptatt av å bidra til bedre og mer tilpasset opplæring og kurstilbud. På sikt håper vi det kan komme relevante anbefalinger eller standarder vi kan henvise til for industrien. Vi ser også at det er nødvendig å tenke på førstehjelperne i etterkant av hendelser. De av dere som fulgte Industrivern- konferansen i 2021 fikk med dere tilbudet «Oppfølging av førstehjelpere». Dette er et godt og konkret eksempel på hvordan vi ønsker å koble relevante fagmiljøer med industri- vernet. Her håper jeg mange av våre lesere kjenner sin besøkelsestid og får på plass beredskap for eget beredskapspersonell.

KNUT OSCAR GILJE
innhold
TEMA: FØRSTEHJELP Innhold
  • Industrivernkonferansen 2
  • Leder 3
  • Redaktør 5
Nasjonal standard for førstehjelp
  • Industrivern for 69 virksomheter 6
  • Førstehjelp for ulike bransjer 8
  • Vil dele kunnsakap med industrien 9
Oppfølging av førstehjelpere
  • Samtaler for førstehjelpere 10
  • Helesevesenet må rydde opp etter seg 13
  • Ingen har tatt ansvar for den som hjelper 14
  • Lena Heimviks råd for god varsling 15
  • Hva skjer du når du ringer AMK? 16
Vær beredt
  • Kjenner de uønskede hendelsene 19
  • Beredskapsanalyse for avfallsanlegg 22
  • Hva bør vi forberede oss på 23
  • Forberedt på alt 25
  • Ivareta mestring og kontroll 26
Økning i døde på jobb
  • Følger opp dødsulykker 27
  • Del erfaringer 28
  • Tema for DSB tillsyn i 2022 29
  • Velkommen til nye rådgivere i NSO 30
  • NSOs kurs 31
  • Finn ditt nettverk 32
  • Industrivernkonferansen 2022 33
  • 1 295 innsatser 34

SIKKERHET

1 /2022

ISSN 0805 – 0680
Opplag: 7.200
Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)
Trykk: Wittusen & Jensen
Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team as – art-as.no

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker
Tlf: 901 00 333, www.nso.no
Facebook: @industrivern
E-post: ekl@nso.no
Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall
Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen
Forsidebilde: Gettyimages.com

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter.
Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO.
Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.
Samarbeid
REDAKTØREN HAR ORDET Samarbeid
Foto Shutterstock.com

Samarbeid er viktig. Det ser vi internasjonalt og nasjonalt. Når døds- ulykkene i industrien de siste fem årene har økt må noe gjøres. Helsedirektoratet bretter opp ermene for å lage en spesifikasjon for førstehjelp. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har vært pådriver for dette, og er en del av arbeidsgruppen. Risikoen på de ulike virksomhetene er individuelt og beredskapen må være tilpasset den enkelte virksomhet, men behandlingen av den tilskadekommende er lik. Med et felles grunnlag og stand- ardiserte moduler vil førstehjelpsopplæringen og håndteringen være lik. Hvis en ansatt bytter arbeidsplass vil det være lik håndtering av den tilskadekommende.

STANDARD FOR FØRSTEHJELP

Marthe Opheim er industrivernleder Saga Fjordbase, INC Gruppen i Florø. Industriområdet strekker seg over 1000 mål. 69 ulike virksomheter holder til der. De største virksomhetene deltar i industrivernet som teller 24 personer. Industrivernet må kjenne til de største risikoene på området, ikke i detalj for hver enkelt virksomhet. Det er krevende for Opheim å få inn nye medarbeidere i industrivernet som skal læres opp i førstehjelp. For hver ny som kommer inn i industrivernet tar opplæringen

tid før vedkommende kan jobbe i et team. Hun ønsker velkommen en standard for førstehjelp. Effektivitet er alfa og omega i førstehjelp. Hvert sekund kan være avgjørende. For å bli dyktig i førstehjelp må det øves.

OFFSHORENÆRINGEN VIL DELE

Samarbeid handler om å rekke ut en hånd til hverandre, og si: «Dette kan jeg lære deg. La meg hjelpe deg». Det gjør Norsk Olje og gass ved Aud Nistov. I mer enn 40 år har offshore- bransjen i Norge arbeidet med å få på plass systemer for førstehjelp. Opplæring, kurs, repetisjoner, krav og øvelser har en felles prosedyre. Aktørene på norsk sokkel har greid å bli enige om en standard for førstehjelp. Det skaper tryggere arbeidsplasser. Nistov vil dele erfaringene offshorenæringen har gjort, som har gjort de til den foregangsindustrien de er i dag. Hun oppfordrer industrien på land til ikke å finne opp hjulet på nytt. Hun vil få med seg Equinor på å dele hvordan Norsk Olje og gass har utarbeidet sine retningslinjer for førstehjelpsopplæring. Standarder er kostnadsbesparende sier Nistov. Gjør det enkelt, sier hun. Jeg håper Helsedirektoratet ringer Norsk Olje og gass og sier ja takk til hjelpen som tilbys. Norsk Olje og gass kan lære,

inspirere og sørge for å få til en god start på arbeidet. Det handler om å redde liv. Alle skal komme levende fra jobb.

SAMTALER ETTER INNSATS

Oppfølging av de som prøver å redde andre er viktig. Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) tilbyr de som utfører førstehjelp, samtaler for å gå gjennom hendelsen. Dette er et landsdekkende tilbud med fysiske lokaler ved Stavanger universitetssykehus og Sykehuset Innlandet. Anna Moe Øvstebø og Conrad Bjørshol arbeider for at tilbudet skal få lokale kontorer i alle helseforetakene i landet. Foreløpig tilbys digital oppfølging for førstehjelpere som ikke kan komme til Stavanger eller Gjøvik. De ønsker industrivernet velkommen til samtaler etter innsats dersom det trengs. Kollegastøtte er viktig. Det er også fint å snakke med familie og venner, men helsefaglig veiledning kan være nødvendig for å komme velfungerende og raskt tilbake i arbeid.

Har du en historie du vil dele? Ta kontakt med meg på: ekl@nso.no eller 900 200 17.

Redaktør
ELIZABETH KVIE LUNDEVALL

Industrivern for 69 virksomheter
img
Industrivernet på Fjordbase.Fra venstre: Jan Ove Grindheim, Edvin Vedvik, Merete Haarklau, Ida Årberg, Stian Østhus Pedersen, Magne Johan Eide, Marthe Opheim, Kim Roger Nygård, Frederik Madsen, Kenneth Strømsøy og Sondre Emil Torgersen Foto Karen Nilsen, INC Support

Industrivern for
69 virksomheter

Ruster industrivernet for farene

Ruster industrivernet
for farene

Hva trenger industrivernet av utstyr på Fjord Base for å håndtere hendelser? Industrivernleder Marthe Opheim har ansvar for å dimensjonere industrivernet riktig. Det er en utfordrende og givende jobb.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Marthe Opheim, Saga Fjordbase AS Foto Karen Nilsen, INC Support
img
Industrivernet øver på å legge ut lenser for oljesøl

Hvordan finner Marthe Opheim ut hva som skal til for å håndtere en uønsket hendelse på et 1000 mål stort område med 69 ulike virksomheter?

– Jeg kjenner til de største risikoene på området, ikke detaljene i hver virksomhet. Min jobb som industrivernleder er ikke å få ned risikoene i virksomhetene. Det må de gjøre selv. Min jobb er å sørge for at vi er beredt til å håndtere risikoene på området dersom det skulle skje noe. Industri- vernet aktiveres først når noe har skjedd, sier Opheim.

Hun jobber for Saga Fjordbase, som har hovedbedriftsansvaret på for- syningsbasen Fjord Base i Florø. Saga Fjordbase er en del av INC gruppen som eier industriområdet og leier ut bygg og areal til de 69 virksomhetene.

Hun begynte som industrivernleder i oktober i fjor.

BREDT RISIKOSCENARIO

På området lagres det store mengder diesel, LNG, og kjemikalier, samt boreslam.

– I 2019 evakuerte vi hele basen da det ved en menneskelig svikt ble blandet feil typer kjemikalier som førte til utslipp av en giftig gass. Fjord Base mottar og håndterer også store mengder med rør, så risikoen for klemskade er absolutt til stede, både under lasting og lossing. Mye av det som lagres her medfører også fare for eksplosjoner og branner, sier Opheim.

Industrivernet har også to båter. En liten en for å ha tilkomst under kaiene dersom noen skulle falle i sjøen. En annen større 20 fots båt med 75 hestekrefter for redning, eller for å legge ut lenser dersom det skulle være et utslipp. Utstyret må stå i stil til risikoen.

HVOR MYE BRANN SKAL VI SLUKKE?

– Det er mye å øve på. Historisk har industrivern hatt veldig stor oppmerksomhet på brannslukning, og være et brannvesen i liten skala. Jeg ønsker at vi tar en vurdering på om dette er formålstjenlig, spesielt for oss som har brannvesenet noen minutter unna. Eller om vi skal skifte fokus mer over på tilrettelegging for nødetatene. Kanskje har det større effekt at vi raskere kommer i gang med brannslukning med enklere utstyr og tilrettelegging, sier Opheim.

img
Industrivernets container er godt utstyrt med førstehjelpsutstyr og alt annet man skulle trenge ved en eventuell hendelse. Den blir fraktet til stedet hvor hendelsen oppstår, slik at man ikke må dra tilbake til industrivern-garasjen for å hente noe.
Beredskap er ferskvare. Industrivernet og organiseringen må tilpasses de risikoene vi har til enhver tid

img
Industrivernleder Marthe Opheim

Vi skal selvsagt fortsatt kunne bistå med slukking, men vi må se på hva som er mest effektiv bruk av industrivernets tid ved brann. Det begrenser seg hvor store branner vi får slukket når vi ikke har røykdykkere lengre. Så vurderingen går på hvor vårt fokus skal være. Skal vi bruke tiden på slangeutlegg og koble opp pumpe, eller skal vi komme raskere i aksjon ved å droppe pumpen å starte med det vanntrykket vi har? Da får vi også frigjort tid til andre viktige tiltak for tilrettelegging for nødetater. Selvsagt er det en risiko at brannvesenet er opptatt på andre hendelser, så her må vi inn med en god risikovurdering, og ha god dialog med brannvesenet.

– Utstyret vårt må stå i stil med det vi skal kunne utføre. Vi må se på nødvendigheten av å oppgradere og modernisere utstyret vårt, tilpasset til vår bruk. Eksempelvis har vi en gammel pumpe, om vi finner ut at vi har behov for pumpe også i fremtiden må vi investere i en ny en, mener Opheim.

Hun samarbeider tett med brann- vesenet i disse vurderingene.

VIKTIGSTE ER Å MØTE I PORTEN

– Det kommunale brannvesenet har uttalt at det viktigste er at industrivernet møter i porten, og tilrette- legger for nødetatene. Området er så stort her at det er lett å kjøre seg vill. Det har skjedd før. Vi må både møte nødetatene i porten og vi må vise de vei. De trenger en kjentperson på området, understreker Opheim.

Industrivernet må fungere som kjentperson for nødetatene dersom det skulle skje noe i virksomheten deres.

BRUK INDUSTRIVERNET

– Det er enormt lærerikt å være med i industrivernet. Jeg jobber mye med å synliggjøre industrivernet, at vi finnes på området, og at det skal være enkelt å kontakte oss. Vi vil heller rykke ut en gang for mye enn for sent, sier Opheim

Hun vurderer fortløpende industrivernets organisering og effektivitet. Skal alt personell møte direkte på skadested, eller i industriverngarasjen? I dag rykker fagleder industrivern direkte ut til skadested, og orden og sikring direkte i port. Resten av industrivernet møtes i garasjen, og avventer ordre fra fagleder industrivern.

– Dette er avveininger som også går på mannskapets sikkerhet. Vi ønsker ikke å sende personell inn i en hendelse uten full oversikt, både med tanke på gassutslipp og eksplosjonsfarer. Beredskap er ferskvare. Industrivernet og organiseringen må tilpasses de risikoene vi har til enhver tid, mener Opheim.

SPILLER HVERANDRE GODE

24 personer er med i industrivernet. De kommer fra de virksomhetene med størst risiko for at noe skjer. Åtte av 24 i industrivernet er kvinner.

– Flere kvinner har kommet med siste året. Da røykdykkertjenesten forsvant for en del år siden var det flere av mennene som ikke ville være med mer i industrivernet. Det er synd. Jeg trenger både kvinner og menn, de med erfaring og fartstid på område som kjenner det godt, og unge og ferske med nytt blikk på ting, sier Opheim.

Hun sier hun har enormt god støtte i fagleder industrivern, Kenneth Strømsøy. Han har vært i virksomheten lenge og er en god leder i felt når det skjer.

img
Slik ser beredskapscontaineren ut inni
Det er alfa og omega å trene stab i samspill med industrivernet. Vi er avhengig av hverandre og trengs for å spille hverandre gode

img
Industrivernet arrangerte øvelse i mars og bildet er fra starten av øvelsen i Industriverngarasjen. Her begynner det å samles opp deltakere av Industrivernet, og på tavlen kvitterer man ut hvem som er ankommet.

– I innsats er det han som er lederen. Jeg blander meg ikke inn da. Det er viktig og nødvendig å ha klare lederroller. Jeg går inn i redningsstab når det skjer noe. Der sitter administrativ ledelse som tar seg av blant annet mediahenvendelser, pårørendekontakt og kontakt ut mot bedriftene på området. Det er alfa og omega å trene stab i samspill med industrivernet. Vi er avhengig av hverandre og trengs for å spille hverandre gode, sier Opheim.

Av og til spør mennene i industrivernet om ikke det kan kjøpes inn en brannbil.

– Da ber jeg de ta en tur i båten så det blir litt motordur, ler Opheim. Hun blir alvorlig igjen og sier at alle i industrivernet vet de ikke har bruk for en brannbil. Det kommunale brannvesenet i Florø er kun minutter unna.

FAGLIG STØTTE FRA BRANNVESENET

– Vi har god kontakt med lokalt brannvesenet. I fjor var de med på den årlige industriverndagen på en øy i havgapet. Der holdt de givende foredrag, og jeg ser at det engasjerer og er veldig lærerikt. Mange spørsmål fra salen! De har vært med flere ganger på disse samlingene, og vi ser at ved hendelser er det veldig positivt for både oss og brannvesenet å møte kjente ansikter, understreker Opheim.

Politiet har hun hittil ikke rukket i like stor grad å bli kjent med, men politiet har vært med på øvelser før. Opheim planlegger å ta kontakt med politiet, og invitere de med på øvelser fremover. Kommunal beredskaps-leder har hun også på blokken å kontakte for å informere om risikoene området har for lokalsamfunnet.

VIKTIG Å HA DET GØY SAMMEN

Den årlige industriverndagen er viktig for industrivernmannskapet. I tillegg til det faglige er det oppmerksomhet på det sosiale, med god mat og konkurranser der alle må litt utenfor komfortsonen.

– Jeg legger vekt på teambuilding i industrivernet. Da er det viktig at vi også koser oss sammen. Det er viktig å få til et godt samhold i gruppen. Vi jobber alle i ulike virksomheter og møtes jo ikke daglig så det er viktig at vi er sammen, blir godt kjent og trygge på hverandre. Lek og moro skaper en samhørighet som er enormt viktig for å håndtere krise-situasjoner på en god måte. Å presse seg litt utenfor komfortsonen i en konkurranse, alt fra luftgeværskyting, pil og bue, og spikring, styrker oss også som et team i øvelser og hendelser, sier Opheim.

NAKKEKRAGEN BORT

Nakkekragen forsvinner fra førstehjelpsskrinet til industrivernet på Fjord Base.

– Den er vanskelig å bruke. Den skal legges på pinlig nøyaktig, hvis ikke risikerer vi å gjøre mer skade. Vi forsøker å holde oss oppdatert på ny fagkunnskap innen førstehjelp, alt som var sett som bra før i tiden er kanskje ikke det som redder liv i dag, sier Opheim.

Hun forteller at det tar tid å øve på frigjøring ved klemskade. Det er tidkrevende og også her må industrivernet være meget presise når de løfter vekk rør eller annet tungt utstyr, hvis ikke kan de gjøre mer skade.

– Alt utstyr man har må man være god på å bruke. Et godt eksempel er bruk av løfteputer for frigjøring av personell ved klemskade. Feil bruk av slikt utstyr kan være fatalt, sier Opheim.

BRUK OSS!

Målet er å rykke ut raskt og bli brukt på arbeidsplassen. Opheim vil gjerne bli varslet om selv de minste tingene på basen.

– Førsteresponsen er utrolig viktig, så bruk oss. Industrivernet kan mye og er dimensjonert til å håndtere det som kan skje her på basen. Ikke tap tid med å vente og se om det utvikler seg, kontakt oss og la oss vurdere, sier Opheim.

Lek og moro skaper en samhørighet som er enormt viktig for å håndtere krisesituasjon- er på en god måte.
img
Fagleder Industrivern Kenneth Strømsøy
Vil lage spesifikasjon av førstehjelp for ulike bransjer

Vil lage spesifikasjon av
førstehjelp for ulike bransjer

Norske virksomheter og bransjer inviteres til å bli med i arbeidet med å lage en Norsk Spesifikasjon for førstehjelp. Målet er å gjøre virksomheter bedre i stand til å ha riktig kompetanse på førstehjelp for på den måten å redde liv.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Steinar Olsen, beredskapsleder i Helsedirektoratet. Foto Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet planlegger å lage spesifikasjoner for oppl- æring i førstehjelp i ulike bransjer. Vanligvis tar det flere år å lage en standard, men arbeidet er så viktig at Helsedirektoratet ønsker å få til dette så raskt som mulig. Det vil ta minst et år å lage spesifikasjonen tilpasset ulike bransjer. Senere vil den kunne utvikles til en såkalt Norsk Standard.

LIVSVIKTIG SAMARBEID

Arbeidet med denne spesifikasjonen inngår i Helsedirektoratets prosjekt «Sammen redder vi liv». Samar- beidet mellom virksomheter, bransjeforeninger og helsevesenet er meget viktig og høyst nødvendig, mener Steinar Olsen beredskapsleder i Helsedirektoratet.

– Når minuttene teller og det står om liv, må vi alle kunne bidra. Den hjelpen som ytes de første 10 minuttene etter at ulykken skjer eller alvorlig sykdom oppstår, betyr mange ganger mer enn det helsetjenesten gjør de neste 10 ukene. En standardisering av førstehjelp vil sikre at ansatte i samme bransje kan det samme og også sikre lik kvalitet i landet, sier Olsen.

I disse minuttene er vi helt avhengig av at de som er nærmest til å gripe inn, raskt ringer 113. 113 vil så gi råd og veiledning om hvordan hjelpen best kan gis i den enkelte situasjon. Det vil klart være lettere for 113 å gi hjelp over telefon når det finnes standardiserte prosedyrer i for eksempel industrien, uttaler Olsen.

– Helsetjenesten er helt avhengig av den hjelpen befolkningen kan gi til de kommer frem. Vi i Helse- direktoratet er derfor veldig glade for at virksomheter og bransjeforeninger samarbeider om å lage en spesifikasjon for førstehjelp. Det sikrer at vi kommer raskere og bedre ut med rett kunnskap til aktørene i arbeidslivet. For oss er dette et livsviktig samarbeid for å skape en tryggere og bedre fremtid for oss alle, sier Olsen.

TILPASSET BRANSJER

Det skal ikke utarbeides nye teknikker eller metoder for hvordan førstehjelp skal utføres; de finnes allerede i helsevesenet og kan tilpasses ulike arbeidsplasser.

Bedriftene har et ansvar for å gi opplæring, og målet er at de med en spesifikasjon får et bedre grunnlag for å tilpasse opplæringen av de ansatte. Ansattes førstehjelpskompetanse skal bygges opp med å forebygge skader og ulykker sett i sammenheng med risikobildet på arbeidsplassen.

STANDARDISERING GIR KVALITET

Standardisering hever kvaliteten ved at ulike aktører er enige om format og krav til en vare eller tjeneste – eller til utvalget av førstehjelpsmetoder.

Ulike bransjer vil bli involvert i arbeidet med å etablere spesifikasjonen. Mange bransjer og sektorer skal dekkes. Det finnes virksomheter som gir god opplæring i førstehjelp, men fremdeles skjer det alvorlige uhell og ulykker. Det viser statistikken som viser en økning i dødsulykker i industrien siste fem årene.

OVERSIKT OVER ULIKHETENE

Utviklingen av spesifikasjonen skal gjøres av en gruppe som er sammensatt av representanter fra bransjer, organisasjoner og eksperter på førstehjelp innen akuttmedisin. Helsedirektoratet ser nå på hvem som skal lede arbeidet.

Det må lages en katalog over metoder og teknikker innenfor førstehjelp. Bransjene må diskutere og anbefale det utvalget de finner mest aktuelt for sin bransje, basert på risikovurderinger. Det vil være ulike krav til førstehjelp hos en kontorbedrift og en industrivirksomhet som håndterer gass og kjemikalier.

Arbeidsgruppen vil tilpasse innholdet til bransjers og virksomheters arbeid med sikkerhet og risikovurderinger. Varsling er et viktig punkt i førstehjelp. 113 kan ikke svare like raskt overalt, derfor må førstehjelps- kompetansen være ulik.

OPPLÆRING

Ulike aktører tilbyr opplæring i førstehjelp. Hensikten med de bransjevise spesifikasjonene er å gi arbeidsgivere et verktøy for å anskaffe den relevante opplæringen og vedlike- holde kompetansen over tid. De vil også få støtte til å velge hvordan opplæring skal gjennomføres.

Førstehjelp er et kompetanseområde hvor repetisjon er viktig. Derfor vil spesifikasjonen inneholde krav til vedlikehold av kunnskap. Over tid kan det tenkes at spesifikasjonene angir kompetansenivåer, med grunnkompetanse og påbygninger.

Og skulle en person bytte jobb til en annen bransje, er det ingen ulempe at kompetansen følger med til den nye arbeidsplassen. Målet er å øke kompetansen i arbeidslivet over tid.

VIL DU VÆRE MED?

Så langt jobber følgende med standardiseringsprosjektet for hvordan førstehjelp skal gjøres, men Helsedirektoratet opplyser at flere kan delta.

  • Næringslivets sikkerhets- organisasjon
  • Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg/NHO/BNL
  • Bedriftshelsetjenstens bransjeforening
  • Norges Røde Kors
  • Stiftelsen Norsk luftambulanse
  • NKT Traume
  • Norsk Resuscitasjonsråd
  • NAKOS – Nasjonalt kompe-tansesenter for prehospital akutt medisin
  • Helsedirektoratet
  • Norsk Folkehjelp
  • Norsk Arbeidsmedisinsk forening

Standardene skal være frivillige å følge, men myndighetene kan gjøre unntak. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan for eksempel velge å gi direkte referanse til denne for førstehjelp i forskriften om industrivern Da blir det krav til alle- heter å følge den.

LETTERE Å KOMMUNISERE

Samfunnet tjener på at det finnes like måter å gjøre ting på. Spesialtilpassing er dyrt. Det er også lettere å kommunisere dersom det finnes kun en måte å gjøre noe på. Ting må henge sammen og være gjenkjennelig.

FELLES KRAV I INDU-STRIVERNPLIKTIGE VIRKSOMHETER

– Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har vært en pådriver i mange år for arbeidet med en standardisering i førstehjelp. Vi ser fordelen av at det er felles retningslinjer for hvordan førstehjelp skal utføres i mer enn 1230 industrivernpliktige virksomheter. Det skal sikre lik kvalitet over hele linjen, uansett om virksomheten er liten eller stor, sier Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets sikkerhets- organisasjon.

Vil dele kunnskap med industrien
img
Storm på Sleipner A platform Foto Øyvind Hagen, Equinor

Vil dele kunnskap
med industrien

Norsk olje og gass vil dele erfaringer og kunnskap med landbasert industri. I 40 år har norsk offshorevirksomhet jobbet med å systematisere og lage retningslinjer for førstehjelp.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Aud Nistov, fagsjef for helse, miljø og sikkerhet og standardisering i Norsk olje og gass Foto Norsk olje og gass

– Vi vil gjerne dele med landbasert industri hvordan vi har kommet frem til våre systemer for førstehjelp. Vi bidrar gjerne med å fortelle om hvordan vi jobber og hvilken erfaring vi har ervervet oss opp gjennom årene, sier Aud Nistov, i fagsjef for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og standardisering i Norsk olje og gass siden 2009.

Hun mener det er mulig å oppnå enorme besparelser på å sam- arbeide om felles systemer.

– Feilen en gjerne gjør når en skal sette sammen en standard er at en starter med å drøfte alle detaljene fordi man ønsker å gjøre det så komplett og perfekt. Dermed strander prosjektet fordi en ikke greier å bli enig. Jeg anbefaler å få oversikt over de overordnede linjene og få innspill fra dine samarbeidspartnere. Detaljene kommer etter hvert når de overordnede linjene skal fylles ut, sier Nistov.

Hun har sagt ja til å møte partene som skal jobbe med å lage en spesifikasjon for førstehjelp. Nistov har jobbet med å trygge arbeidshverdagen både på land og til havs i mange år. Hun har bakgrunn fra skipsverft og mekanisk industri på land, har vært sjeflege i flere år i Statoil, som i dag heter Equinor, og da hadde hun rett som det var turer ut til oljeplattformene i Norskehavet for å jobbe med sikkerheten.

MÅ REDDE SEG SELV

– Petroleumsvirksomhet til havs har en helt spesiell infrastruktur. Det stilles helsekrav for å jobbe på sokkelen. Du kan ikke ha en helsetilstand som gjør at du har større sannsynlighet for å måtte trenge akuttmedisinsk hjelp. Du må være normalt frisk. Du må ha en helse som gjør at du er i stand til å evakuere deg selv hvis det inntreffer en alvorlig hendelse (som f.eks. en eksplosjon).. De som jobber ute på plattform er sånn sett friskere enn gjennomsnittsbefolkningen på land, sier Nistov.

TRYGG PÅ OPPGAVENE SINE

Blir man syk på plattform trer helt spesielle forhold i kraft. Hver plattform er som en liten kommune.

– Det skal være en godt kvalifisert sykepleier med tilleggsutdanning som for eksempel intensivsykepleier som har kompetanse på akuttmedisin og har jobbet i akuttmottak. Men det er bare en sykepleier på hver plattform. Skjer det noe er sykepleier avhengig av at man har godt trente førstehjelpere som kan bistå. Alle som reiser offshore må ha sikkerhets- og beredskapskurs der førstehjelp er inkludert og dette kurset repeteres hvert andre år. Hver ansatt har derfor solid førstehjelpskunnskap, sier Nistov.

Det er egne førstehjelpslag som er spesielt opplært og som har det som sin oppgave dersom en uønsket hendelse inntreffer. De er godt trent og trener på å samarbeide tett med sykepleier ombord.

– Alle skal være trygge på sine oppgaver. Da er det viktig både med god opplæring og med trening. Alle operatørene har gått sammen om at vi har en felles opplæring for alt personell som reiser ut. Dette gjelder grunnkurs, repetisjonskurs og spesialkurs. Disse grunnkravene har ligget i bunn i mange, mange år, sier Nistov.



ØVER PÅ DET SAMME

De som utgjør beredskapen på en plattform er blant annet søk- og redningslag, førstehjelpslag og mann-over bord-båt personell. Lagene trener hver gang de er ute på plattformen.

Oljeindustrien har laget en plan for opplæringen som skal skje ute på plattformene. Alle virksomhetene er enig i den og følger den. Opplæringen for førstehjelp er delt i ni moduler. I løpet av ett år skal alle som tilhører et førstehjelpslag ha vært gjennom alle modulene. Hvis man er ute på jobb på plattform i april, så trener alle førstehjelperne på hjerte- lungeredning uavhengig hvilken plattform man er på.

– Hvis jeg vanligvis jobber på Sleipner, men får beskjed at jeg må ut på Heidrun, ja der møter jeg akkurat den samme opplæringen der som jeg skulle hatt på Sleipner. De ansattes opplæring og hele offshorenæringens beredskap blir mye mer robust ute på plattformene når alle forholder seg til det samme årshjulet, understreker Nistov.

RISIKOUTSATT INDUSTRI

Offshorenæringen er en industri med høy risiko. Det produseres hydrokarboner under høyt trykk. Kommer disse på avveie og blir eksponert for gnister er det en stor fare for antennelser og eksplosjon. Det har vært stygge ulykker i Nordsjøen. Nistov trekker frem Piper Alfa-ulykken og plattformen Alexander Kielland som kantret og sank 27. mars 1980 og tok livet av 123 mennesker. Petroleumsvirksomheten har også opplevd tragiske helikopterulykker.

–I hvert enkelt selskap og på bransjenivå har det blitt jobbet systematisk med risikoreduserende tiltakfor å ha kontroll på sikkerheten. Vihar veldig god oversikt over det somskjer. Vi har svært gode sikkerhetsresultater. Men dersom det skjer enskade eller ulykke, ja så er enhverulykke er en for mye. Dødsfall ogskader er så forferdelig at det nestenikke går an å snakke om. Men det måvi.Sikkerhetsresultater er ferskvareog må jobbes med hele tiden, sierNistov.

–Ikke enklere for oss enn for industrien på land I mange år har næringen jobbet systematisk med førstehjelp.

–Alle operatørene er enige om at deter uheldig å jobbe på hver sin tue. Ensamlet bransje har gjennom mange årjobbet med å forbedre og systematisere opplæringen. Det gir økt kvalitetpå opplæringen og bedre kompetansenår man har etablert felles standardisert opplæring. I tillegg er dettekostnadsbesparende når selskapenebenytter felles læringspakker og -materiell, mener Nistov.

Hver uke er det flere tusen ansatte som drar på jobb ute i Nordsjøen. Mange av disse skifter arbeidsplass mellom operatører og plattformer.

–Det er ikke enklere for oss, offshorebransjen, enn resten av norsknæringsliv å bli enige om standarder og systemer. Vi er sikkert hellerikke flinkere enn industrien på landtil å systematisere oss. Men vi hargjennom mange år arbeidet med etfelles opplegg for opplæring og forkurs på tvers av bransjen, og vi ser store gevinster ved å ha gjort dette, sier Nistov.

NØKKELORD: SAMARBEID

Hun mener at trepartssamarbeidet i petroleumsvirksomheten der fagforeninger, myndigheter som Petroleumstilsynet og operatørene deltar, har vært en viktig premiss for å ha fått til dette. Utvikling av den standardiserte opplæringen skjer i regi av Forum for sikkerhets- og beredskapsopplæring som drives av Norsk Olje og gass, men der alle tre partene er representert.

Trepartssamarbeidet er en sterk pilar i sikkerhetsarbeidet, mener Nistov.

–Når det gjelder førstehjelpsopplæringen så er vi i bransjen så heldige åha mange sterke og kompetente aktører som har dratt arbeidet. Spesieltvil jeg trekke fram Equinor, tidligereStatoil, som en viktig aktør i dette arbeidet. Dette er et stort selskap medmange kvalifiserte ansatte som harhatt ressurser til å utarbeide utkastsom deretter alle aktørene har kunnetjobbe videre med i fellesskap, menerNistov.

Hun mener det høres formålstjenlig ut og meget interessant at industrien på land nå begynner å samarbeide bredt for å lage standarder.

–Jeg vil gjerne bidra med kunnskapen Norsk olje og gass har omdette emnet, og det vil være naturligå trekke med seg noen av operatørselskapene for å dele kunnskap ifall landbasert industri finner det avinteresse å høre hvordan vi har gjortdet offshore. Vi vil gjerne fortellehvordan vi har gjort det! sier Nistov.

NISTOVS RÅD TIL FØRSTE-HJELPSSTANDARDER I INDUSTRIEN:

  • Systematiser opplæringen
  • Lag et årshjul sominkluderer alle øvelsenefor alle ansatte
  • Lag en læringsplan forhva man skal øve på
  • Vit hvorfor du øver
  • Øv kun på det som erdefinert som en risiko i dinbedrift
  • Ikke øv avansert
  • Tenk enkelt. Skal jeg varsle?Er det andre som skalvarsle?
  • Øv på å varsle
  • Samarbeid. Finn ut hvemdu skal samarbeide med
  • Kommuniser medsamarbeidspartnere–utvikle dere sammen
  • Start enkelt, bygg utsystemer og standarderetter hver
  • Få oversikt over destore linjene
  • Ikke vær perfeksjonist–ikke grav deg ned i detaljer
  • For hver ulykke analyserhvorfor skjedde det?
  • Evaluer
  • Del evalueringene medsamarbeidspartnere
Oppfølging av førstehjelpere

Oppfølging av
førstehjelpere

Har du utført førstehjelp på en bevisstløs person? Har du opplevd å stå igjen etter at ambulansen har kjørt og lure på hva som skjedde med personen du hjalp? Nå kan du snakke med helsepersonell om disse opplevelsene.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Anna Moe Øvstebø, prosjektleder for Oppfølging av førstehjelpere ved Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) Foto Svein Lunde, Helse Stavanger HF

– Siden 1960-tallet har myndighetene lært opp den norske befolkningen til å redde liv, og bedt dem om å redde liv. I 2017 begynte Helsedirektoratet kampanjen «Sammen redder vi liv». Den ble opprettet først og fremst for pasient, ikke for den såkalte førstehjelperen, det vil si vanligvis en lekperson som yter førstehjelp. Nå er det helsevesenets tur til å gi igjen til den første som hjelper til når en person er bevisstløs. Et oppfølgingstilbud til førstehjelpere er nå blitt opprettet som et delprosjekt i den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv», sier Anna Moe Øvstebø, prosjektleder for Oppfølging av førstehjelpere ved Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS), Helse Stavanger HF.
En førstehjelper blir helsevesenets forlengende arm. Personen jobber på instrukser fra helsevesenet gjennom 113. Tilbudet er også for de som kun har vært til stede.

– Du trenger ikke å ha gjort noe førstehjelp. Kanskje stod du der handlingslammet og ikke klarte å gjøre noe. Det kan også skje med helsepersonell som kommer uventet opp i førstehjelpssituasjoner, sier Øvstebø.

Hun tilbyr samtaler ved Stavanger Universitetssykehus, enten fysisk på kontoret eller digitale samtaler, for å lytte til førstehjelpere fortelle om hvordan de opplevde å forsøke å hjelpe et annet menneske. Tilbudet er gratis. Øvstebø mottok første hen- vendelsen i november 2020 og oppfølgingstilbudet har siden tatt imot mer enn 100 personer.

– Helsevesenet har debriefingsrutiner. Det har også politi og brannvesen. Frem til vi satte i gang med prosjektet i 2020 var det ikke et tilbud til vanlige folk. Dette er også et tilbud for industrien og industrivernet. Industrivernet går på jobb og må være innstilt på å hjelpe kollegaer. Det spiller heller ingen rolle hvor du bor i landet, du kan ringe oss uansett, sier Øvstebø.


1
Myndighetene ber det
norske folk redde liv

I 2017 ble "Sammen redder vi liv", på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet, startet som en nasjonal dugnad for å øke samfunnets beredskap mot hjertestans og andre tidskritiske tilstander med spesielt fokus på befolkningen som en ressurs. Den største satsingen i denne dugnaden er opplæring av befolkningen i førstehjelp.

2
Oppfølging av
førstehjelpere:

– Tilbudet gjelder deg som har vært til stede eller utført førstehjelp ved en alvorlig hendelse, dette kan for eksempel være en hjertestanshendelse eller en trafikkulykke, sier Anna Øvstebø.

MANGE SPØRSMÅL

– Etter å ha hjulpet noen, altså gitt førstehjelp til noen, er det ofte mange som har spørsmål. De lurer på om de har gjort ting riktig. De tør ofte ikke ta opp dette med helsepersonell. For noen fungerer det å snakke med fastlegen. Å få snakke med helse- personell kan være med på å forbygge psykisk belastninger. Vi kan bistå med å forklare fra et profesjonelt ståsted hva skjedde på ulykkesstedet og vi kan gi råd og støtte slik at man lettere kan legge hendelsen bak seg. Vi har selvsagt også taushetsplikt, sier Øvstebø.

Mange bruker Internett til å søke opp svar og leser og lurer på hvorfor det og det skjedde. Hvorfor ga de ikke sjokk med hjertestarter? Hvorfor kjørte ikke ambulansen med sirene? Var ikke oppdraget viktig nok?

Hun sier mange kvier seg for å ta opp ting de lurer på fra en førstehjelpssituasjon. De synes kanskje ikke de fikk til å gi munn-til-munn. Eller kanskje de lurer på om de gav brystkompresjoner riktig, trykket de for svakt eller for hardt?

– Vi kan gjennomgå hendelsen sammen med førstehjelperen. Vi kan hjelpe dem å se hva de fikk til og snakke litt rundt det de eventuelt følte de ikke fikk til. Det viktigste med førstehjelp er at en gjør noe, sier Øvstebø.

Hun forteller at kun en av seks personer med hjertestans utenfor sykehus overlever. En slik brutal faktaopplysninger kan være viktig for mange førstehjelpere å høre.

– Det er en sjanse for at personen du hjalp ikke overlevde. Dersom førstehjelperen ikke kjenner personen de prøvde å hjelpe, vet de gjerne ikke hvordan det gikk med vedkommende. Vi kan gi ut opplysninger om pasienten har overlevd eller ikke, dersom pasienten eller pasientens pårørende gir samtykke til det, sier Øvstebø.


3
Ring 113:

Hvert år får mer enn 3500 mennesker plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge. En av de viktigste faktorene for overlevelse er at de som er til stede ringer medisinsk nødtelefon 113 og starter med hjerte- og lungeredning (HLR). Det er svært vanskelig å påføre noen alvorlig skade ved hjerte- og lungeredning. Det viktigste er at man prøver å gjøre det man kan.

4
Mange faktorer

Det er mange faktorer som spiller inn på utfallet til pasienten. Hvor stor sjansen er for å overleve er avhengig av bl.a. pasientens alder, om noen var til stede i det øyeblikket pasienten fikk hjertestans, hvor lang tid det tok før ambulansen kom, om pasienten har andre underliggende sykdommer mm.

FYSISKE PLAGER

Søvnløshet, kvalme, magevondt, konsentrasjonsproblemer, frustrasjon, angst er alle bieffekter førstehjelpere kan oppleve etter dramatiske inntrykk, som et resultat av å ha prøvd å redde et annet menneske. De kan ha opplevd voldsomme hendelser. Det kan ha vært et møte med døden. Kanskje føler de at de ikke fikk til å gjøre brystkompresjoner? Kanskje har de dårlig samvittighet for å ikke ha reagert raskt nok?? Disse opplevelsene kan føre til at de føler de ikke har kontroll på livet. At livet er skjørt og at hva som helst kan skje med dem også. Da er det viktig, mener Øvstebø, at førstehjelperen får tilbakemelding på hva det var han eller hun mestret. De må få tilbakemelding på hva de fikk til. De må se det positive i hva de gjorde og ta vekk skyldfølelsen de har.

– Førstehjelperen får ofte lite anerkjennelse for arbeidet de har utført. Ambulansepersonalet ankommer stedet, gjør jobben sin og tar med seg pasienten. Tilbake står førstehjelperen og føler seg ofte forlatt og veldig alene med mange spørsmål. Det har hendt at noen fra 113 sentralen ringer opp igjen til førstehjelperen og spør hvordan det går. Men dette er ingen rutine og noe 113-opertaøren sjelden har tid eller mulighet til å gjøre. Nå har vi laget et system der alle førstehjelpere kan få hjelp til å snakke seg gjennom hendelsen, sier Øvstebø.

Dersom det er behov kan hun og kollegaen hennes Conrad Bjørshol informere om andre hjelpetilbud som kan være aktuelle eller anbefale videre henvisning og behandling.

– Folk husker ofte lyder og lukter godt. Disse sanseinntrykket kan oppleves som plagsomme i ettertid ved at de trigger minner fra hendelsen. Det kan hjelpe å få snakke om dette, sier Øvstebø.

Hun har en master i medisinsk biologi, kursing innen krisepsykologi og traumebehandling, samt mange års erfaring fra helsesektoren. – Conrad er anestesilege og har tidligere jobbet flere år i luftambulansen og er veldig god å ha med, sier Øvstebø.


5
Har du vært i en førstehjelps-situasjon?

Å havne i en førstehjelpssituasjon kan være en tøff opplevelse. Når ambulansen har kjørt står du gjerne igjen med mange tanker og spørsmål.


Når ambulansen har kjørt står du gjerne igjen med mange tanker og spørsmål.
HELE LAGET ELLER ENKELTPERSONER

Øvstebø forteller at en industrivernleder kan for eksempel ta kontakt og spørre om en samtale for industrivernet dersom de har utført førstehjelp på en bevisstløs person. Eller en enkeltperson i industrivernet kan be om enesamtale.

– En leder i en industrivirksomhet tok kontakt med meg da hennes ansatte hadde opplevd en dødsulykke. Vi kan ta inn flere kollegaer samtidig og ha en gruppesamtale, og vi kan følge opp enkeltpersoner som vil snakke mer alene etterpå, eller vi kan kun snakke med personer alene dersom de ønsker det. Vi er her for å lytte og bistå med helsefaglige betraktninger, sier Øvstebø.
Hun er glad for at lekfolk endelig tilbys samtaler i etterkant av en førstehjelpssituasjon.

VIKTIG Å SNAKKE OM DET

– Det er fremdeles en del som nok kunne hatt behov for samtale, som likevel ikke vil snakke om det de har opplevd.. Det kan være vanskelig å snakke om ting. Særlig i noen miljøer, som kanskje i industrien, er det ikke like vanlig å snakke om det som er tøft og vanskelig. Å samtale om ting som har skjedd er noe en kan trene seg opp til å gjøre. Bruk kollegaene dine. Kollegastøtte er fint. Snakk med familie og venner, sier Øvstebø.

Men hun legger til at det for noen kan være vanskelig å snakke med familie og venner. Det kan være lettere å snakke med noen man ikke kjenner. Pårørende har kanskje heller ikke helsefaglig kompetanse, noe som betyr at de ikke kan svare på en del spørsmål som førstehjelpere ofte sitter med. Gjorde de det rett? Kunne de gjort noe annerledes? Det er viktig å opprettholde rutiner og prøve å unngå å sykemelde seg etter en slik opplevelse. Vi er her for å hjelpe, sier Øvstebø.

– Det kan være godt med helsefaglig bistand. Vi har tid og mulighet og kan være med på å gi den anerkjennelsen førstehjelperen ikke fikk.

ALLTID MED AMBULANSEN

I tillegg bør alle helseforetak etablere dette tilbudet for førstehjelpere, mener Øvstebø.

Hun arbeider for at alle ambulanser skal dele ut kort med informasjon om oppfølgningstilbudet på ulykkes- steder.

– Førstehjelpere bør få tilbud om lik hjelp over hele landet. Det skal ikke være avhengig av om noen fra ambulansen hadde tid til å stå igjen med deg og ta den samtalen. Eller at en fra 113 ringer opp etterpå og spør hvordan du har det, sier Øvstebø.

Vi ser hvor tøft du har det, vi vet du forsøkte så godt du kunne med å gjøre en innsats. Takk for at du prøvde. Det er viktige ord å høre for førstehjelperen, avslutter Øvstebø.

adv-Rakos
image

OPPFØLGING AV FØRSTEHJELPERE

OPPFØLGING AV
FØRSTEHJELPERE

  • Oppfølgingstilbud som gis til alle som har vært til stede eller som har gitt førstehjelp til en bevisstløs person. Dette vil ofte være hjertestans-situasjoner, men også andre alvorlige ulykker og skader.
  • Lokale kontorer i Stavanger og Gjøvik, men kan følge opp førstehjelpere fra hele landet.
  • Oppfølgingstilbudet gis til både lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere.
TILBUDET INNBEFATTER:
  • Samtale om hendelsen sammen med helsepersonell.
  • Informasjon om utfallet til pasienten. Informasjon om utfall vil kun meddeles dersom pasient eller pårørende samtykker til det.
  • Tilbudet er gratis og vi har taushetsplikt.
FØRSTEHJELPERTELEFON: 02415.

Ved spørsmål om tilbudet ta kontakt med Anna Moe Øvstebø.

E-post: anna.ovstebo@sus.no

Ved behov for akutt hjelp ring MEDISINSK NØDTELEFON 113.

Hvis det haster litt ring LEGEVAKTEN 116117

For mer informasjon sjekk ut vår nettside: sus.no/rakos-forstehjelp



Helsevesenet må rydde opp etter seg

Helsevesenet må rydde
opp etter seg

Da Conrad Bjørshol så to kvinner stå igjen på parkeringsplassen ved kjøpesenteret mens ambulansen hastet avgårde tenkte han at de to som hadde gjort en innsats også måtte tas vare på.
TekstElizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Conrad Bjørshol, Seniorforsker RAKOS og fagrådsleder i Sammen redder vi liv Foto Svein Lunde, Helse Stavenger HF

– Jeg hadde vakt på luftambulansen. Vi rykket ut til en mann med hjerte- stans som hadde vært på handletur på et kjøpesenter. To kvinner kom til og hjalp til. Den ene ringte 113, den andre begynte med brystkompresjoner og munn-til-munn metoden. Vi hadde ikke nubbesjans til å snakke med dem som hjalp til, siden pasienten måtte fraktes raskt til sykehuset. Vi fikk ikke engang ryddet før vi hastet av gårde. Elektroder lå igjen på bakken, sier Conrad Bjørshol, seniorforsker og fagrådsleder i Sammen redder vi liv.

Bjørshol sier at mange av dem som hjelper til ringer til sykehuset etterpå og spør hvordan det gikk med den personen de for eksempel hjalp på torget som falt om.

– Da får de beskjed om at sykehuset har taushetsplikt, og at de ikke kan si noe om utfallet. Det oppleves som urettferdig for de som har gjort en kjempeinnsats for å redde livet til vedkommende.1

LIVSSJOKK

Mannen med hjertestans på parkeringen på kjøpesenteret ble utskrevet og var i god form etter hendelsen. Men det fikk jo aldri de to hjelperne hans vite.

– De to kvinnene gjorde veldig bra arbeid. Det må ha vært et livssjokk for dem. Ingen snakket med dem etterpå. Jeg forsøkte å få tak i de to, men jeg vet ikke den dag i dag hvem de var. Vi hadde ikke rutine for å kontakte førstehjelpere den gangen. Politiet dukket jo opp på stedet, men de er der for å etterforske unaturlige dødsfall. De forlot stedet etter kort tid. Det var ikke noe eksepsjonelt dette her for oss som arbeider i denne bransjen. Det var to vanlige mennesker som opplevde en helt «vanlig» hjertestans. Men for førstehjelperne var det langt fra en «vanlig» dag, sier Bjørshol.

VERSTE DAGEN I LIVET

Han og kollega Wenche Mathisen som arbeidet på Stavanger Universitetssykehus snakket om det store behovet for å ta seg av de som yter førstehjelp. Mathisen jobbet den gang som registrar i det nasjonale hjertestansregisteret, og ble inspirert av denne hendelsen til å finne ut hvilke opplevelser førstehjelperne satt igjen med. Mathisen gikk derfor inn i forskning og skrev en doktorgrad om temaet der hennes forskning ble publisert i det anerkjente tidsskriftet BMJ Open.2

Mathisen intervjuet 20 personer som hadde utført lunge- og hjerteredning.

– Mange sa at det var verste dagen i livet deres, selv om pasientene i denne studien stort sett var overlevere. Helsevesenet ber den norske befolkningen ringe til 113 når de kommer over alvorlig syke og 113 instruerer folk i førstehjelp for å prøve å redde liv. Vi i helsevesenet har bidratt til at folk som hjelper til får traumer. Det skulle bare mangle at ikke helsevesenet rydder opp etter seg, sier Bjørshol.

Historien om hvordan Oppfølging av første- hjelpere kom i stand. Conrad Bjørshol fikk ideen til å hjelpe de som gjør en innsats for å redde liv på en uttrykning.

VANSKELIG Å VURDERE PUSTEN

I årevis har han jobbet for å etablere samtalehjelpen som nå tilbys av Regionalt akuttmedisinsk kompe- tansesenter i Helse Vest (RAKOS) som holder til i Stavanger. Oppfølging av førstehjelpere er et delprosjekt i Helsedirektoratets nasjonale førstehjelpssatsing «Sammen redder vi liv».3

– Folk flest er ofte ikke i stand til å forstå når en pasient faktisk har hjertestans. Det er vanskelig å vurdere pusten. Dette er også vanskelig å trene på. 90 prosent av all hjerte- og lungeredning startes ikke av førstehjelperen alene, men i dialog med 113. Derfor bør denne vurderingen overlates til profesjonelle på 113. Er en person bevisstløs trenger man uansett hjelp fra helsepersonell som kommer med ambulansen, sier Bjørshol.

Fra og med juni 2021 er de nasjonale anbefalingene ikke lenger å starte med hjerte- og lungeredning helt på egen hånd, men å ringe 113, og under-søke pusten sammen med 113.4 Hjerte- og lungeredning startes på pasienter som er bevisstløse, og som ikke puster eller ikke puster normalt. Puster pasienten normalt legges pasienten i sideleie, opplyser Bjørshol.

INNSATSEN SKAL IKKE ANALYSERES

Bjørshol vil at ambulanser i alle helseforetak i Norge kan dele ut dette visittkortet med informasjon om hjelpen vi kan gi for førstehjelpere. Han jobber for at når en ringer 113 så får en tekstmelding tilbake med kontaktinformasjon til «Oppfølging av førstehjelpere». Til nå er det bare Stavanger og Gjøvik som har fysisk tilbud om oppfølging, men vi tilbyr oppfølging til hele landet via telefon eller Teams. Flere helseforetak planlegger snarlig oppstart, og flere 113-sentraler og ambulansetjenester informerer om tilbudet.

– Førstehjelpere må få en anerkjennelse for innsatsen. Mange trenger en bekreftelse på jobben de har gjort. De trenger debrief fordi det er sterke sanseinntrykk. For mange oppleves dette som den verste dagen i sitt liv. Vi må fjerne skyld og skam for den som prøver å hjelpe. De som hjelper forsøker så godt de kan. 5 av 6 hjertestanspasienter dør, også med profesjonell hjelp. Det er derfor destruktivt for førstehjelpere å føle at det var deres skyld at en person med hjertestans døde. Vi må sørge for at førstehjelpere opplever mestring på tross av en tøff opplevelse, sier Bjørshol.

Han understreker med å si at førstehjelpere ikke skal være redde for at innsatsen de gjorde skal analyseres for å finne ut om de gjorde feil.

FOR INDUSTRIEN

– Dette vil kunne gi et tilbud til de i næringslivet og industrien som har tøffe opplevelser som de ønsker hjelp til å bearbeide. Sammen kan vi gi dem et tilbud som hjelper dem, sier Bjørshol.

Han avslutter med å si at:
– Vi er jo her for å hjelpe førstehjelperen uansett hvilken innsats de har fått til eller ikke fått til. Er det noe vi har lært, så er det at alle gjør så godt de kan, med den kunnskapen de har.

FUN-FACT:

Norske kvinners sanitetsforening har en fin måte å forklare hvordan man skal håndtere en bevisstløs person: «Ikke vent og se, ring 1-1-3».5


REFERANSER:

  • 1. Øvstebø AMM, Braut GS, Bjørshol CA. Taushetsbelagt informasjon til en tredjeperson – helseforskningsloven hindrer oss.
  • 2. Mathiesen WT, Bjørshol CA, Braut GS, Søreide E. Reactions and coping strategies in lay rescuers who have provided CPR to out-of-hospital cardiac arrest victims: a qualitative study.
  • 3. Bjørshol CA, Jamtli B, Kramer-Johansen J, et al. Sammen redder vi liv.
  • 4. NRR retningslinjer for gjenoppliving av nyfødte, barn og voksne 2021 - Grunnleggende hjerte-lungeredning (HLR) til voksne. Norsk Resuscitasjonsråd, 2021
  • 5. Førstehjelp. Norske kvinners sanitetsforening, 2018.

Ingen har tatt ansvar for den som hjelper

Ingen har tatt ansvar for
den som hjelper

Stephen Sollid sier han har brutt taushetsplikten ved ulykker når han har stått sammen med personer som har forsøkt å redde et menneske. Han har fortalt hvordan det gikk.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Stephen Sollid, klinikkleder for preshopital klinikk i Oslo universitetssykehus og professor på Universitetet i Stavanger. Foto Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Kyle Meyr.

– Førstehjelpere har kommet til meg mange ganger etter hendelser og sagt at de har problemer med å falle til ro og sove. Det er et paradoks at myndighetene oppfordrer alle til å gjøre førstehjelp men ingen tanker på hvor dramatisk og hvor tøft det er, sier Stephen Sollid, i ny jobb som klinikkleder for preshopital klinikk i Oslo universitetssykehus fra 1. april og professor i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger.

Førstehjelperne lurer på om han eller hun de hjalp overlevde eller døde. Da har det hendt at jeg har brutt taushetsplikten. Jeg har fortalt hvordan det gikk. Dette skal ikke helsepersonell gjøre, sier Sollid.

KAST OVER KORTET

Nå slipper Sollid og hans kollegaer å komme i denne skvisen.

– Endelig er det et tilbud for den som hjelper. Helsepersonell ute på ulykkesstedet kan gi informasjon om oppfølgingstilbudet for førstehjelpere. Rekker de ikke å snakke, kan de stikke det lille kortet imed kontaktinfo til tjenesten i hånden på førstehjelperen, sier Sollid.

Det kan være hektisk på skadestedet og helsepersonell må rette oppmerksomheten på det som skal gjøres.

– Vi har sjelden tid til å ta oss av førstehjelpere. Det hadde bare økt arbeidsbyrden når fokuset er på å redde liv. Men vi kan gi de kortet og informasjon kjapt. Det er veldig viktig. Det er så flott at dette har kommet inn i ordnede former, understreker Sollid.

TILBUD TIL INDUSTRIVERNET

Han understreker at dette er et tilbud for vanlige folk.

– Industrivernet risikerer å hjelpe bevisstløse kollegaer. Helse-, miljø- og sikkerhets- ansvarlig på arbeidsplassen deres har ansvaret for å ta vare på de ansatte i bedriften. Men HMS-ansvarlig og personalavdelinger er ikke helsepersonell. Helsepersonell forstår nok utfordringene bedre. Industrivernet bør informeres om tilbudet for det gjelder også for dem, mener Sollid.

BETYR MYE Å FÅ HJELP

Den som hjelper sitter ofte igjen med spørsmål. Gjorde jeg ting riktig? Hva gjorde jeg riktig?

– Ingen har tatt ansvar for den som hjelper. Det har vært helt tilfeldig om man får hjelp. Vi har ment på sykehuset i Stavanger at vi på et vis kan snakke med de som yter førstehjelp uten å bryte taushetsplikten. Men vi visste ikke hvordan det skulle gjøres. Ikke før nå. Conrad Bjørshol fant ut hvordan dette skulle gjøres. Det betyr mye, sier Sollid.

Bjørshol har forsket på temaet sammen med doktorgrads stipendiat Wenche Mathisen.

Mathisen så det var et stort behov at den som yter førstehjelp på en bevisstløs person skal få et tilbud om oppfølging i form av samtale med helsepersonell. Basert på denne forskningen startet Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) i november 2020 et oppfølgingstilbud til dem som har vært i en førstehjelpssituasjon. Her kan førstehjelperen få en gjennomgang av hendelsen sammen med helsepersonell og få informasjon om pasienten har overlevd eller ikke, dersom man får samtykke fra pasienten eller pasientens pårørende.

Sollid vet hvordan det er å stå i en slik tøff situasjon. Gjennom mange år som sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, klinikksjef på Sykehuset Stavanger HF og som far til sitt eget barn som holdt på å drukne i et svømmebasseng. Han vet hvor viktig det er å komme raskt i gang med førstehjelp, hvor hardt det slår når det blir personlig og ikke bare skal håndteres profesjonelt. Inntrykk skal bearbeides.

– Jeg måtte gjenopplive min egen sønn. Jeg har slitt mye etterpå i likhet med alle andre som opplever slikt. Reaksjoner kommer ofte etterpå, sier Sollid.

KRAV PÅ PERSONVERN

– Jeg har vært på trafikkulykker. Jeg har sett dramatikken og lidelsen. Jeg har sett de som er først på stedet, og ringt etter hjelp, har opplevd mye før det kommer profesjonell hjelp. Slike folk må vi hjelpe, sier Sollid.

Mange av oss har brutt taushetsplikten, sier han.

– Det er ikke slik at helsepersonell skal være tvunget til å bryte loven, men det gjør vi når vi sier om det går bra eller ikke. Vi gjør folk en bjørnetjeneste om vi bryter taushetsplikten. Alle har krav på personvern. Vi skal beskytte individene og det gjør vi ikke når vi forteller hvordan det går. Dette er vanskelig. For en førstehjelper er en part vi føler omsorg for også. Med dette tilbudet er ivaretakelsen av førstehjelper blitt mye bedre ivaretatt og regulert, sier Sollid.

INDUSTRIVERNET BØR NOTERE NED KONTAKT- INFORMASJON

Sollid arbeider for å spre informasjon om tilbudet og vil ta med seg konseptet i den nye jobben i Oslo.

– Målet er at alle ambulansene og luftambulansen i Oslo Universitetssykehus sitt område skal ha kortet med seg og kunne dele det ut til førstehjelpere. Tilbudet er så bra at det ikke bare kan begrenses til noen få byer, mener Sollid.

Han oppfordrer andre ambulansetjenester om å gjøre det samme og mener ansvarlige for industrivern på arbeidsplassene kan notere seg nummeret i plan-ene for oppfølging av ansatte som har utført førstehjelp for kolleger.


img
Foto Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Fredrik Naumann/Felix Features.
Lena Heimviks råd for god varsling

Lena Heimviks
råd for god varsling

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Lena Ailin Heimvik, Klinikksjef Prehospital Klinikk, Helse Stavanger HF Foto Svein Lunde, Helse Stavanger HF.

Lena Heimviks råd for varsling:

  • Varsle om alvorlige hendelser på et så tidlig tidspunkt som mulig, også der hvor du er i tvil.
  • Hvor er du? Vet du ikke, bruk 113-appen for da kan innringer spores opp. Heimvik anbefaler alle virksomheter å sjekke at adressen er riktig. 113 opplever at mange bedrifter er feil registrert.
  • Er du med pasienten? Hvis ikke, hvor er pasienten? Hvem er med pasienten?
  • Hva har skjedd? Gi en kort beskrivelse.
  • Hvilket telefonnummer kan vi nå deg på?
  • Beskriv hvordan situasjonen til pasienten er.
  • Frakt pasienten til et trygt sted – hvis det er fare.
  • Sikre området uten å sette deg selv i fare.
  • Planlegg hvordan nødetatene kan komme seg frem til pasienten. Er det vanskelig adkomst hvordan kan man hjelpe dem med å komme frem?
  • Lytt Ta deg tid til å høre hva fagfolk på 113 sier.

– De fleste AMK sentraler har fått video til hjelp. Da vil AMK operatør sende en link til telefonen du ringer fra, denne må du bekrefte og dermed deles video fra din telefon til AMK og de kan se hva som skjer der du er, sier Lena Heimvik, Klinikksjef Prehospital Klinikk, Helse Stavanger HF.

Hva skjer når du ringer AMK

Hva skjer når du ringer AMK

Industrivernet øver minimum to ganger i året, ofte mer. Mange av disse øvelsene er førstehjelps- eller varslingsøvelse. Ved å vise hvordan en samtale blir mottatt hos 113, også kalt akutt- medisinsk kommunikasjonssentral (AMK ), kan industrivernpersonell øve på å gi en strukturert tilbakemelding til AMK operatør og dermed være tryggere i rollen. Øvelse gir mestring og ro, noe som er viktig i en stressende situasjon som det kan være når en må ringe til 113.
NORSK INDEKS FOR MEDISINSK NØDHJELP (NIMN)
img img
Skade – mulig alvorlig /omfattende

Skade – mulig alvorlig /omfattende

img
img
Skade – mulig alvorlig /omfattende Sikkerhet

Skade – mulig alvorlig /omfattende Sikkerhet

img
img
Alle skal bli kjent med de uønskede hendelsene

Alle skal bli kjent med de
uønskede hendelsene

Industrivernet samles for å snakke om hva som kan skje i virksomheten. Erfaringer fra siste uken deles. Beredskapsanalysen lages i fellesskap. Beredskapsplanen kjenner alle.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Tom Gusdal miljø- og kvalitetsleder. Foto Tom Erland Schjørlien, industrivernleder og markedssjef Metallco Oppland AS

– Industrivernet må ha eierskap til beredskapsanalysen og beredskapsplanen. Alle skal bli kjent med de uønskede hendelsene og vite hvordan vi skal agere. Vi må vite hva vi skal øve på og hvordan vi skal håndtere det som kan skje hos oss, sier Tom Gusdal, HMS-ansvarlig i Metallco Oppland AS siden 2015.

Industrivernet må lage analysen og planen sammen. Det er jo de som jobber i virksomheten og kjenner på kroppen hva som kan skje. Industrivernet må lyttes til, mener Gusdal.

– Vi sitter med førstehåndserfaring. Industrivernet har vært med på å håndtere de uønskede hendelsene de siste to årene i Hunndalen. De uønskede hendelsene ligger inne i avvikssystemet. Metallco har alltid registrert hendelsene og satt inn tiltak, også før vi ble industrivern- pliktig, sier Gusdal.

Industrivernet skal kjenne til utstyr de kan komme til å bruke i en innsats, og til hverandre. Målet er å jobbe godt sammen med utstyret som trengs.

UKENTLIGE SAMTALER

Før smittevernrestriksjonene trådte i kraft gikk avdelingene gjennom det som hadde skjedd siste uken på produksjonsmøtene, hver mandag. Risikoanalysene ble også diskutert. Gusdal mener det er nødvendig å snakke sammen for å finne ut hva det må øves på for å bli bedre.

– Snakk om det som har skjedd. Inntrykk må bearbeides. Jeg har tro på at selv om du har opplevd noe traumatisk er det viktig å dele det, dersom du makter det. Neste gang kan det være meg det skjer noe med. Men deler vi erfaringer med hverandre kan vi forhindre at det skjer igjen. Vi må lære av feil. Gjøre ting annerledes. Vi må hele tiden jobbe for å bli bedre, og hindre at det skjer noe med ansatte. Vi må bygge barrierer. De ansatte må forstå hvorfor vi har barrierene, hvis ikke de forstår det har ikke barrierene noe verdi, sier Gusdal.

img
Foran industrivernets beredskapscontainer: Fra venstre Rune Strand fagleder industrivern, Kjetil Lundhaug, driftsleder og innsatspersonell industrivern og Tom Gusdal miljø- og kvalitetsleder.
SMÅ ØVELSER

I 2019 ble Metallco Oppland AS industrivernpliktig. Industrivernet teller 17 personer.

– Vi øver i små grupper på syv til åtte personer på blant annet førstehjelp og slangeutlegg. Da vi ble industrivernpliktig diskuterte vi med brannvesenet hva industrivernet kan gjøre dersom det brenner. Vi ble enige om at industrivernet kan koble slanger slik at de er klare for brannvesenet å bruke. Vi kan også flytte vekk utstyr og materiale med maskiner. Vi skal ikke være brannsoldater, det vil si løpe rundt i masse utstyr og slukke brann. Det gjør brannvesenet som bare er åtte til ni minutter unna i uttrykningstid, sier Gusdal.

Industrivernet har 300 meter slanger og håper snart å arrangere en øvelse med vann så snart kommunen har nok vann til at de kan øve.

– Men vi har øvd på å legge ut slanger på vinteren når det er kaldt og mørke, ikke bare fint vær og lyst ute, sier Gusdal.

De siste to årene med strenge smittevernsrestriksjoner har industrivernet øvd i grupper.

– Vi har fortsatt å øve i det små. Da stopper vi ikke produksjonen, sier Gusdal.

Brannvesenet fører årlig tilsyn hos Metallco Oppland AS. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon førte sitt første tilsyn sist høst med Metallco Oppland AS siden de ble industrivernpliktige i 2019.

– Vi har fått mye hjelp fra Nærings- livets sikkerhetsorganisasjon med å få greie på hva vil det si å være industrivernpliktig og startet opp arbeidet det innebærer, sier Gusdal.

– Snakk om det som har skjedd. Inntrykk må bearbeides. Jeg har tro på at selv om du har opplevd noe traumatisk er det viktig å dele det, dersom du makter det.

img
Rune Strand fagleder industrivern viser

BATTERIBRANN STØRSTE FAREN

Risikoanalyser lagde Metallco Oppland AS også før de ble industri- vernpliktige. Det var de ansatte og ledelsen som samarbeidet om å lage de. Virksomheten har kommet frem til en seks-syv risikoer. Størst fare er brann i lithiumbatterier.

– Vi driver med metaller og avfall det går strøm gjennom, såkalt EE-avfall. Metallet vi mottar fra kommuner kalles kompleksjern. Det kan skje at EE-avfall kastes i metallcontainere. Når vi klemmer sammen avfallet eller flytter på det kan vi komme i skade for å komme borti disse batteriene og da antenner de, sier Gusdal.

Bensin og høyenergibatterier ved bilsanering og gassflasker som ikke skal leveres sammen med metallavfall er andre risikofaktorer.

– De ansatte må vite hva de skal gjøre dersom det skulle skje noe, og vite hvordan de bruker utstyret som skal til for å håndtere en uønsket hendelse, informerer Gusdal.

– De ansatte må vite hva de skal gjøre dersom det skulle skje noe, og vite hvordan de bruker utstyret som skal til for å håndtere en uønsket hendelse
ULLPLEDD OG TAPETKNIVER

– Siden vi ble industrivernpliktige forventes det fra industrivernet at vi holder større øvelser, men med smittevernrestriksjonene har vi ikke kunnet det. Så fort pandemien nå er over kommer vi til å holde vår første store øvelse. Men det viktigste er å øve ofte og lite slik at alle involveres, mener Gusdal.

Førstehjelp er det industrivernet i Metallco Oppland har flest hendelser med. Metalldeler river fort opp huden på fingre, og saksene som brukes kan det bli kuttskader av. Bedriftshelsetjenesten øver sammen med industrivernet og bidrar til kunnskap om førstehjelp.

– En ansatt klemte armen sin i transportbåndet i fjor vinter. Han fikk stoppet anlegget, og varslet en kollega. Det er ikke alltid det går like lett å få tak i en som kjenner anlegget. Derfor har vi nå lagt ut tapetkniver i beredskapscontainere, slik at rett utstyr er tilgjengelig når transportbånd kan kuttes. Det spiller ingen rolle om vi kutter transportbånd. De kan man erstatte igjen, ikke en arm, sier Gusdal.

Blir noen liggende på gulvet har industrivernet tilgjengelig ullpledd i beredskapscontaineren.

– Du blir raskt kald av å ligge på gulvet eller på bakken ute. Det går ikke mange minuttene før du begynner å fryse. Da er det godt med et ullpledd. Tidligere har ansatte lagt jakken sin for å legge på bakken for en kollega, sier Gusdal.

– Vi lager barrierer, det vil si hindringer, for å forebygge at nye ulykker skjers
TRENGER INDUSTRIVERNET

Gusdal mener Metallco har god nytte av industrivernet.

Det har vært tre store branner på Metallco Oppland siden oppstart i 1999. En lørdag morgen i 2018 begynte det i brenne i en binge med sanert elektronisk avfall. Med store andeler plast i bingen ble det mye røyk. Røyken spredte seg mot boligfeltet like ved. De ansatte, som nå utgjør industrivernet, bidro med kraner og hjullaster for å spre avfallet utover for å raskt slokke det.

– Det gjelder å handle raskt. Derfor er gode rutiner for varsling viktig, understreker Gusdal.

ULIKE PROBLEMSTILLINGER Å ØVE

Metallco har 16 avdelinger i Norge. I konsernet er det er ulike problem- stillinger å øve på.

– I Oslo er det mye trafikk, og skjer det noe hos Metallco AS på Alna kan vi ikke stenge hele Oslo. Industrivernet øver mye på orden der. Trafikken må flyte i hovedstaden. Vi kan ikke skape trafikkork for da oppstår bare nye problemer. Hvert industrivern må finne ut hvilke uønskede hendelser som kan skje hos dem. Vurdere sannsynlighet og konsekvens i en risikoanalyse. Uti fra analysen må de lage en plan med hvor mange personer, hvilket utstyr og hvilken kompetanse de trenger for å løse hendelsen på en tryggest mulig måte. Og det er det industrivernet lager en plan for, sier Gusdal.

Andre industrivern, som Metallco Oppland, har utfordringer med å sørge for at nøyaktig det avfallet som er bestilt skal leveres og ikke blandes inn med annet avfall.

ENDRINGER ETTER DØDSULYKKE

I 2017 døde to ansatte i Metallco Aluminium AS da en smelteovn eksploderte. Årsaken til ulykken ble aldri funnet, men en granskningskommisjon konkluderte med at det mest sannsynlig var fuktighet som kom inn i ovnen.

– Ulykken har preget oss. Vi har gjort endringer i måten vi lager risikoanalyser på. Det er en del varer vi ikke lenger tar imot. Vi følger nøye med på det som leveres til oss, sier han.

Vi lager barrierer, det vil si hindringer, for å forebygge at nye ulykker skjer, presiserer Gusdal.

– Vi har jobbet mye med barriereplanlegging siden ulykken i 2017, sier Gusdal.

TERMOKAMERAER

– Når alle brannene utviklet seg i industrien ble det veldig vanskelig å forsikre anleggene våre. I 2019 og 2020 var ikke alle anleggene forsikret. Vi satte derfor i gang lokale sikkerhetstiltak. Vi monterte 24 kameraer for å overvåke varme, forklarer Gusdal.

Nå har Metallco Oppland 38 termokameraer installert.

– Vi hadde allerede mange kameraer installert for å hindre tyveri av metall, som for kobber og bly. Nå har vi også montert termograferingskameraer som registrerer varme. Kameraene er koblet til en sentral som må varsle raskt slik at industrivernet kan komme seg i innsats og eventuelt varsle brannvesenet. Vi jobber for å få til gode varslingsrutiner og bruker internt appen teamalert, sier Gusdal.

BEREDSKAPSANALYSE

Beredskapsanalyse vil si noe om hvilke ressurser som kreves for å håndtere de uønskede hendelsene.

BEREDSKAPSANALYSE AV UØNSKEDE HENDELSER

Forskrift om industrivern har krav om at virksomheten har en oppdatert oversikt over mulige uønskede hendelser der industrivernet skal gjøre en innsats. For å organisere og dimensjonere industrivernet må hendelsene beskrives detaljert nok til at industrivernets innsats kan beskrives fra varsling til innsats og normalisering.

En beredskapsanalyse vil si noe om hvilke ressurser som kreves for å håndtere hendelsene. Dette gjelder både personell, utstyr og kompetanse slik at innsatsen innfrir forventningene til industrivernet.

Kilde: Næringslivets sikkerhets- organisasjon nso.no

FIRE BRANNER I KONSERNET

I 2021 var det totalt fire branner og branntilløp i hele konsernet. Gusdal er stolt av tallet, for konsernet har jobbet systematisk for å få bedre rutiner på plass for å hindre brann- tilløp. Ennå er det en vei å gå. Industrivernet håndterte tre av hendelsene alene. Den ene brannen startet i et batteri som politiet hadde lagt i baksetet på en bil og lagt et teppe over. Det hadde vært en dødsulykke og det var en del blod i bilen. Da bilen ble knust hos Metallco så ikke kran- føreren at det var et batteri i baksetet. Bilen begynte å brenne.

– Har det vært ulykke i en bil pleier brannvesenet å frakoble batteriet, men ellers la det være slik at vi ser det, sier Gusdal.

KUNDENE MÅ INFORMERE OM INNHOLD

– Vi har faste kunder så vi vet hva vi får av dem. Men kundene våre må også følge regelverk og sortere og håndtere ting riktig. Ta kommunene som et eksempel. Kommunene må følge avfallsforskriften. Det vil blant annet si at elektronisk avfall ikke skal blandes i avfall det ikke skal være i, sier Gusdal.

Det viktigste er å være føre var og da må Metallco sørge for å få tak i riktig informasjon fra kundene sine, mener Gusdal.

– Vi må vite hva slags varer vi kjører inn hos oss. For større prosjekter lager kunder avfallsplaner. Og så handler det om å si ifra. Vi har blitt flinkere til å si ifra om avvik i vektkontrollen og mottakskontrollen. Kommer det inn mye sand og grus i varene vi kjøper hos kunden sier vi ifra. Vi får ikke metallpris for sand og grus, sier Gusdal.

For å få bukt med brannene i gjen- vinningssektoren mener Gusdal at både de som leverer avfall og tar imot må ikke la ting som ikke skal være der slippe gjennom. Kontrollrutinene må forbedres i alle ledd. Selv mener han Metallco Oppland har fått på plass gode sikkerhetsrutiner.

– Det er blitt gjort ved å lytte til industrivernet som vet hvor farene er. Nå gleder vi oss til å arrangere vår første storøvelse etter pandemirestriksjonene og til fortsatt godt samarbeid med brannvesenet, avslutter Gusdal.

EE-AVFALL:

Alle produkter som går på strøm regnes som elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) når de skal kasseres.

Kilde: Metallco Oppland AS

Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
finner du på Lovdata.no

VARSLINGSRUTINE
VARSLINGSRUTINE

Sykdom / Ulykke / Brann / Eksplosjon / Miljøuhell

img
img
I SKRAPJERNET SKAL DET IKKE KASTES

§ 5 BARRIERER

Det skal etableres barrierer som til enhver tid kan

  1. identifisere tilstander som kan føre til feil, fare- og ulykkessituasjoner,
  2. redusere muligheten for at feil, fare- og ulykkessituasjoner oppstår og utvikler seg,
  3. begrense mulige skader og ulemper.

Der det er nødvendig med flere barrierer, skal det være tilstrekkelig uavhengighet mellom barrierene.

Operatøren eller den som står for driften av en innretning eller et landanlegg, skal fastsette de strategiene og prinsippene som skal legges til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierenes funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens eller landanleggets levetid.

Det skal være kjent hvilke barrierer som er etablert og hvilken funksjon de skal ivareta, samt hvilke krav til ytelse som er satt til de konkrete tekniske, operasjonelle eller organisatoriske barriereelementene som er nødvendige for at den enkelte barrieren skal være effektiv.

Det skal være kjent hvilke barrierer og barriereelementer som er ute av funksjon eller er svekket.

Det skal settes i verk nødvendige tiltak for å rette opp eller kompensere for manglende eller svekkede barrierer.

Paragraf sist endret: 1. januar 2015

Kilde: Petroleumstilsynet ptil.no - https://www.ptil.no

METALLCO OPPLAND AS

Metallco Oppland AS er en del av gjenvinningskonsernet Metallco AS som er Norges ledende innen bearbeiding og gjenvinning av skrapjern og skrapmetaller. Konsernet omsetter årlig for 2 milliarder kroner og sysselsetter cirka 200 personer. Virksomheten er ISO 9001:2015 og ISO 14001:2015 sertifisert.

Metallco Oppland AS, som datterkonsern, er lokalisert på Gjøvik, har 35 ansatte og omsetter for ca. 500 millioner kroner i året. Inne på samme område ligger også Metallco EE Norge AS og Metallco NMF AS.

Metallco Aluminium AS er et heleid datterselskap og er lokalisert på Eina. Totalt teller virksomheten i Gjøvik/Toten omtrent 75 ansatte og omsetter for over 900 millioner.

I SKRAPJERNET SKAL DET IKKE KASTES

  • Ammunisjon
  • Eksplosiver
  • Gassflasker
  • Elektronisk avfall
  • Batterier
  • Farlig avfall

Kilde: Metallco Oppland AS

§ 7. BEREDSKAPSPLAN

Virksomheten skal utarbeide en skriftlig beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde opplysninger om hvordan industrivernet er organisert, og beskrive:

  1. plan for varsling
  2. handling som umiddelbart skal utføres ved alarm
  3. tilgjengelige interne og eksterne ressurser.

Beredskapsplanen skal gjennomgås minimum én gang i året. Ved endringer som påvirker virksomhetens risiko eller beredskapsbehov skal beredskapsplanen oppdateres.

Nødvendige opplysninger i beredskapsplanen skal formidles til kommunen og nød- og beredskapsetatene.

Kilde: Forskrift om industrivern § 7 Beredskapsplan nso.no

Eksplosjon ved Returkraft AS, Kristiansand
img

Eksplosjon ved
Returkraft AS,
Kristiansand

Foto KBR/UAS Norway, Anders Martinsen

Lager
beredskapsanalyse for
brann i avfallsanlegg

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har den siste tiden fulgt opp flere hendelser hvor feilklassifisering av farlig avfall har vært medvirkende årsak til eksplosjon og branner i avfallsanlegg.
Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Bilde Brit Skadberg i Kjemikaliesikkerhet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Foto DSB.

– Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap jobber med å utarbeide en beredskapsanalyse hvor branner i avfallsanlegg er et scenario som vil bli særskilt omtalt, sier Brit Skadberg i Kjemikaliesikkerhet (KSI) i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Hun understreker at DSB retter oppmerksomhet mot denne problematikken gjennom informasjon til bransjen i relevante fora og samarbeid. DSB samarbeider med relevante myndigheter som stiller krav til denne bransjen, blant annet Miljødirektoratet.

EKSPLOSJON VED RETURKRAFT AS,
KRISTIANSAND, 24. JUNI 2021

Det oppstod en eksplosjon med påfølgende brann i avfallsbunkeren til energigjenvinningsanlegget. Syv personer som befant seg i anlegget ble kjørt til sykehus, med røyk-, brann- og kuttskader etter ulykken, to av disse med alvorlige brannskader. Slokkingen av brannen i bunkeren ble vanskeliggjort ved at kontrollrommet, og dermed anleggets brannslukningsutstyr, var satt ut av spill. Det gikk derfor flere døgn før brannen var under kontroll.

Årsaken til eksplosjonen var en gnist fra sveisearbeid som antente en brennbar gassblanding i avfallsbunkeren. Gassblandingen hadde oppstått fra av avfall som ble levert til anlegget. Det var flere leveranser av avfall til Returkraft denne dagen, blant annet en tankbil med oljeholdig avfall fra virksomheten SAR AS

DSB har gjennomført tilsyn med SAR AS som avsender og transportør av farlig gods. Det ble funnet at virksomheten har brutt forskrift om landtransport av farlig gods/ADR når det gjelder klassifisering av godset.

Hendelsen fikk alvorlige konsekvenser for flere personer, i tillegg til store materielle og økonomiske konsekvenser for Returkraft. DSB har politianmeldt virksomheten for forhold avdekket under tilsynet.


img
Her ser vi eksplosjon med påfølgende brann i avfallsbunkeren. Foto KBR/UAS Norway, Anders Martinsen
img
Brannvesenet slukker brannene med skum. Foto KBR/UAS Norway, Anders Martinsen
Hva bør vi forberede oss på?

Hva bør vi
forberede oss på?

Hva er den ukjente faktoren? Hva er det vi bør forberede oss på? Øv på nettopp det. Øv målrettet, ofte og enkelt.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Olav Østebø, Beredskapskoordinator, Ambulansearbeider / paramedic Foto Helse Stavanger HF

– For å finne ut hva du skal øve på må du ha en oppdatert oversikt over risiko i virksomheten. Hvordan gjør du det? Gå en befaringsrunde. Still spørsmålet: Hva er det de ulike deler av bedriften oppfatter som en risiko? sier Olav Østebø, tidligere assisterende sjef for ambulansen i Helse Stavanger HF og prosjektleder for Nasjonal helseøvelse 2018.

Sørg for å ha en oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og lag en beredskapsanalyse med ytelseskrav til beredskapen.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjons har kompetanse som kan hjelpe virksomhetene med dette, anbefaler Østebø.

– Ved tilsyn er det viktig at bedriftene er tydelig på hva de oppfatter som risiko for sin virksomhet hvilke tiltak som er nødvendig for å håndtere denne risikoen. Dette omfatter både forebyggende tiltak og tiltak for å håndtere uønskede hendelser. Enkle målrettede øvelser som gjennomføres relativt hyppig vil være et viktig tiltak.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har erfaring fra hvordan andre virksomheter har løst sine risikoutfordringer. De fungerer som veiledere på dette feltet, også på tilsyn. Erfaringsoverføring er viktig blant virksomheter, sier Østebø.

STYRK INTERN BEREDSKAPSEVNE

– Oljeindustrien i Stavanger har vært gode på å gjennomføre ROS analyser og lage beredskapsplaner. De har hatt fokus på å synliggjøre risikoene. De har måtte skape trygge arbeidsplasser. Det gjorde de ved å bygge opp en forståelse for risiko. Oljeindustrien arbeider systematisk for å styrke og beholde beredskapsevnen i virksomhetene, mener Østebø.

Industrivernet er et eksempel på en organisasjon som er svært viktig for å ha nødvendig beredskapsevne i egen virksomhet.

– Mer enn 1200 virksomheter i Norge er industrivernpliktige og har kompetanse som kan være nødvendig for nødetatene. Industrivernet kan være rådgivere for nødetatene ved for eksempel gass- og kjemikalieutslipp. De skal selv ha evnen til å håndtere uønskede hendelser som oppstår, før nødetatene kommer på plass og kunne bistå nødetatene i deres innsats. Industrivernet er en godt skjult hemmelighet. Industrivernet har bistandsplikt og er en viktig resurs som må synliggjøres. I et nasjonalt beredskapsbilde er industrivernet en betydelig resurs, sier Østebø.


img
Nasjonal helseøvelse 2018. Foto DSB
PRIORITER ØVELSER VI LÆRER AV

– Tradisjonelt har øvelser vært forbundet med fullskalaøvelser. Mange har erfart at man bruker mye ressurser på store øvelser hvor man gjentar de samme feilene som ble synliggjort på tidligere øvelser. Ofte opplever deltakere og virksomheter liten grad av mestring og at man har begrenset utbytte av større øvelser. Dette er det mulig å gjøre noe med, sier Østebø.

Han peker på at flere aktører som DSB, det akademiske miljøet på Universitetet i Stavanger og øvings- utvalget i Sør- Vest politidistrikt m.m. bruker en trinnvis tilnærming hvor flere tiltak inngår. Planverk være oppdatert, avstemt mellom deltakere i øvelsen og kjent av deltakere i god tid før øvelser. Ferdighetstrening og funksjonsøvelser er viktig for at deltakere skal ha realistisk forventing om å lykkes slik at de opplever mestring og utvikling.

Dette legger til rette for læring av øvelser og bedre utnyttelse av de ressursene som er tilgjengelig for øvelser. Et viktig råd er derfor å prioritere målrettede små og lett gjennomførbare øvelser som tar utgangspunkt i risikobildet i virksomheten. Øv hyppig. Gå inn i beredskapsplanene (som bygger på ROS og beredskapsanalyser). Øv først og fremst på det Som vil gi effekt på flere typer hendelser. Gjør det enkelt! Øv på det som er nærme, det som gjelder for akkurat din arbeidsplass. Bygg opp trygghet og mestring. Da vil man også ha et bedre grunnlag for å kunne håndtere uventede hendelserpå en god måte sier Østebø.

Da han var prosjektleder for den store nasjonale helseøvelsen i 2018 (NHØ 2018), som var samordnet med den store NATO øvelsen Trident Juncture som ble arrangert på norsk jord med deltakere fra flere land, var det mange forberedende aktiviteter. For hver av de fem øvelsene som inngikk i NHØ 2018 var det kompetansebyggende tiltak som la til rette for at aktørene kunne oppleve mestring og lære av øvelsene. Hver av disse øvelse ble også evaluert og det ble gjennomført tiltak både lokalt og nasjonalt for å ytterlige styrke beredskapsevnen. Blant annet ga flere av aktørene som var i innsats under hendelsen med Viking Sky utrykk for at de hadde nytte av å ha deltatt på NHØ 2018, sier Østebø.

LÆR AV FORBEREDELSENE

Bruk små hyppige øvelser til å se om planverket er oppdatert og riktig. Det ligger mye læring i å forberede øvelser. Still deg spørsmålene: øver vi på det som kan skje hos oss? Har vi evnet å få frem relevant risiko? Er vi forberedt på å håndtere uventede hendelser? Farene i en egen virksomhet kan endres over tid, eller fra sesong til sesong. Er det behov for å gjennomføre nye ROS analyser og / eller oppdatere beredskapsplanen før vi øver? Beredskapsplanen må være et levende dokument som er godt kjent i virksomheten. Små øvelser som gjennomføres regelmessig vil være et viktig redskap for å få til dette. Dersom virksomheten driver med å heise ting har de sikkert kommet frem til at det er en mulighet for at skader kan oppstå som følge av last som faller ned. Da er dette noe som bør øves på.

Dersom virksomheten driver med å heise ting har de sikkert kommet frem til at det er en mulighet for at noe detter ned. Fall fra høyde er en av risikofaktorene og da må det øves på. Dersom virksomheten har kjemikalier, må de ha kunnskap om kjemikalier og forberede seg på å håndtere utslipp og håndtere skadde med kjemikalieskader, understreker Østebø.

Bowtie modellen egner seg for forberedelser, anbefaler Østebø. Den kan legger grunnlag for å arbeide bevisst med å etablere barrierer for å unngå at uønskede hendelser oppstår og tiltak som er viktige for å håndtere hendelser som kan oppstå i virksomheten. Øvelser vil kunne brukes som et verktøy for å få disse barrierene / tiltakene til å fundere i praksis. Sammenhengen mellom analyser, og øvelser er viktig for systematisk å utvikle virksomhetens evne til å forebygge og håndtere uønskede hendelser.

– Det er mye å lære av å øve. Oppsummer læringspunktene. Sørg for å systematisere forbedringspunktene i aksjonspunkter og bruk nye øvelser til å bekrefte at disse er fulgt opp. Finn måter å synliggjøre at læringspunkter fra øvelser følges opp. Det er viktig at alle har en realistisk tro på at øvelser fører til reel forbedring. Det ligger mye motivasjon i det, sier Østebø.

Bruk øvelser som et virkemiddel for å bygge opp god beredskapskultur. Han understreker at øvelser og andre tiltak for å videreutvikle beredskapen må være godt forankret hos ledelsen.


OLAV ØSTEBØS RÅD:

  • Øvelser må være en integrert del av arbeidet med beredskap og være godt forankret hos ledelsen
  • Bruk beredskapsplanen aktivt som grunnlag for øvelser. Beredskapsplanen skal være oppdatert!
  • Still deg selv spørsmålene; Hva kan skje i vår virksomhet? Er vi klar til å håndtere uventede hendelser?
  • Vær opptatt av god hverdagsberedskap og tiltak som vil fungere på de fleste hendelsene.
  • Gjør deg kjent med nødetatenes ansvar og roller og husk å Samordne dine planer og rutiner med nødetatene. Gjør nødetatene bevisst på virksomhetens ressurser.
  • Øv enkelt og målrettet på det som kan skje. Øv på en måte som også utvikler evnen til å håndtere uventede hendelser. Bruk øvelser til å bygge opp en god grunnberedskap.
  • Gjør nødvendige forberedelser. Legg til rette for at de som deltar i øvelser opplever mestring
  • Avklar alltid hensikten for øvelsen og sett tydelige øvingsmål som kan evalueres.
  • Øvelse gjør mester. Vær tålmodig. Øv regelmessig og ofte
  • Vær forberedt på å følge opp læringspunkter
  • Ikke bare fokuser på mangler / feil. Husk det er viktig å forsterke det som fungerer godt!
  • Evaluer alle øvelser – få frem tydelige læringspunkter. og lag aksjonspunkter Gjør disse godt kjent! Lag en edelsesforankret plan for oppfølging og gjennomfør tiltakene i planen!
  • Bruk øvelser til å få bekreftet at tidligere aksjonspunkter er fulgt opp og fungerer. Gjør dette godt kjent! Del erfaringer!

HVORFOR ØVER VI?

Øvelser kan bidra til å:

  • Videreutvikle krisehåndterings- evnen og arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap hos ansvarlige aktører
  • Styrke organisasjonens kompetanse og egenberedskap
  • Forbedre evnen til å samvirke med andre aktører
  • Øke evnen til å fatte tidsriktige beslutninger og dele informasjon
  • Øke bevisstheten rundt den kompleksiteten som er karakteristisk for krisesituasjoner
  • Identifisere behov for kompetanseheving på individ- eller funksjonsnivå
  • Avdekke ressursbehov

KILDE: dsb.no

ØV MÅLRETTET

Har du øvd jevnt og trutt ved å gjennomføre mange små øvelser har du også bedre effekt av de store øvelsene. Små øvelser kan i prinsippet gjennomføres ukentlig. De må oppleves å være relevante og kunne gjennomføres på kort tid uten i for stor grad forstyrre driften.

– Det kan være så enkelt som å skru på vannet i nøddusjen. Virker den? Kommer det vann ut? Kun kaldt? Still deg selv spørsmålet om du vil, etter å ha blitt utsatt for et kjemikalieuhell, stå i dusjen i minst 20 minutter i isvann og spyle av? Har nøddusjen forheng? Har den ikke det må du tenke om du er komfortabel med å stå der naken foran kollegaer og dusje i minst 20 minutter. Sørg for at nøddusjen har varmt og kaldt vann og forheng og virker som den skal før dere øver, sier Østebø.

Andre enkle øvelser kan være å åpne opp førstehjelpskofferten. Vet du hvordan du bruker det som er inni? Bli kjent med utstyret. Lag små hverdagsøvelser og sørg for å være trygg på rutiner og utstyr før dere eventuelt arrangerer større øvelser, anbefaler Østebø.

SAMARBEID MED NØDETATENE

Den enkelte virksomhet kan ikke være avhengig av at nødetatene har anledning til å binde opp ressursene til å øve en hel dag med industrivernet i en virksomhet. Med bakgrunn i samordnede rutiner og planer med nødetatene kan Industrivernet selv øve på viktige elementer i beredskapsplanen.

– Kjenner du ikke rollene til politi og helse, da går det an å kontakte disse nødetatene å få rollebeskrivelser og eventuelt arrangere et møte og eventuelt ha en enkel bordøvelse for å samordne planer og rutiner før man selv øver i praksis, anbefaler Østebø.

Det er viktig å øve på hvem som møter nødetatene? Hvordan de skal tas imot? Hva slags informasjon skal industrivernet overlevere? Trenger de oversiktskart? Nøkler? Lister over ansatte? Antall evakuerte? Antall personer ikke gjort rede for? Hvordan kan industrivernet fortsette å bistå nødetatene under innsats? Dette er viktige enkeltmomenter som virksomhetene selv kan øve på uten at nødetatene er fysisk tilstede, sier Østebø.

GOD FØRSTEHJELP ER VIKTIG

– Jeg har sett hvor viktig det er med god førstehjelp, og hvor viktig det er å komme i gang raskt. Det er de som er fysisk til stede når noe skjer som virkelig kan gjøre en forskjell. Kunnskaper og ferdigheter i grunnleggende livreddende førstehjelp er en svært viktig del av beredskapen i bedriftene. Her er industrivernet en svært viktig ressurs. Det er også viktig å ha gode rutiner for effektiv varsling av nødetatene. Dersom det gjelder sykdom og / eller akutt skade så er operatørene på 113 sentralen med på telefonen og veileder. Husk det. Du er ikke alene, sier Østebø.

Som tidligere assisterende sjef for ambulansen i Stavanger har Østebø rykket ut mange ganger. Han sier ambulansen har profitert på at det har vært god kursing i førstehjelp i oljeindustrien og i andre virksom- heter i området.

– Førstehjelp og tidlig varsling utført av kollegaer er et godt utgangspunkt for at vi skal kunne gjøre en god jobb. Vi er alle en del av kjeden som redder liv, sier Østebø.

Han trekker frem industrivernets rolle som viktig når det gjelder førsteinnsatsen før nødetatene ankommer.

– Førsteinnsatsen redder liv, understreker Østebø.

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE

Opplæringen i førstehjelp må være enkel og først og fremst ha som formål at den enkelte skal ha kunnskaper og ferdigheter i enkle livreddende tiltak. Det må ikke bli for komplisert. Tilliten til å håndtere en uønsket hendelse må være tilstede hos de som er nærmest til å håndtere ulykken. Det må ikke være interne forsinkende ledd før nødetatene varsles. Industrivernet må også varsles tidlig slik at de kommer raskt til å kan bistå den / de skadde sammen med andre kollegaer. Industrivernet er en viktig ressurs som er i virksomheten og nærme den uønskede hendelsen, sier Østebø.

HAN ANBEFALER INDUSTRIVERNET TIL Å TRENE REALISTISK.

– Tren på å gi enkel førstehjelp og ta imot nødetatene. Husk at de kan komme med flere enheter! Kollegaer må få hjelp raskest mulig. Industrivernet kan gjøre gode handlinger før nødetatene kommer frem. Har de greid det før ambulansen kommer, ja, da har de virkelig fylt rollen som intern beredskapsressurs. Nødetatene er ikke kjent med bedriftene i detalj. De kjenner ikke til bedriftens risikoi detalj og er heller ikke lokalkjent med veiene og bygninger. Men de som leder industrivernet er gode på dette. Dette er viktig! Industrivernet er en ressurs. De yter førstehjelp, får skaffet den hjelpen som trengs og samarbeider med nødetatene, sier Østebø.

HVA ER EN ROS-ANALYSE?

HVA ER EN ROS-ANALYSE?

Foto GettyImages.com

ROS-analyse er en forkortelse for risiko- og sårbarhetsanalyse. ROS-analysen følger risikovurderingsprosessen som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering.


1. PLANLEGGING God planlegging i forbindelse med risikovurderingen vil lette arbeidet og gi bedre kvalitet på analysen.

2. RISIKOANALYSE I en risikoanalyse identifiserer man uønskede hendelser, ser på årsaker, konsekvenser og vurderer sannsynlighet.

3. RISIKOEVALUERING I risikoevalueringen sammenlikner man risikoen man har identifisert med det man anser som akseptabel risiko.


Målet for risiko og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) er å etablere en oppdatert oversikt over risiko, et risikobilde av eget ansvarsområde, vurdere virksomhetens sårbarhet og foreslå hvordan risiko og sårbarhet bør håndteres gjennom eventuelle nye risikoreduserende tiltak. Hensikten er å bidra til tilfredsstillende sikkerhet for virksomheten og dens brukere gjennom målrettet forebygging og beredskap. ROS-analysen skal ligge til grunn for kriseplanverket og valg av øvelsesscenarioer.

BOWTIE MODELLEN:

Sløyfediagrammet får fram tidslinjen i hendelsesforløpet. Det kan være en rekke hendelser både før og etter den uønskede hendelsen som har hovedfokus i analysen. De utløsende hendelsene og følgehendelsene inngår i sårbarhetsvurderingene av systemet og kan avdekke forhold (og mulige tiltak) som indirekte påvirker både sannsynlighet for og konsekvensene av topphendelsen. Usikkerhet vurderes både for angivelse av sannsynlighet og for onsekvensene.
Kilde: Analyser av krisescenarioer 2019. DSB
dsb.no

BEREDSKAPSANALYSE:

I beredskapsanalyser studeres hendelsesforløpet etter at den uønskede hendelsen har inntruffet, med fokus på eventuelle følgehendelser og etablerte eller foreslåtte konsekvensreduserende barrierer.

I forkant av beredskapsanalysen må det foreligge en risikoanalyse som grunnlag for å etablere dimensjonerende ulykkeshendelse.

Både sannsynlighet og konsekvenser må vurderes for å identifisere hva slags hendelse som skal være dimensjonerende for beredskapen.

Kilde: dsb.no

STILL DEG SPØRSMÅLENE:

  • Hva kan skje?
  • Hvordan unngå at noe skjer?
  • Hva skal beskyttes?
  • Hvordan redusere konsekvensene?
  • Hvordan håndtere hendelser?

Kilde: dsb.no

Forberedt på alt

Forberedt på alt

Legebilen i Telemark må være forberedt på alt. Den rykker ut i Telemark ved alvorlig sykdom og ulykker. I bilen er det en anestesilege og spesialtrent ambulansearbeider. Teamet kan føle på ensomheten når de møter på utfordringer langt unna kollegaer på velutstyrte sykehus.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Knut Inge Skoland, avdelingsleder for prehospitale tjenester ved Sykehuset Telemark Foto Sykehuset Telemark

– Legene må snu tankegangen fra å stå inne i en varm og god operasjonsstue med et team på fem til seks medarbeidere, til å være ute i felt. Legene har nok blitt overrasket over hvor alene de står i felt. Legen har riktignok en kollega, ambulansearbeideren. Det er makkeren din. De må bli trygge på hverandre, sier Knut Inge Skoland, avdelingsleder for prehospitale tjenester ved Sykehuset i Telemark.

På sykehusene kan traumeteamet varsles med 13-15 personer som står klare til å ta imot en pasient.

– I felt må ambulansemedarbeiderne våre være forberedt på alt, og kunne alt. De må håndtere det verst tenkelige. Det er mindre rom for å gjøre feil. En slik belastning kjenner man på kroppen, sier Skoland.

Leger og ambulansearbeiderne som jobber som lag i legebilen må trene med andre samarbeidspartnere, og det er blant annet kommunal lege, brann og politi. Rutiner og prosedyrer må sitte, og alle må være trygge på disse.

– Resultatet er at vi har et godt og kraftfullt team som jobber med mindre ressurser, mener Skoland.

SPENNENDE Å FØLE PÅ USIKKERHET

Noen prøver seg i ambulanse yrket, men Ikke alle passer til det, mener Skoland.

– Du må være selvstendig, men også god på å samarbeide, like å ha ansvar, ta raske avgjørelser med lite informasjon, for du il ha færre opplysninger om pasienten enn inne på et sykehus. Det er heller ikke alle du klarer å redde. Du må være såpass rustet at du bearbeider dette og går på jobb igjen, sier Skoland.

Selv om oppgaven kan være krevende, opplevde Sykehuset Telemark at mer enn 60 ambulansearbeidere søkte på seks stillinger på legebilen i Telemark. Den legebemannete akuttbilen kan bistå med avansert diagnosForberedt tikk og behandling.

– Det er mange som vil jobbe på legebilen. Det er svært populært. Noen dager kan det være lite å gjøre, andre ganger er det fullt opp. Du må forberede deg mentalt på å ikke vite hva som møter deg. Alle er forberedt på at de må ut og løse oppdrag, hvilket oppdrag vet de ikke. Ingen dag er lik. Usikkerhetsfaktoren at man ikke vet hva dagen bringer gir spenning. Bilen skal sjekkes om morgenen og klargjøres for å løse mange ulike typer oppdrag, men bortsett fra det er ikke mye rutinepreget over arbeidet, sier Skoland.

FELLES SITUASJONS- FORSTÅELSE

Anestesilegene som jobber i legebilen jobber også på sykehuset. Skoland sier de tar med seg viktig lærdom inn fra arbeidet i felt til sykehuset, noe som er gjør at kollegaene på sykehusene blir mer ressurssterke. Ni av de 25 anestesilegene på Sykehuset Telemark jobber i dag også på legebilen.

– De bidrar til en forståelse av hvordan det er for våre kollegaer å jobbe utenfor sykehuset. Legene i legebilen har ikke en annen anestesilege de kan konferere med om medisiner. Skal de gi mer eller mindre? Da må de stole på seg selv, selv om de står i Arabygdi, tre timer unna sykehus, sier Skoland.

Felles situasjonsforståelse oppnås raskere når legene på sykehuset vet hvordan det er å jobbe i felt, og ambulansemedarbeiderne er også med inn i sykehuset for å oppleve hvilken hverdag legene er vant med.

– Det å kjenne hverandres hverdag og hvilke utfordringer en møter på er utrolig viktig for alle. Vet vi hvor skoen trykker for våre kollegaer eller har gått en mil sammen med dem i deres støvler, for å bruke det bildet, forstår vi hverandre bedre. Dette bidrar til felles situasjonsforståelse og det trenger vi for å jobbe effektivt og redde liv, mener Skoland.

img
Bildet er fra en alvorlig hendelse i Telemark. God samhandling mellom ambulanse, legebil og luftambulanse ga optimal behandling.

Arbeidet med regional beredskap i Vestfold og Telemark:

Regional beredskap:er samarbeid mellom offentlige regionale myndigheter slik som politi, Forsvaret, Sivilforsvaret, næringsliv og frivillige organisasjoner. Regionalt samarbeid skal både forebygge og gi en bedre beredskap. Sentrale virkemidler er å samordne bered- skapsplaner, risiko og sårbarhets-analyser og utveksle kunnskap om hverandres ressurser.

  • Deling av informasjon og kunnskap
  • Utarbeidelse av regional risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkes- ROS) med oppfølgingsplan
  • Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid i plansaker inkludert klimatilpasning
  • Fylkesberedskapsrådet
  • Regionale beredskapsnettverk
  • Samordnet håndtering av uønskede hendelser

Kilde: Statsforvalteren i Vestfold og Telemark


img
Snøskred på Gaustatoppen. – Vi fryktet at minst en var tatt av skredet fordi skispor gikk inn i skredet, men det personen ble gjort rede for etter omfattende søk. Store styrker ble varslet og rykket. Det var god samhandling mellom alle nødetater og frivillige mannskaper.

FAGLEDER INDUSTRIVERN: EN VIKTIG RÅDGIVER

– Ambulansen har et tett og godt samarbeid med industrivernet på Herøya og Rafnes, og med brann- vesenet. Vi kjenner godt til hverandres planer og kompetanse og øver mye sammen. Industrivernet er godt rustet til å takle mye selv. De er profesjonelle og gjør oppgavene sine. Det mest krevende for oss når vi rykker ut på oppdrag er virksomheter som er relativt store, men likevel for små til å ha eget industrivern. Virksomheter uten industrivern, er vår erfaring, har langt mindre kompetanse til å håndtere akutte situasjoner, sier Skoland.

Industrivernene på Herøya og Rafnes holder ofte øvelser der ambulansen deltar.

– Disse stedene har store industrivern og veldig dyktige folk. Hver av de har en egen fagleder industrivern. Vi bruker fagleder industrivern som rådgiver. Ved en alvorlig hendelse har fagleder industrivern rollen som innsatsleder frem til politi og brann overtar. Fagleder indusSnøskred-trivern er en viktig rådgiver for oss på overlevering av det som har skjedd og hvilke farer vi står ovenfor. Vi er avhengig av risikovurderinger som gjøres raskt før vi går inn i en hendelse, sier Skoland.

Dette kan være alt fra hvilke kjøreveier ambulansen bør ta, spesielle utfordringer det må tas hensyn til, hvor mange etasjer et bygg har og hvilken etasje det skal jobbes i til å utstyre nødetatene med nøkler og kart over område.

– Fagleder industrivern gir oss et overblikk på sikkerhetstiltak som er iverksatt. Det kan være gass som er stengt av eller om andre typer stoff lekker eller kan lekke. Overlevering av kunnskap er nødvendig for oss slik at vi får gjort jobben vår, under-streker Skoland.

Skoland mener det er viktig at samarbeidspartnere møtes jevnlig. Beredskapslederen ved Sykehuset Telemark møter i Regionalt beredskapsutvalg som avholdes månedlig. Skoland sier det er viktig at også industrien er representert der.

GOD ØKONOMI

Legebilen koster 5.5 millioner i året og blir brukt halve døgnet, syv dager i uken. Luftambulansen, altså helikopteret, 65 millioner i året. Legebilen og luftambulansen er ikke konkurrenter. Begge trengs, sier Skoland. Men legebilen avlaster luftambulansen med oppdrag og avlaster også mange unødige oppdrag til sykehuset.

Legebilen har eksistert i to år og hatt mer enn 2500 oppdrag. Innlandet, Drammensregionen og Sørlandet har også legebil. Legebilen i Telemark bidrar også inn i Vestfold. Skoland sier legebilen er kjapp å bruke i tettbebygde områder i Bamble, Porsgrunn og Skien. Dessuten er den god når det ikke er flyvær, slik det ofte er i Vest-Telemark.

– Legebilen kan sammenlignes med luftambulansen innholdsmessig, men vi er på hjul og ikke i luften. Den er en liten personbil, uten båre, men den har samme type medisinsk utrustning som luftambulansen, og alt vi trenger for å ivareta kritisk syke pasienter. Vi har smertepumper, respirator, vi kan legge folk i nar kose og intubere de, informerer Skoland.

Bilen har også med seg blod, respirator, overvåkingsutstyr, ultralydapparat, et større utvalg legemidler som brukes til narkose og intensivbehandling.

Legebilen er stasjonert i Skien, og brukes mest i Grenland. Men den kjører også oppover i både Vest- og Øst- Telemark.

– Vi rykker nok ut på flere oppdrag enn det luftambulansen gjør. Det er i seg selv en trygget at vi kan komme i gang med avansert diagnostikk og behandling før pasienten ankommer sykehuset. Legebilen eller akuttbilen som den også heter, kan møte ambulansen dersom det er behov for rask avansert medisinsk behandling, sier Skoland.

img
Anestsioverlege Erlend Berge og ambulansemedarbeider Anita Sørensen med legebilen foran Sykehuset Telemark, Skien.
img
Kjetil Pettersen Kvanaas, ambulansearbeider/sykepleier og Innsatsleder Helse.
img
Her øver anestesioverlege Erlend Berge på urban redning sammen med mannskap fra Skien Brannvesen.

ORDFORKLARINGER

Fagleder industrivern:

FORSKRIFT OM INDUSTRIVERN § 10 KVALIFIKASJONER (…) Fagleder industrivern skal ha god kunnskap om virksomheten og beredskapsplanen og ha kvalifikasjoner for å kunne lede egne innsatspersoner og samarbeide med nødetatene.

Kilde: nso.no

Prehospitalt:

Akuttmedisinske tiltak som settes inn før pasienten kommer til sykehus. (Samhandling i prehospitalt arbeid. Halvor Nordby/ Gyldendal)

Kilde: gyldendal.no

Anestesilege:

Anestesilegen har ansvar for å gi pasienter bedøvelse og smertelindring.

Kilde: utdanning.no

Ivareta mestring og kontroll i stressende situasjoner

Ivareta mestring og kontroll
i stressende situasjoner

Hvordan kan du fungere med stress og fortsette å samarbeide med dine kollegaer i en krevende situasjon? Psykolog og Dr. Psychol Guri Cecilie Bollingmo sier verktøyene for å lykkes må tas i bruk i forkant, og grundig øves inn.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Psykolog og Dr. Psychol Guri Cecilie Bollingmo
Foto Privat

– Akutte stress- eller krisesituasjoner kan utløse både fysiologiske, mentale og emosjonelle reaksjoner. Adrenalinet som utløses hjelper oss å stå i den akutte situasjonen, men utfordringer knyttet til oppmerksomhet, fokus og hukommelse, eller ulike emosjonelle reaksjoner, kan hindre oss i beslutningstaking og utførelsen av nødvendige handlinger, sier Bollingmo.

Vi må med andre ord øve oss på å bruke den aktiveringen våre instinktive reaksjoner som «fight (kamp)» og «flight (flukt)» gir oss, men samtidig sikre at vi ivaretar riktig og effektiv håndtering, understreker hun.

Det å håndtere krisesituasjoner på en god måte vil for de fleste kreve en bevissthet rundt egne reaksjoner, samt kunnskap og trening. Noen har denne bevisstheten gjennom tidligere erfaringer, men de fleste må trene gjennom øvelser. Uansett vil det kreve øvelse og kunnskap å få beredskapsteam og hele beredskapsorganisasjoner til å bli samkjørt, mener Bollingmo.

OPPMERKSOMHET OG HUKOMMELSE

– Når det skjer en kritisk hendelse, der stessnivået øker, kan vi få innsnevret oppmerksomhet. Vi fokuserer på det som er sentralt for oss der og da, og kan gå glipp av annen viktig informasjon. Vi får gjerne det som kalles «tunnelsyn» (se faktaboks). Vi evner ikke å tenke klart og se alt som skjer rundt oss. Vi kan også få endret tidsopplevelse, ved at vi mister oversikt over faktisk medgått tid. Tiden kan oppleves å gå både saktere eller raskere enn den reelt gjør. Vi kan også bli mindre kreative og mer rigide, sier Bollingmo.

Korttidshukommelsen, eller arbeidshukommelsen (se faktaboks) som den også kalles, er begrenset. I en stressituasjon kan evnen til å benytte strategier for å få informasjon over i langtidshukommelsen bli svekket, da spesielt nøytral informasjon. Selv om informasjon er overført til langtidshukommelsen vil det være av betydning hvor mye tid som har medgått fra innkoding av informasjon til gjenhenting av informasjonen (se faktaboks), samt at hukommelsen er sårbar for påvirkning for ny informasjon, eller andre påvirkningskilder. Dette er faktorer som påvirker hvor presist en klarer å gjenfortelle og gjenkalle informasjon fra en situasjon eller en hendelse.


KAMP ELLER FLUKT
MERKBARE EFFEKTER
  • Utvidete pupiller
  • Munntørrhet
  • Stram nakke- og skuldermuskulator
  • Økt frekvens
  • Brystsmerter
  • Økt svette
  • Spente muskler
  • Rask respirasjon og hyperventiliasjonn
  • Økt oksygenbehov for musklene
SKJULTE EFFEKTER
  • Økt konsentrasjon og fokus
  • Økt frigjøring av adrenalin
  • Økt blodtrykk
  • Glukose frigjøres fra leveren
  • Nedsatt aktivitet i fordøyelsen
  • Nedsatt aktivitet i fordøyelsen
FØR LOGG

Under håndtering av en krise er det som regel mye informasjon og mange ting som skjer parallelt. Dette er typiske situasjoner hvor hva vi husker, og presisjonen av det vi husker blir stilt på prøve. Uansett hvor god hukommelse en i utgangspunktet har, anbefaler Bollingmo at det brukes logg og tavle kriseledelse. Det vil kunne fungere som et «eksternt arbeidsminne» som bidrar til oversikt, og kontroll på hva som har blitt gjort, hvor og når. Det kommer også til nytte når hendelser i etterkant granskes.

VÆR ET LAG

I tillegg vil det å jobbe i team, som har øvd og trent sammen, bidra til mer strukturert og effektiv håndtering. En i teamet kan få inn ulike synspunkter fra de ulike medlemmene og unngå en fastlåst forståelse eller håndtering av situasjonen.

Det at hele beredskapsorganisasjonen jobber etter samme metodikk gir også bedre mulighet for en omforent forståelse av situasjonen, hva den kan medføre av konsekvenser. Dette gir et grunnlag for hvordan man best kan håndtere situasjonen, uttaler Bollingmo.

– Det gjelder med andre ord å ha trent så godt at vi vet hva vi skal gjøre i en kritisk situasjon. Innen beredskap og krisehåndtering trener vi blant med en metode «proaktiv metodikk» som innebærer at man jobber systematisk og proaktivt i team, slik at man i større grad unngår de individuelle begrensningene akutt stressbelastning kan medføre, sier Bollingmo.

Man trener på å se potensiale, det vil si se hva kan verste fall konsekvensen være ved en gitt hendelse. Ut i fra verste fall (worst case) forståelsen, etableres en enighet hva som bør prioriteres og hvilke tiltak som bør iverksettes. Teamene har møter med jevne mellomrom slik at man får effektive gjennomganger der en sikrer at håndteringen er god, ved at tiltak blir gjennomført som planlagt, og at man fortsatt har en felles forståelse av situasjonen og utviklingen av hendelsen. Innholdet i møtene systematiseres gjennom bruk av tavler og logg i teamene slik at man kompenserer for blant annet redusert arbeidshukommelse og innsnevret oppmerksomhet, sier Bollingmo.

Det å trene sammen medfører også at en blir kjent med egne reaksjoner på stress, både fysiologisk, mentalt og emosjonelt. Teamet får trent på å samkjøre seg slik at man over tid evner å utføre denne type håndtering og beslutninger på en rolig måte. En rolig atmosfære i kriseteamet vil medføre mindre stressreaksjoner, og en har dermed rom for raskere og mer robust beslutningstaking.


GODE RÅD FRA BOLLINGMO:

  • Tren grunnleggende og ofte
  • Arranger små og over- kommelige øvelser
  • Bygg kompetanse gjennom å øve
  • Finn ut hvordan du reagerer på stress
  • Finn ut hvordan dine kollegaer reagerer på stress
  • Ansatte må kjenne egen organisasjon
  • Bygg forståelse og åpenhet
  • Skap samhold i laget
  • Skap trygghet og mestring
  • Tren lagene på tvers av organisasjonen
  • Jobb systematisk for å beholde ro og kontroll
  • Oppdater beredskaps- planverk
  • Lage gode prosedyrer

Faktorer som kan påvirke krisehåndtering:
  • Opplevd kontroll og mestring
  • Informasjon og ressurser
  • Sult
  • Søvn
  • Erfaring/ Kompetanse
  • Personlig sårbarhet (tidligere traumer)
  • Situasjonens intensitet og varighet
  • Psykologisk nærhet (familie/bekjente)
  • Tap av grunnleggende verdier (hjem/arbeid/identitet) sosial støtte
Verktøy som kan bidra til bedre håndtering:

Gjennom øvelser og trening lærer man å benytte verktøy som kan fungere som et eksternt arbeidsminne, bidra til bedre beslutninger og redusere stress, og ved håndtering av situasjoner vil det være sentralt å benytte:

  • Planverk
  • Metodikk
  • Logg
  • Visuelle fremstillinger

Trening og øvelser i metodikk for krise- håndtering bidrar til:

Bedre evne til å jobbe syste- matisk på tvers at ulike scenarier og situasjoner. Dette skaper teamforståelse og åpenhet (dersom man begynner i det små og bygger mestring og kompetanse på en trygg måte) Større bevissthet rundt kommunikasjonsform, og effekten det har i teamet.

Kilde: Psykolog og Dr. Psychol Guri Bollingmo

Faktorer som kan påvirke krisehåndtering:

Hvor mye stress tåler jeg? Hvor mye stress tåler mine medarbeidere? Dersom et team, som innen industrivernet skal i innsats, er det viktig at medlemmene vet hvordan de selv og deres kollegaer reagerer.

Det er mange faktorer som påvirker vår håndtering. Opplevd mestring og kontroll i situasjonen er noe av det viktigste, og det oppnår man gjennom beredskapsøvelser. Gjennom øvelser vil en også ha mulighet til å identifisere om det er personer som er spesielt godt egnet i ulike roller, eller om det er noen som ikke bør være en del av en for eksempel en innsatsgruppe på 1. linje. Andre faktorer som søvn, pågående eller tidligere livspå- kjenninger, eller om den aktuelle hendelsen omfatter noen en selv står nær, vil påvirke hvordan man fungerer i den aktuelle situasjonen. Dersom man har mulighet vil det være viktig å se på hvem som skal håndtere den aktuelle hendelsen. Det å ha trente medarbeidere der ikke bare en person kan fylle en rolle eller funksjon vil bidra til en fleksibilitet, både ved mulighet for avlastning under en håndtering, men også at en få satt inn rett person i gitte hendelser.

PLANLEGG FOR KRISEN

– Det må systematisk trening til, og det må bygges kompetanse for å håndtere verste falls scenario. Det kreves øvelse i det å opprettholde et riktig situasjonsbilde, og sette inn tiltak basert på potensiale den aktuelle situasjonen kan ha for liv og helse, miljø, materiell og omdømme, både på kort og på lang sikt. Dette fremfor å sette inn tiltak basert på hvordan det ser ut akkurat her og nå. Hvilket fokus og hvilke tiltak en skal iverksette vil avhenge av hvilket nivå i beredskapsorganisasjonen en jobber innen, sier Bollingmo.

Hun understreker at både den enkelte, de ulike teamene og beredskapsorganisasjonen som helhet må øve på sine roller og funksjoner for å bli trygge, kunne jobbe effektivt, og unngå misforståelser og rot.


Tunnelsyn:

i medisinsk sammenheng at øyets/øynenes synsfelt er sterkt innsnevret, slik at øyet eller personen bare registrerer synsinntrykk som stammer fra en mindre sone rundt det objektet som det fokuseres på. Forutsatt at øyet/ øynene har normalt skarpsyn (visus), vil synsinntrykk fra denne sonen oppfattes helt skarpt og nøyaktig.

Korttidshukommelse:

nødvendig for den videre forståelse og bearbeiding av inntrykk. Korttidshukommelsen (short time memory, STM) er svært begrenset både i tid og omfang. Eksempelvis vil informasjon vi hører i ett øyeblikk (et telefonnummer) forsvinne om vi ikke holder det i minnet

Arbeidshukommelse:

er den delen av hukommelsen som er ansvarlig for midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon, slik at læring, forståelse, tenkning, og mer varig hukommelse kan finne sted.

Begrepet ble introdusert av den britiske psykologen Alan Baddeley i 1970-årene som en utvidelse av og erstatning for begrepet korttidshukommelse. Arbeidshukommelsen antas å bestå av flere undersystemer som gjør det mulig å behandle henholdsvis visuelt og verbalt materiale, og forutsetter også en styringsmekanisme for disse prosessene.

Langtidshukommelse:

betegner bevaring av minner og kunnskaper over tid.

Forskere antar at minner og kunnskaper som er bevart i langtidshukommelsen normalt lagres mer eller mindre permanent, gjerne livet ut.

Langtidshukommelsen har tre hovedformer:
  • Personlige minner, såkalt episodisk hukommelse
  • Kunnskaper om verden, kalt semantisk hukommelse
  • Ferdigheter vi har lært oss, prosedyrielt minne

Langtidshukommelsen krever forutgående bearbeiding i korttidshukommelsen og arbeidsminnet.

Ervervelse/ innkoding:

Hva man husker på et senere tidspunkt vil i stor grad være bestemt av hva som foregår i ervervelses-/ innkodingsfasen: Hva man er oppmerksom på, og hvordan inntrykkene tolkes, kategoriseres, organiseres og repeteres.

Gjenhenting:

Gjenhenting av lagret informasjon i hukommelsen kan enten skje ved gjenkjenning (f.eks kjenne igjen og krysse av på ut i fra alternativer), eller ved gjenkalling. Ved gjenkalling skal man produsere svaret selv. Ved gjenhenting av informasjon vil det være av betydning om det finnes holdepunkter i situasjonen som assosieres til det man skal huske.

Kilde: Store medisinske leksikon



SKAP TRYGGHET

Den ene storøvelsen en gang i året, med «kuler og krutt», der alle skal involveres, fører ofte til at folk går i knestående og blir usikre og redde, dersom de ulike teamene på de ulike nivåene ikke har gjennomgått egne øvelser. Ikke begynn med de store øvelsene, begynn heller smått og grunnleggende, anbefaler Bollingmo.

Arranger diskusjonsøvelser, og bli trygg på hverandre. Enkle skrivebordsøvelser kartlegger om de involverte greier å beholde roen, hvordan man snakker sammen og hvordan man fungerer som et lag. Trygghet og kompetanse bygges i en organisasjon når man over tid øver sammen.

– Folk må få tro på å trene, og erfare egen mestring i en stressituasjon. Får de det, jobber de fleste godt og effektivt også i stressituasjoner, som krisehåndtering, sier Bollingmo.

BRUK BEREDSKAPSPLANEN

Hun mener det har blitt mer oppmerksomhet på beredskap gjennom de senere tiårene. Det er samtidig langt fra alle virksomheter som jobber systematisk med å forberede seg på kriser. Bollingmo sier en del synes det er dyrt og tidkrevende å etablere planverk, utvikle en beredskapsorganisasjon og øve. Men det har for enkelte vært en dyrekjøpt erfaring å ikke ha dette på plass.

– For å være mentalt forberedt; bli kjent med hverandre gjennom øvelser, bruk verktøy aktivt, bruk beredskapsplanverket aktivt i øvelsene, evaluer og revider. Bli kjent med egne ressurser og begrensninger, ygg sten på sten – det skaper mestring, kompetanse og trygghet som gjør deg og beredskapsorganisasjonen forberedt til å håndtere krisen, avslutter Bollingmo.

FAKTA:

  • Frys (Freeze)
  • Sloss (Fight)
  • Flukt (Flight)

Kilde: Walter Bradford Cannon henviste til nødvendigheten for å flykte eller kjempe i dyreverden "the necessities of fighting or flight" i førsteutgaven. 'Bodily Changes in Pain, Hunger, Fear and Rage (1915), p. 211. Senere har den blitt utvidet til å gjelde flere andre typer for menneskelige reaksjoner.

Vil følge opp næringene med flest dødsulykker

Vil følge opp næringene
med flest dødsulykker

– Antall arbeidsskadedødsfall de siste årene har vært på et historisk lavt nivå, men nå ser vi dessverre en tendens til at det øker, sier Trude Vollheim direktør i Arbeidstilsynet.
Tekst Arbeidstilsynet
Bilde Trude Vollheim direktør i Arbeidstilsynet Foto Arbeidstilsynet

Foreløpige tall fra Arbeidstilsynet viser 31 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i 2021, fordelt på 30 ulykker. Til sammen- ligning ble det i 2020 registrert 28 arbeidsskadedødsfall, mens gjennomsnittet for femårs perioden 2016–2020 er 27 arbeidsskadedødsfall per år. For tiårsperioden 2011–2020 er gjennomsnittet 35 arbeidsskadedødsfall per år.

– Alvorlige ulykker på arbeidsplassen kan og skal forebygges. Det systematiske arbeidsmiljøarbeidet er en sentral forutsetning for å lykkes med dette. Det skal være trygt å gå på jobb.

ANALYSERER ÅRSAKEN TIL ULYKKER

– Arbeidstilsynet har prioritert forebygging og oppfølging av arbeidsulykker i mange år, og prioriterer oppfølging av de næringene som har flest ulykker. Dette vil vi fortsette med, sier Vollheim.

Hun understreker at Arbeidstilsynet analyserer ulike type ulykker og årsaker til ulykker.

– Denne kunnskapen bruker vi som grunnlag for våre prioriteringer, både når det gjelder tilsynsaktiviteten, i veiledningsarbeidet og for å utvikle regelverket. Arbeidstilsynet følger også opp mange tips om farlig arbeidsutførelse, uttaler Vollheim.

Arbeidstilsynet samarbeider i noe grad med relevante bransjer for å utvikle god praksis for arbeids- oppgaver med stor risiko for ulykker, informerer hun.

Antall arbeidsskadedødsfall 2012-2021

Antall arbeidsskadedødsfall fordelt på ulykkestype

FIRE NÆRINGER PEKER SEG UT

Også i 2021 melder Arbeidstilsynet at det er de fire næringene som historisk sett peker seg ut med flest arbeidsskadedødsfall som topper statistikken.

Det gjelder:

  • Bygge- og anleggs virksomhet 9 dødsfall
  • Transport og lagring (7 dødsfall)
  • Industri (6 dødsfall)
  • Jordbruk (5 dødsfall)

27 av 31 arbeidsskadedødsfall skjedde i disse næringene i fjor.

TRANSPORT OG LAGRING

Det var syv arbeidsskadedødsfall i den landbaserte transportnæringen i 2021. Dette er samme antall som i 2020, og to flere enn i 2019. Seks av de syv ulykkene var trafikkulykker, mens én arbeidstaker omkom som følge av å bli klemt under et kjøretøy. Tre av de syv omkomne i næringen var utenlandske arbeidstakere.

INDUSTRINÆRINGEN

I industrinæringen omkom seks arbeidstakere i 2021, som er det høyeste antallet siden 2017, hvor også seks arbeidstakere omkom. Til sammenligning omkom to og tre arbeidstakere i næringen i henholdsvis 2020 og 2019.

De seks omkomne arbeidstakerne er jevnt fordelt i ulike deler av næringen, med tre innen metallindustrien, én innen næringsmiddelindustrien, én innen papirindustrien og én innen produksjon av maskiner og utstyr. Én av de omkomne i næringen var utenlandsk arbeidstaker.

MER STATISTIKK OM ARBEIDSSKADEDØDSFALL:

arbeidstilsynet.no

Industrien må lære av hendelsene og dele erfaringer

Industrien må lære av
hendelsene og dele erfaringer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ser med uro på økningen i antall dødsulykker i industrien og mener det er viktig at industrien søker å lære av disse hendelsene og deler erfaringene med andre.
Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Bilde Johan Marius Ly, avdelingsdirektør Forebygging og sikkerhet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Foto DSB Illustrasjon: iStock

– Oppfølging og læring av ulykker er viktig i det forebyggende arbeidet og må være på dagsorden hos både virksomheter og myndigheter i arbeidet for å forhindre store ulykker, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Et av temaene våre for tilsyn i 2022 er nettopp oppfølging av uhell og ulykker, understreker Ly.

– Vi skal kontrollere hvordan virksomhetene følger opp kravene til varsling og rapportering ved uhell og hvordan uhell følges opp internt i virksomheten, uttaler Ly.

Ly understreker at pandemien har ført til at direktoratet har utviklet og gjennomført tilsyn også på andre måter enn de tradisjonelle stedlige tilsynene.

– Vi vil fortsette med å utvikle nye metoder for å effektivisere tilsynene våre, informerer Ly.

VIL AT FLERE RAPPORTERER ULYKKER

Ikke bare har antallet dødsulykker økt, også uhell har det. Fra 2020 til 2021 økte antall innrapporterte uhell med cirka 50 prosent innen flere områder. Brit Skadberg, som er seksjonssjef i kjemikaliesikkerhet i DSB, mener årsaken til økningen kan være at DSB de siste par årene har jobbet med å få virksomhetene til å bli flinkere til å rapportere inn hendelser.

– Vi antar at det er mørketall og jobber aktivt for å få industrien til å rapportere ulykker. Virksomhetene har rapporteringsplikt. Det er viktig å få frem tallene. Tallene skal brukes til å kunne analysere trender og formidle læring tilbake til bransjene.

Det kan likevel ikke utelukkes at noe av økningen er reell, sier Skadberg.

Skadberg tror at de alvorligste uhellene fanges opp og sier at DSB har i 2021 aktivt fulgt opp flere av disse. Formålet med oppfølgingen er å sikre at det blir iverksatt tiltak for å forhindre gjentagelse og at både bransjer og DSB tar læringen inn i det forebyggende arbeidet.

FØLGER OPP UHELL

DSB gjennomførte ti hendelsesbaserte tilsyn i 2021, mot ett i 2020, med uhell hvor liv kunne gått tapt. Uhellsoppfølging er tema for tilsyn 2022.

Innen farlig stoff, eksplosiver og farlig gods har DSB i 2021 fulgt opp 117 uhell, stanset åtte virksomheter etter alvorlige uhell og politianmeldt tre virksomheter.

DEL MED HVERANDRE

– Virksomhetene må ta læring av egne uhell. Det betyr at de i etterkant må evaluere hva som har skjedd og hvorfor det kunne skje, det vil si hvilke barrierer som sviktet. Virksomheten må også dele læringen med andre virksomheter på relevante samarbeidsarenaer, sier Skadberg.

HVORDAN SKAL DET GJØRES?

– Virksomhetene deltar gjerne i ulike bransjeforeninger og samarbeid for sikkerhet Storulykkeforskriften stiller også krav til deling av hendelser mellom virksomhetene. Det er viktig å følge med på hva som skjer i lignende virksomheter og bransjer, nasjonalt og internasjonalt, for å trekke lærdom av dette for egen virksomhet, sier Skadberg.


Tema for DSB tilsyn i 2022

Tema for DSB tilsyn i 2022


Oppfølging av uhell og ulykker er årets tema. DSB skal kontrollere hvordan virksomhetene følger opp kravene til varsling og rapportering ved uhell og hvordan uhell følges opp internt i virksomheten. Følgende bestemmelser i regelverkene er utgangspunkt for kontrollen:

  • Forskrift om håndtering av farlig stoff § 20
  • Forskrift om landtransport av farlig gods § 6
  • Eksplosivforskriften § 15
TILSYN MED STORULYKKEVIRKSOMHETER

DSBs tilsyn med storulykkevirksomheter er koordinert med Miljødirektoratet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Til sammen er det planlagt tilsyn med cirka 80 virksomheter som er omfattet av storulykkeforskriften. DSB skal gjennomføre 26 av disse tilsynene.

I årets tilsyn kontrollerer storulykke- myndighetene lukking av tidligere avvik og hvordan virksomhetene følger opp storulykkeforskriftens krav til oppfølging av storulykker, ulykkeshendelser og tilløp til ulykkeshendelser, aktuelle bestemmelser:

  • storulykkeforskriften § 4 vedlegg III nr. 6.1 og 6.2
  • storulykkeforskriften § 13

Oppfølging og læring av ulykker er viktig i det forebyggende arbeidet og må være på dagsorden hos virksomheter og myndigheter i arbeidet for å forhindre storulykker. Myndighetene vil i tilsynet spesielt sjekke at virksomheten har system for:

  • intern og ekstern rapportering av storulykker og nestenulykker og er dette beskrevet i prosedyrer og instrukser og,
  • gransking og oppfølging av hendelser, også med bakgrunn i erfaringer fra tidligere hendelser og er dette beskrevet i prosedyrer og instrukser.

De ulike myndighetene vil også kontrollere temaet ut fra krav i eget fagregelverk.

BRANNVESENETS TILSYNS- AKSJON MED FARLIG STOFF OG EKSPLOSIVER

Kommunen er sammen med DSB tilsynsmyndighet etter forskrift om håndtering av farlig stoff. Det er brannvesenet som utfører tilsyn på vegne av kommunen. DSB har siden 2012 lagt til rette for årlige tilsynsaksjoner med farlig stoff som brannvesenet har gjennomført.

I 2022 er tema for tilsynsaksjonen kuldeanlegg med ammoniakk. Hensikten med tilsynsaksjonen er å sikre at farlig stoff håndteres forsvarlig, og at utstyr og anlegg er i sikkerhets- messig god stand for å forebygge uønskede hendelser.

I tillegg vil det også legges til rette for tilsyn med eksplosiver for et utvalg av brannvesen.

Antall tilsyn som gjennomføres i løpet av en slik tilsynsaksjon varierer fra år til år og avhenger av hvilke anleggsenheter det føres tilsyn med. Basert på tall fra de siste årenes aksjoner antar DSB at det vil gjennomføres i størrelsesorden 200 tilsyn med anlegg med farlig stoff i løpet av årets tilsynsaksjon.

OPPFØLGINGSTILSYN OG TILSYN ETTER UHELL OG ULYKKER

I tillegg til den fastsatte tilsyns- planen gjennomfører DSB hvert år flere dokumenttilsyn med virksomheter og personer som håndterer eksplosiver. Disse tilsynene gjennom- føres fortløpende på bakgrunn av opplysninger som kommer frem i saksbehandlingen eller på annen måte gis til DSB.

Tilsvarende gjennomføres det årlig flere tilsyn i forbindelse med opp- følging av uhell og ulykker samt bekymringsmeldinger knyttet til håndtering av farlig stoff, eksplosiver og i forbindelse med transport av farlig gods.

TILSYNSAKTIVITETEN 2022:

dsb.no

DSBS TILSYNSOMRÅDER FOR 2022:

Farlige stoffer og storulykke- virksomheter: dsb.no

HENDELSESSTATISTIKK 2021:

dsb.no

VELKOMMEN

VELKOMMEN

Kjell Buer Berntzen, seniorrådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.
Foto Privat
Svenn Willy Gjerde, seniorrådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Nye rådgivere i Næringslivets sikkerhets- organisasjon
Tekst Karoline K. Åbyholm,
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Kjell Buer Berntzen

Kjell Buer Berntzen begynner i Næringslivets sikkerhet-sorganisasjon nærmere sommeren.

Han kommer fra Avinor - Oslo Lufthavns Område fly- idedrift. Her har han ulike ansvarsområder innen både brannforebygging og beredskap. Berntzen har erfaring fra lokalt brannvesen og Avinors avdeling for brann og redning. Han har de siste årene deltatt i et prosjekt som skal etablere og utvikle bruk av simulator i øving og trening av beredskapen i Avinor. Simulatorprosjektet er primært rettet mot innsatspersonell på taktisk nivå både av personell og ledelse. Berntzen holder også operative kurs som instruktør og er kursleder for Avinor innen brann og redningstjeneste på forskjellige kurssteder og lufthavner i Norge.

Berntzen har i de senere år gjennomført en bachelorgrad innen beredskap og krisehåndtering ved Høg- skolen i Innlandet. Hans motivasjon for studiet var å få en bredere kompetanse innen samfunnssikkerhet og krisehåndtering i Norge.

– Jeg ser frem til nye og spennende utfordringer samt lære mer om krisehåndtering og beredskap fra et nytt perspektiv. Industrien innehar en rekke kritiske funksjoner som skal fungere under alle omstendigheter, og hvor egenbeskyttelse er helt nødvendig for å opprettholde virksomhetenes driftsstabilitet og konkurranseevne, sier Kjell Berntzen.

Svenn Willy Gjerde

Svenn Willy Gjerde er ansatt som seniorrådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fra 14. februar med ansvar for Rogaland. Han kommer fra Proactima AS hvor han har jobbet som konsulent. Tidligere har han jobbet som helse-, miljø- og sikkerhetspesialist i Baker Hughes og som politibetjent.

– Beredskap og sikkerhet er områder jeg brenner for. Som rådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon er jeg i en unik posisjon til å kunne drive arbeid rettet mot utvikling av beredskap og sikkerhet i samfunnet. Dette er for meg svært motiverende, sier Gjerde.

Tidligere har Gjerde jobbet med å etablere, iverksette og vedlikeholde HMS-systemer. Han har erfaring med operasjonell HMS og etablering av HMS-kultur i organisasjoner samt kompetanse innen industrivern og strålevern. Av utdannelse har han en bachelorgrad fra Politihøgskolen i Oslo og tar for tiden en master i risikostyring og sikkerhetsledelse ved Universitet i Stavanger.

– Det å få jobbe med utvikling av beredskap og sikkerhet i samarbeid med industri på tvers av bransjer, myndigheter og nødetater er noe av det jeg ser mest frem til. I tillegg gleder jeg meg til å treffe alle de flotte menneskene der ute som gjør industrivernet til en viktig beredskapsressurs i samfunnet. Siden jeg har erfaring som industrivernleder i en virksomhet innenfor oljeservicenæringen, vet jeg en del om «hvor skoen trykker» og hvilke utfordringer og muligheter man kan støte på i etablering og drift av industrivernet, sier Gjerde.

NSOs kurs

NSOs kurs

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilbyr kurs innenfor industrivernforskriften, øvelsesplanlegging, simulert katastrofe (SIMKAT ®) og førstehjelp.

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon, se våre nettsider: www.nso.no

Industrivernforskriften

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med oppgaver i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende kvalifikasjoner gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene».
DATO TID STED
10. - 11. mai 2022 Kl. 09:00-15:00 dag 1
Kl. 08:30-15:00 dag 2.
Scandic Lillestrøm, Lillestrøm
15. - 16. juni 2022 Kl. 09:00-17:00 dag 1
Kl. 08:30-15:00 dag 2
Scandic Nidelven, Trondheim
7. - 8. september 2022 Kl. 09:00-17:00 dag 1
Kl. 08:30-15:00 dag 2
Thon Hotel Maritim, Stavanger
26. - 27. oktober Kl. 09:00-17:00 dag 1
Kl. 08:30-15:00 dag 2
Scandic Lillestrøm, Lillestrøm
23. - 24. november 2022 Kl. 09:00-17:00 dag 1
Kl. 08:30-15:00 dag 2-
Hotel Norge, Bergen

SIMKAT®

SIMKAT® er et praktisk rettet kurs som gir
  • kompetanse til å organisere en redningsstab
  • trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested
  • øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab
Kurset er lagt opp slik at deltakerne får mye trening i å samhandle med nødetatene.
DATO TID STED
3. - 5. mai 2022 Fulltegnet Thon Hotel Vettre, Asker
18. - 20. oktober 2022 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker
15. - 17. november 2022 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker

Kurs i øvelsesplanlegging

Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere. Å planlegge og gjennomføre gode øvelser er en kunst i seg selv og krever derfor opplæring. I dette kurset vil du få innsikt i og erfaring med planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike øvelsesformer. Kurset arrangeres av DSBs Kurssenter i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo. Les mer og meld deg på: www.dsb.no
DATO TID STED
20. - 22. april 2022 Hele dagen Digitalt
24. - 25. mai 2022 Hele dagen Digitalt

Intensivgrunnkurs i risiko- og sårbarhetsanalyse

Kurset gir deg en innføring i planlegging og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser for å bedre motstå uønskede hendelser i din virksomhet. Kurset holdes i DSBs Kurssenter i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo. Les mer og meld deg på: www.dsb.no
DATO TID STED
19. - 20. mai 2022 Hele dagen Digitalt
Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål til kursene våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: kurs@nso.no

www.nso.no
Finn ditt nettverk

Finn ditt nettverk

Industrivernledere samler seg i nettverk. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon gir deg oversikten over ditt nærmeste nettverk.
Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto iStock

Industrivernnettverk Troms, fra Skjervøy i nord til Grovfjord i sør

Leder er Harald Brenna industrivernleder ved Nortura Målselv og nestkommanderende Geir Nergård industrivernleder ved Finnfjord AS

Industrivernnettverk Trøndelag i Rørosregionen

Leder Kjell Thore Magnussen industrivernleder ved Røros Dører og Vinduer AS – Vi ønsker et møte før sommeren 2022. Det har vært litt rolig med aktiviteten her en stund nå, sier Magnussen.

Trøndelagsnettverket for industrivern

Steinar Moe, industrivernleder ved Nortura, Malvik deler på lederjobben for forumet sammen med John Anders Lillemark ved Nortura Steinkjer.

Industrivernnettverket i Bømlo

Leder har vært Silje Alvsvåg som nå går over i ny stilling for Compliance og skal ha ansvar for kvalitet og HMS ved Bremnes Seashore AS. Karina Marie Børnes er operativ industrivern-leder. Administrativ industrivernleder vil komme i ny HMS-sjef. Hvem som leder nettverket er ikke avklart.

Industrivernnettverk for Øygarden.

Leder Daniel Ayala Høydal, industrivernleder ved Coast Center Base AS
– Vi er aktive og har 2-3 møter i året. Nettverket består i dag av 8 industriforetak av det jeg tror er totalt 9-10 IV-pliktige i kommunen vår. For øyeblikket har vi ikke noen store felles saker som pågår, men vi har noen felles innkjøp vi som vi ser på og forsøker å få til en mer formell avtale med lokalt brannvesen og kommune ved utrykning utenfor vårt virkeområde. (tilsvarende som Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS), sier Høydal.

Industrivernnettverket i Osterøy

– Lerøy Fossen AS, K Lerøy Metallindustri AS, Tysse Mek Verksted AS, Gunnebo Anja Industrier AS og Mjøs Metallvarefabrikk AS er sammen i nettverket. Jon Anders Kleppe industrivernleder ved Lerøy Fossen AS arrangerte et møte 31. mars i år.
– Det var første møtet i nettverket siden 2019. Vi pleier å samles og snakke om hvilke øvelser vi har hatt, dele erfaringer vi har gjort oss. Industrivernet på Lerøy Fossen AS har oppgradert det meste av utstyret i løpet av de to siste årene. Vi fortalte om hvorfor vi gjorde det og hvordan vi gikk frem for å finne ut hva slags utstyr vi hadde behov for. Virksomhetene i nettverket har forskjellig utstyr på bedriftene og ulike behov, så det diskuterte vi og. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon ved Iren Strømstad var med på møtet og snakket om oppdateringene i forskriften. Det var veldig viktig. Jeg har vært med på to nettverksmøter før pandemien og det betyr mye å treffes og snakke sammen, sier Kleppe.

Industrivernlederforum Buskerud.

Rune Haugholmen, ny industrivernleder ved Kongsberg Teknologipark AS kaller inn til et møte i løpet av 2022.

Industrivernnettverket i Vestland, Nordfjord.

Kjell Aske, tidligere industrivernleder ved Mona Vekst, innkalte til den siste samlingen. Det er nå uklart hvem som kaller inn til neste møte.


Industrivernnettverkene i Risavika i Rogaland. I Risavika er det flere industrivernnettverk.

– Utfordringer kan ofte løses bedre hvis det er flere som samarbeider. NSO har i mange år snakket varmt om nettverk og oppfordret til lokale/regionale møteplasser for industrivern. Derfor har vi oppdatert nettverksoversikten. Mangler ditt nettverk, eller blir du inspirert og starter et i eget område – gi oss beskjed. NSO kommer gjerne innom nettverksmøter for å orientere om endringer eller for å snakke om temaer dere ønsker informasjon om. Ikke minst vil vi høre hva dere tenker om regelverket og våre tilsyn.

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.
Finn ditt nettverk

Industrivern-
konferansen 2022

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Bilde Industrivernkonferansen 2021 Foto Karoline K. Åbyholm / Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og iStock.com


– Det blir hybrid Industrivernkonferanse i år

Arbeidet med årets konferanse er i gang.

Etter en hektisk gjennomføring av Industrivernkonferansen 2021 er Næringslivets sikkerhetsorganisasjon i gang med å planlegge årets konferanse 6.–7. desember 2022.

– På grunn av en stadig økende smittetrend på tampen av fjoråret bestemte vi oss fire dager før konferansestart for å kjøre en hybrid- variant av konferansen med mulig- heter for å delta digitalt. Det ble hektisk, men vi klarte å snu oss rundt, sier direktør i NSO, Knut Oscar Gilje, og legger til at tilbakemeldingene fra deltakerne har vært gode.

– Over 80 prosent av stedlige og digitale deltakerne gir hele Industrivernkonferansen 2021 terningkast 5 eller 6, så det er vi godt fornøyd med.

På Industrivernkonferansen 2021 var halvparten av deltakerne til stede i salen mens halvparten valgte å følge konferansen digitalt.
– FOREDRAGENE ER BÆREBJELKEN

Nå starter arbeidet med konferansen 2022 som blir arrangert tirsdag 6. til onsdag 7. desember 2022 på Thon Hotell Arena, Lillestrøm.

Det er mye som skal på plass; et faglig interessant program, en relevant utstilling og å legge til rette for gode og sosiale møtepunkter for industriver- nere som ønsker å lære av hverandres erfaringer.

– I tillegg til å gå gjennom deltakernes tilbakemeldinger har vi hatt flere interne evalueringer, og kommet frem til punkter vi kommer til å forbedre eller gjøre noen endringer på i år. Når vi planlegger konferansen ønsket vi at foredragene skal være den faglige bærebjelken. Målet vårt er å nå ut til flest mulig industrivern- og beredskapsinteresserte, så en hybrid-løsning med mulighet for å delta enten stedlig eller digitalt vil være aktuelt også for årets konferanse. Hvis det er noen som har innspill eller ønsker til programmet eller utstillingen er de velkomne til å kontakte oss i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, oppfordrer Gilje.

1.295 innsatser i 2021

1.295 innsatser
i 2021

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Foto Kongsberg Teknologipark AS.

Bildet viser en sam- øvelse for industri- vernet, vakta og ambulansen. Tema var klemskade. Kongsberg Teknologipark AS har mange store kjøretøy i parken og med 5700 ansatte så er det alltid en risiko for personskade og i dette tilfelle klemskade. Industri- vernet har løfteputer som kan løfte 10-12 tonn. Ambulansen fikk med seg anestesilegen fra luftambulansen og vi simulerte at luftambulansen kom. Da måtte vi øve på landingsplass for luftambulansen og sørget for at også anestesilegen også fikk øvd på sine oppgaver, sier Rune Haugholmen, industrivernleder i Kongsberg Teknologipark AS.

I fjor ble industrivernet kalt ut 1.295 ganger, en liten økning fra 2020 hvor industrivernet var i innsats 1.253 ganger. Tre av fire innsatser bidro til å redusere konsekvensene av hendelsene.

Innsatsene fordelte seg på 373 ulike virksomheter. Dette kommer frem av den årlige industrivernrapporten som virksomhetene sender inn til Næringslivets sikkerhetsorganisajon i starten av året.

Virksomhetene meldte at industrivernets innsats var konsekvens- reduserende i 977 av tilfellene, noe som tilsvarer 75 prosent.

– Vi ser at antall innsatser de siste årene ligger på et nokså høyt nivå, sier direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Knut Oscar Gilje.

Dette betyr at det er et industrivern i aktivitet godt over tre ganger per dag gjennom året.

– Det at tre av fire innsatser blir ra- pportert som konsekvensreduserende viser at industrivern i Norge virkelig bidrar til å redde liv og arbeidsplasser. Dette nivået holder seg rimelig stabilt over årene, så det er all grunn til å gi honnør og en stor takk til alle som deltar i denne effektive egenberedskapsordningen, sier Gilje.

adv-Til deg som har vært
image